Gull er blant de mest verdifulle og mystiske metallene på Jorden. Fra geologisk dannelse til praktisk utvinning: vi forklarer alt om gullets fascinerende verden.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Gull — det edleste metallet på Jorden
  2. Tall og trender
  3. Hvordan dannes gull — geology behind the glitter
  4. Prospektering — hvordan søker man etter gull?
  5. Fra fjell til rent gull — moderne utvinning
  6. Norges rolle — gull i Norge og framtiden

Gull — det edleste metallet på Jorden

Gull er et av de få metallene som mennesket har bearbeidet i hele historien, fra oldtiden til i dag. Det tiltrekker oss fordi det er vakkert, sjeldent, og aldri korroderer eller mister sin glans. En gullmynt fra romertiden skinner like sterkt som for 2 000 år siden.

Fra et vitenskapelig perspektiv er gull en overraskelse. Det dannes ikke under normale jordiske forhold — det oppstår under ekstreme temperaturer og trykk, ofte nær vulkanske og hydrothermale systemer. For prospektører er det en gåte: hvor finner man det?

Gull dannes dypt inne i jordskorpen gjennom magmatiske prosesser.
Gull dannes dypt inne i jordskorpen gjennom magmatiske prosesser.

Tall og trender

Gull er en av de mest verdifulle ressursene på Jorden. Etterspørselen er høy både for smykker, elektronikk og som finansiell reserveverdi. Globale gullforekomster er begrenset.

Annonse

Hvordan dannes gull — geology behind the glitter

Gull dannes dypt inne i jordskorpen gjennom magmatiske prosesser og hydrothermale systemer. Hvis magma fra mantelen smelter sitt vei mot overflaten, kan den avta gull fra den omkringliggende bergarten. Mens magmaen kjøles, krystalliseres gull ut som små partikler eller sjeldent, som større klumper.

En annen mekanisme er hydrothermale kilder — varme, mineralrik vann som strømmer oppover fra dypet. Dette vannet løser gull fra stein og avsetter det når temperaturen synker. Over millioner av år oppbygger disse prosessene gullforekomster som mennesker kan drive ut av.

Prospektering — hvordan søker man etter gull?

En prospektør starter med geologisk kartlegging. De ser etter tegn som hematiitt (rødt jern), pyritt (gullfarget jernulfid), og andre mineraler som ofte følger gull. Gamle gullarbeidsplasser indikerer også at gull finnes i området. Deretter bruker man kjemiske tester og moderne teknologi.

I praksis utsaker man oftentprøver fra både elver (hvor gull er lett å finne), steiner, og berggrunnprøver. En liten pan med sand fra en bekk kan bli skrapet for små gullflak — det er slik mange amatorprosektører begynner. For større operasjoner brukes boringer og geologiske modeller.

Annonse

Fra fjell til rent gull — moderne utvinning

Når gullforekomster er funnet, begynner uttakingen. I dag gjøres det med metallurgiske prosesser som 'cyanidleaching' — en metode der svakt cyanidsalt oppløses i vann og løser gull fra knust bergarter. Gull blir deretter utfelt fra løsningen.

Et mer eldre og enklere prinsipp er frittboring — knusk steinen og vask den i vann, gullpartiklene sinker til bunnen. For småoperasjoner og hobbyprospektører er dette fortsatt standard. Miljøaspektet er viktig — moderne gullutvinning må håndtere kjemikalier trygt.

Norges rolle — gull i Norge og framtiden

Norge har ikke store kommersielle gullminer som mange andre land, men gull finnes spredt omkring. Historisk har det vært drevet småskala prospektering i områder som Bamble og Røros. Moderne økonomiske betingelser gjør at kun de største forekomstene er lønnsomme.

Interessen for prospektering er økende — både fra kommersielle aktører og hobbyister. Med riktig kunnskap og tillatelser kan privatpersoner prospektere etter gull selv. Det er en hobby som kombinerer geologi, klassisk skattejakt og drømmen om å finne 'det gule gull.'

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor vulkaner, geologi & jordens krefter. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →