Forskere ved Islands meteorologiske institutt og Universitetet i Island undersøker hvordan mindre is på Island kan påvirke magmakamre under overflaten. Her er hva som er dokumentert, og hva som fortsatt er usikkert.
Kort fortalt
- Utbrudd på Reykjaneshalvøya
- Tre utbrudd ved Fagradalsfjall mellom 2021 og 2023, etterfulgt av gjentatte utbrudd i Sundhnúkur-kraterrekken fra desember 2023, ifølge Islands meteorologiske institutt.
- Utbruddstempo etter siste istid
- Etter at innlandsisen trakk seg tilbake for rundt 11 000 år siden, var det gjennomsnittlige utbruddstempoet på Island anslått til 20–30 ganger høyere enn i dag, ifølge forskning publisert i Geochemistry, Geophysics, Geosystems.
- Presisjon i overvåking
- GPS-nettverk kan oppdage bakkebevegelser ned til under én millimeter i året, men verken GPS eller InSAR kan forutsi nøyaktig når et utbrudd starter, ifølge USGS.
Innhold i artikkelen (6)
Er vulkanene mer aktive enn før?
Utbruddene på Reykjaneshalvøya på Island har vakt internasjonal oppmerksomhet siden 2021, med gjentatte erupsjoner ved Fagradalsfjall og senere i Sundhnúkur-kraterrekken, ifølge Islands meteorologiske institutt. Samtidig undersøker forskere om mindre is og permafrost globalt kan påvirke trykket i magmakamre under jordoverflaten.
Det finnes ingen dokumentasjon på at antallet aktive vulkaner i verden som helhet har økt. Smithsonian Institutions Global Volcanism Program, som har overvåket verdens vulkaner systematisk siden 2000, finner ingen tegn til at den globale vulkanske aktiviteten faktisk øker – den tilsynelatende økningen skyldes i stor grad bedre satellittovervåking og flere folk som bor nær vulkaner og rapporterer om dem.
Hva tallene faktisk viser
Global Volcanism Program ved Smithsonian, som har dokumentert verdens vulkaner ukentlig sammen med USGS siden 2000, finner ingen tegn til at den globale vulkanske aktiviteten øker; den tilsynelatende økningen i rapporterte utbrudd skyldes flere observatører og bedre rapportering. Programmets egne vurderinger peker på at forbedret satellittdeteksjon – blant annet gjennom NASAs Terra-satellitt og dens MODIS-sensorer – har gjort forskere i stand til å oppdage utbrudd i tynt befolkede og sjelden besøkte områder som tidligere ikke ble registrert, noe som kan gi et falskt inntrykk av økende aktivitet.
Hvordan mindre is kan påvirke magma
Sammenhengen mellom isavsmelting og vulkansk aktivitet er godt dokumentert historisk: da innlandsisen på Island trakk seg tilbake for rundt 11 000 år siden, økte utbruddstempoet med anslagsvis 20 til 30 ganger sammenlignet med i dag, ifølge forskning publisert i Geochemistry, Geophysics, Geosystems. Mekanismen er at mindre ismasse over vulkanske systemer reduserer trykket i den øvre mantelen, noe som kan øke smeltingen av bergarter og produksjonen av magma. Om dagens langt mindre isavsmelting har en tilsvarende, men mye svakere effekt, er nå gjenstand for aktiv forskning: Islands meteorologiske institutt og Universitetet i Island leder forskningsprosjektet ISVOLC, som undersøker hvordan tilbaketrekning av isbreer påvirker spennet i jordskorpen og magmasystemene under fire islandske vulkansystemer, ifølge instituttets egen omtale av prosjektet. Prosjektet understreker at det fortsatt er et åpent spørsmål om denne pågående isavsmeltingen vil føre til at mer magma faktisk når overflaten.
Hva overvåkingsteknologi kan og ikke kan forutsi
Moderne overvåking kan oppdage uro i god tid før mange utbrudd, men verken GPS, InSAR eller andre metoder kan fastslå nøyaktig når en vulkan vil gå til utbrudd. USGS bruker to tilnærminger: langsiktige vurderinger basert på en vulkans geologiske historie, og kortsiktig overvåking av seismisk aktivitet, bakkedeformasjon og gassutslipp under perioder med uro. Etaten er tydelig på at ethvert varsel nødvendigvis inneholder et spekter av mulige utfall, ikke en presis dato, ifølge USGS.
På Reykjaneshalvøya har denne overvåkingen likevel gjort det mulig å varsle befolkningen kort tid før flere av utbruddene siden 2023, ettersom seismiske svermer og magmagangintrengninger som regel går forut for selve erupsjonen, ifølge Islands meteorologiske institutt.
Verktøyene bak overvåkingen
Satellittbasert InSAR-teknologi kan lage kart over bakkedeformasjon over store områder med centimeters nøyaktighet, og fungerer selv i dårlig vær og i mørket fordi radarsignaler trenger gjennom skydekke, ifølge USGS. I tillegg bruker vulkanobservatorier permanente GPS-nettverk som kontinuerlig registrerer bakkens posisjon med en presisjon på under én centimeter, og som kan fange opp bevegelser ned mot én millimeter i året – en sentral indikator på at magma samler seg under en vulkan, ifølge USGS. Disse metodene gir stadig bedre grunnlag for å vurdere sannsynlige utfall, men erstatter ikke en presis dato for neste utbrudd.
Hva som gjenstår å finne ut
Det er ikke dokumentert at verdens vulkaner samlet sett er blitt mer aktive – tallene fra Global Volcanism Program har holdt seg stabile i over to tiår. Det som derimot er godt dokumentert, er at mindre is historisk har økt magmaproduksjonen på Island kraftig, og at forskere nå aktivt undersøker om dagens langt mer begrensede isavsmelting kan ha en tilsvarende, men svakere effekt. Island har lagt statlige forskningsmidler i dette gjennom prosjekter som ISVOLC, med en finansiering på rundt 57 millioner islandske kroner, ifølge Islands meteorologiske institutt.
Inntil forskningen gir klarere svar, er det overvåkingsteknologien – seismografer, GPS og InSAR – som gir samfunn nær vulkaner best mulig varsling, selv om ingen av metodene kan si nøyaktig når neste utbrudd kommer.
Emner
