De 10 største vulkanene som formet planeten vår

Vulkaner — jordens største byggemestere og ødeleggere

Vulkaner er sprekker og åpninger i jordskorpen der magma, gass og aske transporteres opp fra jordens indre, ifølge Store norske leksikon. Gjennom jordens historie har vulkanutbrudd endret klima, utslettet lokalsamfunn og bygget noen av planetens største geologiske strukturer.

Hvor kraftig et utbrudd har vært, måles vanligvis med den vulkanske eksplosivitetsindeksen (VEI), en skala fra 0 til 8 der hvert trinn representerer et kraftigere utbrudd med mer utkastet materiale, ifølge Store norske leksikon. Listen under kombinerer de kraftigste kjente utbruddene på VEI-skalaen med de fysisk største vulkanbyggverkene som er kartlagt på jorda.

Fra Tamu Massif til Mauna Loa — ti vulkaner som har satt spor

Rangeringen under går kronologisk, fra det eldste og fysisk største vulkanbyggverket som er kartlagt, til jordens største aktive vulkan i dag.

1. Tamu Massif, Stillehavet, ca. 145 millioner år siden: Det største enkeltstående vulkanbyggverket som er kartlagt på jorda, en utslukket undersjøisk skjoldvulkan som måler rundt 450 x 650 kilometer og ligger under Stillehavet omtrent 1 600 kilometer øst for Japan. Vulkanen er studert av geologiprofessor William Sager ved University of Houston, ifølge National Geographic.

2. Deccan-platået, India, 66,3–65,6 millioner år siden: Et av jordens største lavaplatåer, bygget opp av enorme flombasalt-utbrudd som i dag dekker rundt 500 000 kvadratkilometer og opprinnelig kastet ut om lag 1 million kubikkilometer lava. Utbruddene falt sammen med masseutryddelsen ved slutten av kritt-tiden, men i dag regnes meteorittnedslaget ved Chicxulub som hovedårsaken; noe forskning tyder på at vulkanismen tvert imot kan ha dempet noe av klimaeffekten fra nedslaget, ifølge Wikipedia.

3. Yellowstone (Huckleberry Ridge), USA, ca. 2,1 millioner år siden: Kastet ut 2 450 kubikkilometer materiale over et område på 15 500 kvadratkilometer og er klassifisert som VEI 8, den høyeste kategorien på eksplosivitetsindeksen, ifølge USGS og Store norske leksikon.

4. Toba, Indonesia, ca. 74 000 år siden: Regnes som en av verdens supervulkaner sammen med Yellowstone, ifølge USGS. Utbruddet hadde VEI 8 og kastet ut anslagsvis 3 800 kubikkilometer materiale. En teori om at utbruddet nesten utryddet den tidlige menneskeheten er omstridt; nyere forskning trekker den i tvil, ifølge Wikipedia.

5. Santorini (Thera), Hellas, ca. 1500–1650 f.Kr.: Et utbrudd som ødela store deler av øya og regnes som en trolig forklaring på det minoiske samfunnets brå sammenbrudd på Kreta i bronsealderen. Utbruddet er klassifisert som VEI 6, ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon.

6. Tambora, Indonesia, 1815: Det kraftigste kjente vulkanutbruddet i historisk tid, med styrke VEI 7. Utbruddet kastet 30 kubikkilometer aske og stein opp i en søyle på 44 kilometer, drepte rundt 10 000 mennesker direkte og ytterligere 80 000 gjennom hungersnød og sykdom i etterkant, og senket temperaturen så mye at 1816 ble husket som «året uten sommer» i Europa og Nord-Amerika, ifølge Store norske leksikon.

7. Krakatau, Indonesia, 1883: Utbruddet, klassifisert som VEI 6, kastet ut rundt 21 kubikkilometer stein og aske, sendte tsunamibølger på opptil 40 meter inn over nærliggende øyer og drepte rundt 36 000 mennesker. Smellet ble hørt over 4 600 kilometer unna, og verdens gjennomsnittstemperatur falt med 1,2 grader i tiden etterpå, ifølge Store norske leksikon og NOAA.

8. Novarupta, Alaska, 1912: Det kraftigste vulkanutbruddet i det 20. århundret. Vulkanen kastet ut rundt 15 kubikkilometer magma i løpet av 60 timer, omtrent 30 ganger volumet fra Mount St. Helens-utbruddet i 1980, ifølge USGS.

9. Pinatubo, Filippinene, 1991: Utbruddet sendte ut den største svoveldioksid-skyen som noen gang er målt fra et vulkanutbrudd, minst 17 millioner tonn, og senket den globale gjennomsnittstemperaturen med om lag 0,5 grader det påfølgende året, ifølge USGS.

10. Mauna Loa, Hawaii, i dag: Jordens største aktive vulkan, med et volum på minst 75 000 kubikkilometer og en overflate som dekker over halvparten av Hawaiis hovedøy, ifølge USGS.

Hvordan vulkaner påvirket livet på jorda

Toba-utbruddet for rundt 74 000 år siden er kjent for «flaskehals»-teorien: ideen om at askeskyen kjølte ned klimaet så mye at den tidlige menneskeheten nesten døde ut. Nyere forskning har svekket teorien betydelig – arkeologiske funn viser at mennesker fortsatte å bo i India både før og etter utbruddet, og genetiske analyser tyder på en langt mer gradvis befolkningsnedgang enn en brå katastrofe utløst av ett enkelt utbrudd. Flere forskere regner i dag teorien som tilbakevist, ifølge Wikipedia.

Tamboras utbrudd i 1815 er et bedre dokumentert eksempel på hvor mye ett enkelt utbrudd kan påvirke klimaet: askeskyen senket temperaturen så mye at avlinger sviktet over store deler av den nordlige halvkule, og 1816 ble husket som «året uten sommer», ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Det finnes om lag 1 350 potensielt aktive vulkaner på jorda, og rundt 500 av dem har hatt utbrudd i historisk tid, ifølge USGS. De kraftigste utbruddene er sjeldne: USGS anslår sannsynligheten for et nytt calderadannende superutbrudd ved Yellowstone til rundt 1 av 730 000 per år, og understreker at det ikke er noe som tyder på at et slikt utbrudd er nært forestående, ifølge USGS.

Hva sier USGS om risikoen for et superutbrudd?

USGS, det amerikanske geologiske instituttet som overvåker Yellowstone kontinuerlig, anslår den årlige sannsynligheten for et nytt calderadannende utbrudd der til rundt 1 av 730 000. Etaten sammenligner risikoen med sannsynligheten for at en asteroide på over én kilometer skal treffe jorda, og understreker at katastrofale geologiske hendelser verken er regelmessige eller forutsigbare. USGS er tydelig på at det ikke finnes noe som tyder på at et katastrofalt utbrudd er nært forestående, ifølge USGS.

Vulkaner — natur i sitt råeste og mest vakre

Vulkaner er en påminnelse om at jorda er en levende planet i konstant bevegelse og forandring. De aller fleste utbrudd er små, men de sjeldne superutbruddene og de fysisk største vulkanbyggverkene viser hvor mye kraft som er samlet under overflaten – og hvor stor innvirkning ett enkelt utbrudd kan ha på klima, samfunn og landskap i årevis eller årtusener etterpå.