Gull finnes i Norge — både i små mengder spredt over det ganske landet og i større konsentrasjoner på enkelte steder. Hva er muligheten for norsk gullproduksjon, og hvor starter man hvis man er interessert?

Kort fortalt

Hvem eier gullet
Alluvialt gull i elvegrus tilhører grunneieren, ikke staten (mineralloven § 1-6)
Meldegrense for gullvasking
Under 500 m³ masse krever verken melding eller driftskonsesjon (Direktoratet for mineralforvaltning)
Norges største gullfunn
Vel 6 tonn gull ble tatt ut som biprodukt ved kisgruva Biddjovagge i Finnmark i perioden 1985–1991 (NGU)
Verdens gullproduksjon
3300 tonn i 2018, ifølge USGS-tall gjengitt av NGU
Innhold i artikkelen (6)
  1. Gull finnes her — men ikke på den måten du tror
  2. Hvor finner man gull i Norge?
  3. Tall og trender
  4. Gulllettering som hobby — hvor starter man?
  5. Industriell gullutvinning — muligheter og hindringer
  6. Gull i fremtiden — mindre bergverk, mer teknologi

Gull finnes her — men ikke på den måten du tror

Gull finnes i Norge – ikke i store forekomster som i Australia eller Canada, men i små mengder flere steder i landet. NGU opplyser at det er funnet gull blant annet i Bindalen i Nordland, på Bømlo i Rogaland og ved Eidsvoll, men at forekomstene ikke er økonomisk drivverdige.

Det er derfor ingen industriell gullgruvedrift i Norge i dag. Det som finnes av aktivitet, er hobbyleting og enkelte perioder med prøvedrift og leting, ifølge NGU.

Gullpanner og steinprøver fra norske fjellarealer
Gullpanner og steinprøver fra norske fjellarealer

Hvor finner man gull i Norge?

De viktigste gullforekomstene i Norge ligger i kvartsganger ved Eidsvoll, på Bømlo i Rogaland og i Bindalen i Nordland, ifølge Store norske leksikon. Det er trolig ikke vunnet ut mer enn 500 kilo gull fra disse kvartsgangene til sammen.

I Tana-, Alta- og Reisavassdraget i Finnmark har det vært drevet gullvasking i elvene i liten målestokk, med en samlet produksjon på trolig ikke over 100 kilo, ifølge Store norske leksikon. Det klart største uttaket av gull i Norge kommer likevel ikke fra elvevasking, men fra en gruve: i kisgruva Biddjovagge i Finnmark ble det i driftsperioden 1985–1991 tatt ut vel 6 tonn gull som biprodukt av kobberdriften, ifølge NGU.

Det er ingen gruvedrift på gull noe sted i Norge i dag, men det har vært prøvedrift og leting i Bindalsområdet i Nordland og leting flere steder på Finnmarksvidda, ifølge NGU. Gull finnes også spredt som spor i mange andre bergarter, men konsentrasjonen er så lav at det ikke er økonomisk lønnsomt å utvinne det.

Annonse

Tall og trender

Norge har ingen kommersiell gullproduksjon i dag. Til sammenligning ble det i 2018 produsert 3300 tonn gull på verdensbasis, med Kina (401 tonn), Australia (315 tonn) og Russland (311 tonn) som de største produsentlandene, ifølge USGS-tall gjengitt av NGU. Det gullet som faktisk er hentet ut i Norge, kommer i hovedsak fra kisgruva Biddjovagge i Finnmark (1985–1991) og fra historisk drift ved Eidsvoll i flere perioder mellom 1758 og 1908, ifølge NGU.

Gulllettering som hobby — hvor starter man?

Å lete etter gull som hobby er lovlig i Norge, men det er regulert. Alluvialt gull – løst gull i elvegrus og sand – tilhører grunneieren og ikke staten, så du trenger alltid grunneiers tillatelse for å vaske etter gull, ifølge mineralloven § 1-6. Grunneier skal varsles senest to uker før du starter, ifølge § 3-2. Så lenge du vasker under 500 kubikkmeter masse totalt, krever det verken melding til myndighetene eller driftskonsesjon, ifølge Direktoratet for mineralforvaltning. På Finnmarkseiendommens grunn i Finnmark må du i tillegg kjøpe et eget gullkort, og bare enkel vaskepanne og håndredskap er tillatt – ikke maskiner eller pumper.

Start gjerne langs bekker og elver i områder med kjent gullhistorie, som Bindalen, Finnmarksvidda eller vassdragene i Finnmark nevnt over. Fyll en gullvaskepanne med grus og vann fra bekken, sving den forsiktig slik at det letteste materialet skylles bort, og la det tyngste – deriblant gull, som har en tetthet på 19,32 gram per kubikkcentimeter mot vannets 1 gram – bli liggende igjen i bunnen, ifølge Store norske leksikon. Det tar tid, men det er en fin opplevelse når du finner ditt første gullflak.

Annonse

Industriell gullutvinning — muligheter og hindringer

Økonomisk gir det i dag lite mening å starte gullutvinning i større skala i Norge. NGU vurderer de kjente forekomstene som ikke økonomisk drivverdige, og kostnadene ved å bygge og drive en gruve er høye sammenlignet med hvor mye gull som faktisk finnes i norsk berggrunn, ifølge NGU.

Miljøhensyn spiller også inn. Gruvedrift på gull kan forurense vassdrag og endre landskap, og slike konsekvenser veier tungt i vurderingen av om små og usikre forekomster er verdt å bygge ut.

Gull i fremtiden — mindre bergverk, mer teknologi

Framtiden for norsk gull ligger trolig ikke i store gruver, men i gjenvinning – å hente ut gull fra elektronisk avfall og andre kilder i stedet for å bryte det ut av fjellet. Det er mindre miljøbelastende enn tradisjonell gruvedrift.

Har du selv lyst til å prøve deg, er gullvasking som hobby fullt lovlig i dag. Husk grunneiers tillatelse, varslingsfristen på to uker og reglene fra Direktoratet for mineralforvaltning om hvor mye masse du kan vaske uten melding.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor vulkaner, geologi & jordens krefter. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →