Breheimen nasjonalpark: komplett guide

Breheimen – der breene bor

Breheimen nasjonalpark ble opprettet i 2009 og dekker et areal på 1 699 km² i Vestland og Innlandet. Parken er oppkalt etter de mange isbreene som preger landskapet, og grenser mot Jostedalsbreen nasjonalpark i vest – to parker som til sammen utgjør et av de største vernede breområdene i Europa.

Lodalskåpa (2 083 moh.) er parkens høyeste topp og reiser seg bratt over fjorden i Loen. Denne toppen er kjent for sin spektakulære form og er et ikonisk fjellmål for erfarne klatrere og fjellvandrere. Området rundt Lodalskåpa er imidlertid krevende og krever solid fjellerfaring.

Breene som former landskapet

Det som gjør Breheimen spesielt er konsentrasjonen av isbreer i et relativt lite område. Fleire breer i parken er armer av Jostedalsbreen – fastlandets største isbre – og disse brearmene er i stadig bevegelse. Breene former dalene, sliper ned fjellene og etterlater seg morener og breelver med karakteristisk turkisblått smeltevann.

Tunsbergdalsbreen er en av de mest tilgjengelige brearmene i parkens randsone og er et populært mål for bretur med lokal guide. Det anbefales sterkt å engasjere sertifisert brevandringsleder, da breer er farlige terreng med skjulte sprekker og ustabil overflate.

Breene i Breheimen er som alle norske isbreer i tilbakegang på grunn av klimaendringer. Målingene viser at brearmene har trukket seg markant tilbake over de siste tiårene, og projeksjonene antyder at flere av de mindre breene vil forsvinne i løpet av dette århundret dersom oppvarmingen fortsetter.

Daler, vann og vassdrag

Breheimen er gjennomskåret av lange, dype daler med mektige elver og vatn. Utladalen er en av de mest kjente, en U-formet isdal med bratte fjellsider og en frodig dalbunn. Høyfjellsvannet Styggevatnet er en dramatisk bresjø som ligger i le av isbre og er omgitt av rasmarker og ur.

Lovatn er den store innsjøen lenger vest og er kjent fra den tragiske Loenulykken i 1905 og 1936, da fjellras fra Ramnefjellet skapte flodbølger som tok mange liv. I dag er Lovatnet et populært rekreasjonssted om sommeren.

Elver som Jostedøla og Loelva fører brekvann fra høyfjellet ned til fjorden og har historisk sett vært viktige ferdselsårer. Fisking etter ørret er populært i mange av parkens vann og elver, men krev gjerne kjøp av fiskekort.

Turer og ruter i Breheimen

Utladalen er et naturlig utgangspunkt for turer i parkens sørlige del. Fra parkeringsplassen ved Hjelle kan du gå innover i dalen på merket sti, med muligheter for dagstur til Avdalstjørnane eller lengre turer mot Skogadalsbøen turisthytte. Sistnevnte hytte driftes av DNT og er et populært overnatting for flerdagsturer i Utladalen og omegn.

Fra Skjåk-siden i nord er det inngang til parkens mer kjølige, kontinentalpregede dallandskap. Herfra kan du nå Lomseggen eller Lora-dalene som fører inn i parkens indre. Det er lave DNT-hytter i randsonen som gir gode baser.

Bestigningen av Lodalskåpa (2 083 moh.) er en krevende tur som krever god form og fjellerfaring. Turen gjøres vanligvis fra Kjenndal i Loen og er ikke anbefalt uten fjellerfarenhet og riktig utstyr.

• Utladalen – tilgjengelig familierute (2–6 timer)
• Skogadalsbøen turisthytte (flerdagstur via Utladalen)
• Styggevatnet – dramatisk bresjø (krevende dagstur)
• Lodalskåpa – kun for erfarne (krevende klatring)

Natur og dyreliv

Breheimen har et variert dyreliv. Villrein finnes i de høyereliggende delene av parken og er del av den større Reinheimen-Breheimen-stammen. Jerv er observert i parken, og fjellrev er registrert i spredte bestander. Bjørn passerer tidvis gjennom parkens randsone.

Geologisk er parken interessant med sin kombinasjon av kalkstein og gneis. Kalksteinsbergartene gir grunnlag for en rikere flora enn man finner i de fleste norske fjellparker. Særlig i Utladalen finnes enestående urterike enger med mange sjeldne plantearter.

Fuglelivet inkluderer kongeørn, vandrefalk, fjellvåk og fossekall langs elvene. I de lavereliggende skogpartiene finnes rødlistede arter som hvitryggspett og lappugle.

Praktisk informasjon

Breheimen Nasjonalparksenter er fordelt mellom Luster og Skjåk. Begge sentre tilbyr informasjon, kart og formidling om parkens natur og kulturhistorie. Luster-senteret er spesielt relevant for besøk via Utladalen og Jostedalen.

Campingmuligheter finnes langs merket sti og i samsvar med allemansretten. DNT-hyttene i randsonen og tilknyttede daler gir overnattingsmuligheter for vandrer. Booking via DNT.no anbefales i høysesong.

Parken er tilgjengelig fra E39 og Rv15 på Vestland-siden, og fra Rv15 gjennom Ottadalen på Innlandet-siden. Kollektivtilbudet er begrenset, og egen bil eller sykkel er praktisk.

Breheimen i tall