Hardangervidda nasjonalpark: komplett guide

Hardangervidda – Norges største nasjonalpark

Hardangervidda nasjonalpark ble etablert i 1981 og er med sine 3 422 km² Norges desidert største nasjonalpark. Vidda er et av Europas største høyfjellsplatåer og strekker seg over tre fylker – Vestland, Viken og Telemark. Platået ligger mellom 1 100 og 1 400 meter over havet, med topper og rygger som stikker høyere opp.

Hardangerjøkulen er den dominerende isbresletten i parkens vestlige del og er kjent fra Bergensbanen, der togpassasjerer om vinteren ser den hvite brefronten fra togvinduene. Jøkulen er en av Norges viktigste brespeil og bidrar med smeltevann til vassdrag på begge sider av vannskillet.

Vidda er menneskenes fjell siden steinalderen – for 8 000–10 000 år siden vandret de første jegerne her, i kjølvannet av den trekkende villreinen. Denne kulturhistorien er dypt innvevet i viddas natur og gjør Hardangervidda til mye mer enn et geologisk fenomen.

Verdens største villreinstamme

Hardangervidda er hjem til den største villreinstammen i verden. Bestanden teller mellom 10 000 og 14 000 dyr avhengig av sesongen og kalvingsresultatene. Disse dyrene er direkte etterkommere av de villreinene som koloniserte norsk fjellnatur etter at isen trakk seg tilbake for rundt 10 000 år siden.

Villreinen er ikke bare et zoologisk fenomen – den er kjernen i en tusenårig samisk og norsk fangstkultur. Langs rekkene av fangstgroper og ledegjerder kan du lese historien om et folk som var fullstendig avhengig av reinens vandringer for mat, klær og redskaper.

For besøkende er synet av store reinflokker i bevegelse over vidda en av Norges mest suggestive naturopplevelser. Villreinen er sky og holder seg på avstand fra folk, men det er gode muligheter for å observere dem i sikkert binnekikar på klare sommerdager – særlig tidlig morgen og kveld.

Vøringsfossen og viddekanten

Vøringsfossen er et av Norges aller mest besøkte naturattraksjoner og ligger ved kanten av Hardangervidda der platået faller ned mot Eidfjord. Fossen har et fritt fall på 182 meter og danner en kraftig vandreaksjon som er synlig og hørbar på lang avstand. Fossen er tilrettelagt med utsiktsplatformer og gangstier fra Fossli Hotel-området.

Viddekanten generelt – der det flate fjellplatået plutselig brytes av de stupbratte fjorddalene – er et av Norges mest dramatiske geologiske fenomener. Kjervsfossen, Låtefossen og en rekke andre fosser faller ned fra platåkanten langs E134 og gir veien tilnavnet Hardangerveien.

Fra platåkanten kan man se ned i Hardangerfjorden – selve fjordkongens rike med sine blomstrende frukttrær om våren. Kontrasten mellom den kalde, nakne fjellnaturens og fjordens grønne, tempererte lier er emblematisk for norsk natur.

Turmuligheter for alle

Hardangervidda er tilgjengelig fra mange kanter. Fra øst via Numedal og Telemark, fra vest via Eidfjord og Odda, fra nord via Geilo og fra sør via Haukeli. DNT har et tett nett av merkede ruter og betjente og selvbetjente hytter over hele vidda, noe som gjør flerdagsturer tilgjengelig for alle med rimelig god kondisjon.

Ruten fra Finse til Dyranut er en klassiker som går over sentrale deler av vidda. Finse stasjon er utgangspunktet for mange turer og er tilgjengelig med tog fra Oslo eller Bergen. Turen fra Finse til Kinsarvik tar normalt 5–7 dager og anbefales som en av Norges flotteste flerdagsturer.

For kortere opplevelser er dagsturene rundt Finse og Haugastøl ideelle. Herfra kan du nå åpent vidde-landskap på under en time, og turmulighetene er nær ubegrensede på det relativt flate platået.

• Finse–Kinsarvik (5–7 dagers flerdagstur)
• Dagstur fra Finse til Blåisen (3–4 timer)
• Vøringsfossen og Fossli (lett tilrettlagt, 1–2 timer)
• Haugastøl–Rembesdalsvatnet (3–5 timer)
• Skiruns fra Finse stasjon (vintermål)

Natur og biologisk mangfold

Hardangervidda er karakterisert av subarktisk vegetasjon. Myrull, starr, lyngheier og fjellgress dominerer. Vidda er botanisk sett fattigere enn lavlandets enger, men besitter en rekke rødlistede og sjeldne plantearter tilknyttet spesielle bergarter og fuktige lokaliteter.

I tillegg til villrein finnes jerv, fjellrev, gaupe og lemming på vidda. Lemmingen er berømt for sine periodiske bestandstopper og er en nøkkelart i fjellets næringsnett – rovdyrenes bestandssvingninger er tett knyttet til lemmingens sykliske vekst og fall.

Fuglelivet inkluderer et stort antall vadefugler og sjøfuglarter som hekker ved de tallrike vannet og myrene. Kongeørn, vandrefalk og snøugle er blant de mer spektakulære fuglesightingene. Om sommeren er vidda rik på insekter, noe som trekker mange trekkfugler til parkens myrlandskap.

Vinterliv på vidda

Hardangervidda er om vinteren en av Norges mest populære destinasjoner for langrennski. Finse er selve langrennets Mekka – med garantert snø fra november til mai, langt utstrakt turterreng og en lang tradisjon som utfartssted.

Bergensbanen fører deg direkte til Finse uten bil, og herfra er tilgangen til vidda umiddelbar. DNT-hyttene holder åpent gjennom vinteren, og det er mulighet for guidede vinterekspedisjoner, skikjøring og hundekjøring.

Scott og Amundsen trente på Hardangervidda før sine polarekspedisjoner. Tradisjonen for hardangervidde-traversering om vinteren lever videre, og hvert år fullfører hundrevis av skiturister overfarten mellom Finse og Haukeliseter som en personlig bragd.

Hardangervidda i tall