Hardangerbroderi: Norges nasjonalbroderi i hvitt på hvitt

Hardangerbroderiets rike historie

Hardangerbroderi er ett av Norges mest kjente håndverk og bærer navnet etter Hardanger-fjorden i Vestland fylke. Teknikken oppsto i sin nåværende form på Vestlandet, særlig i Hardanger-distriktet, som en videreføring av italiensk reticella-broderi — en søm-tradisjon som blant annet er bevart i alterduker fra Hove kirke og Hopperstad stavkirke i Vik i Sogn, ifølge Store norske leksikon. Broderiet regnes som en form for hvitsøm og sys som geometrisk tellesøm. Fordi teknikken er tidkrevende, var den opprinnelig forbeholdt tekstiler til finere bruk, som brude- og brudgomsskjorter og brudeforklær, ifølge samme kilde.

Hardanger Folkemuseum i Utne har hardangerbroderi som en sentral del av samlingen, blant annet bunadskjorter som er over 200 år gamle, og arrangerer jevnlig kurs i teknikken — omtalt lokalt som hardangersaum, ifølge museet selv og museets kursoversikt. Rundt forrige århundreskifte fikk Hardangerbunaden økt popularitet og tilnavnet «nasjonalen», noe som bidro til at broderiet fikk bredere utbredelse på bunader over hele landet, ifølge Store norske leksikon. Broderiet pryder i dag bunadsbluser, duker, servietter og dekorative gjenstander over hele landet.

Grunnleggende teknikk i Hardangerbroderi

Hardangerbroderi skiller seg fra vanlig broderi ved at det kombinerer tette klosterblokker med åpne, gjennombrutte partier der stoff klippes bort og de gjenværende trådene bindes sammen:

• Klosterblokker (klostersøm): Tellesøm der stingene legges over et fast antall tråder — vanligvis fire om gangen — og danner rektangulære, stjerne- og trappeformede mønstre. Blokkene definerer mønsteret og markerer feltene som senere klippes opp, ifølge Store norske leksikon.
• Utskårsøm: Etter at klosterblokkene er sydd, klippes stoffet mellom feltene tett inntil sømmen, slik at åpne, gjennombrutte partier oppstår, ifølge Store norske leksikon.
• Engelske hull og hullsøm: Teknikker som lager små, regelmessige hull i stoffet som del av mønsteret, ifølge Store norske leksikon.
• Stoppesøm og sammentrekksøm: Brukes til å binde sammen og forsterke de gjenværende trådene i de åpne partiene, ifølge Store norske leksikon.

Materialer og utstyr

Tradisjonelt sys Hardangerbroderi med lintråd på jevnvevd linstoff — historisk dyrket og tilvirket lokalt — men i dag brukes også stoff som aida og sultan, ifølge Store norske leksikon. Selve teknikken regnes som en form for hvitsøm, ifølge samme kilde.

Til broderingen brukes gjerne perlebomullstråd (perle cotton) i to tykkelser: en tykkere kvalitet, ofte str. 8, til klosterblokkene, og en finere kvalitet, ofte str. 12, til å binde sammen stengene i de åpne partiene — str. 12 er DMCs fineste perlebomull og egner seg nettopp til innbinding i hardangerbroderi på finere stoff, ifølge The Knitting Tree og The Stitcher's Muse.

Fargene er tradisjonelt hvit tråd på hvitt stoff, men moderne varianter eksperimenterer med ecru, ivory og andre lyse nyanser.

Slik begynner du med Hardangerbroderi

Hardangerbroderi anbefales til brodere som allerede er komfortable med enkel tellesøm. Er du helt ny til broderi, kan det være lurt å starte med en enklere teknikk først, som beskrevet i korssting for nybegynnere, før du går videre til klosterblokker og utskårsøm. Norges Husflidslag selger en materialpakke i regi av Bunadglede-prosjektet som lærer bort grunnleggende tellesøm- og monteringsteknikker — korssting, smøyg og hardangersøm — ved at du broderer en liten pose i lin fra Krivi Vev, ifølge husflid.no.

Lær deg klosterblokkene først. Øv på å sy dem nøyaktig og jevnt over samme antall tråder hver gang — det er krevende å gjøre dem perfekte. Gå deretter videre til utskårsøm og innbinding. Ta det i ro; Hardangerbroderi er ikke et hurtighåndverk, men et meditativt arbeid der nøyaktighet belønnes.

Kurs og inspirasjon

Her er de beste kildene for å lære Hardangerbroderi:

• Hardanger Folkemuseum (Utne): Arrangerer kurs i hardangersaum og har broderi som en sentral del av samlingen, ifølge museet selv.
• Norges Husflidslag: Selger en materialpakke som lærer bort hardangersøm sammen med korssting og smøyg, med linstoff fra Krivi Vev, ifølge husflid.no.
• Bok: «Hardanger Embroidery: A Complete and Practical Course» av Sigrid Bright (Dover Publications, 1977) er et etablert oppslagsverk i teknikken.
• YouTube: Søk «Hardanger embroidery tutorial» for videoer på engelsk med gode visuelle forklaringer.

Hardangerbroderi — norsk presisjonshåndverk

Hardangerbroderi er ett av de håndverkene der teknikk og tålmodighet belønnes med ekstraordinær skjønnhet. De hvite, gjennombrutte mønstrene er en visuell meditasjon — presisjon og eleganse i ett.

Hardangerbroderi omtales ofte som Norges nasjonalbroderi, selv om det historisk sett var Hardangerbunaden selv som fikk tilnavnet «nasjonalen» rundt forrige århundreskifte, ifølge Store norske leksikon. Uansett er broderiteknikken en levende del av norsk tekstiltradisjon, holdt i live gjennom kurs hos Hardanger Folkemuseum og Norges Husflidslag. Finn et startkit, meld deg på et kurs, og la fingrene lære det generasjoner av norske brodere har mestret før deg: at det vakreste ofte lages med de enkleste redskapene — en nål og en tråd.