Dypet kalles: Hva skjuler seg i verdens dypeste og mørkeste hav?

Jordens siste grense

Vi vet mer om månens overflate enn om havets bunn. 95 prosent av havet forblir uutforsket – et område større enn alle kontinentene til sammen. De dypeste havdelene, under 6000 meter, er praktisk talt helt ukjente territorium. Her finnes ekstreme trykk, total mørk, temperaturer like over frysepunktet, og matvarer som setter normale dyrs liv på prøve. Allikevel blomstrer livet. Fra bioluminescente skapninger som lager sitt eget lys til merkverdige fisker med tænder som bokstaver, havets dypeste områder er hjem til livets mest eksotiske former.

Teknologi for dybdeutforsking

Menneskelig dyking når maksimalt 332 meter. For dypere utforsking bruker forskere Remote Operating Vehicles (ROVs) – roboter som styres fra overflaten gjennom kablinger. Disse maskiner har kameraer, gripertakker og instrumenter som samler prøver. Submariners som Triton Limiting Factor kan dykke til 11000 meter – nærmest hvert sted i havet. Men selv disse avanserte maskinene er langsomme og dyre. De fleste havforsking er fortsatt basert på dragkjøp – metall net som dras langs havbunn for å samle organismer.

Tall og trender

Havforskning får økt oppmerksomhet og finansiering. Nye teknologier gjør utforsking raskere og billigere.

Liv på havbunn

I de dypeste deler av havet, der det ikke finnes sollys, eksisterer livet på kjemisk energi fra hydrotermale kilder – åpninger hvor varmt vann og mineraler pumpes fra jordens indre. Rundt disse «skorsteinene» lever tubeworms som ikke trenger sollys eller mat – de lever av symbiotiske bakterier. Fisker som Barreleye-fisk har gjennomskinnelige hoder med tubulære øyne som kan se oppover. Squid-vampyrer og kreeps med bioluminescens bruker lyset til signalering. Disse dyrene er så spesielt tilpasset sitt ekstrememiljø at de ikke kan overleve på tynnere vannet.

"Hver gang vi utforsker et nytt område av havet, finner vi ting vi aldri har sett før. Havet er som en annen planet, og vi har nylig begynt å besøke den."

Nylige oppdagelser

I 2014 oppdaget forskere fumaroler – utslipp av varmt vann – ved Marianergraven, der temperaturer nådde opptil 382°C. I 2019 ble «ghost net» (avfalls fiskegarn) funnet på over 6000 meters dyp, som viste hvor langt menneskelig forurensing når. Og i 2020 oppdaget biolog nye arter av svamp som kan spise nedbrytbar plast – en potensielt viktig funn for bioremediation. Hver ekspedisjon produserer funn som endrer vår forståelse av liv og grensene for hvor liv kan eksistere.

Framtiden for dyputforsking

Kommende år vil se mer dyputforsking takket være billigere teknologi og økt interesse fra både vitenskapelige institusjoner og private bedrifter. Autonomous undervannsfarkoster (AUVs) – ubemennede robotter som kan operere selvstendig – åpner nye muligheter. Og som klimaendring påvirker havet, blir det enda viktigere å forstå havets økosystemer helt ned til bunnen. Havet er jordens største ressurs og dens største mysterium – å utforske det er ikke bare vitenskapelig nysgjerrighet, det er også kritisk for vår framtid.