Havets usynlige verden — maneter, koraller og virvelløse djevler

Havets usynlige milliarder — en verden under bølgeflaten

Når mennesker snakker om sjøen, tenker de ofte på fisk, sel og hvaler — dyrene som er store nok til at vi kan se dem. Men under bølgeflaten, særlig i områdene som vi mennesker sjelden eller aldri besøker, lever en helt annen verden av vesener. En verden som er like viktig, eller kanskje mer viktig, for havets økosystem enn noen av de større dyrene.

Fra maneter som har vært uendret i 500 millioner år, til koraller som dannet komplekse samfunn og arkitekturer, til virvelløse dyr hvis former og funksjoner utfordrer vår forståelse av hva som er mulig i naturen — havets småkryp er naturens mest innovative arkitekter og evolusjonens mest fascinerende eksperimenter.

Norske fjorder og havområder er hjemsted for tusenvis av arter av disse dyrene. Noen er nesten usynlige, andre er fargerike og bioluminescente. Noen er rare nok til å virke som om de kom fra en science fiction-film. Og ennå er det tusenvis av arter som vi ikke engang har gitt navn til.

Maneter — evighetens dyrealter

Maneter er blant de eldste dyrene på jorden. De oppstod for omkring 500-600 millioner år siden, før selv dinosaurene kom til, og de har endret seg minimalt siden den gang. En manets kropp er omkring 95 prosent vann, og dens nervesystem er så primitivt at den ikke engang har hjerne — bare en enkel nettverkstruktur av nerveceller.

Men dra ikke den konklusjonen at maneter er enkle. De har utviklet et sofistikert giftapparatfor å fange byttet sitt — små celleceller kalt nematocister som skyter ut og injiserer gift i et sekstidelar av et sekund. Noen maneter produserer gift som er sterk nok til å drepe mennesker. Andre maneter er helt ufarlige.

I norske hav finnes det omkring tjue arter maneter, og de fleste av dem er ikke farlige for mennesker. Men de spiller en viktig rolle i økosystemet. De spiser små krepsdyr og fiskelarvere, noe som hjelper til å holde populasjonene i balanse. Og de blir selv mat for mange større dyr — fra sjøfugler til havskilpadder.

Tall og trender

Havets småkryp støtter stort sett hele matkedjene i havet, men de er også sårbare for miljøendringer. Klimaendringen og forurensning påvirker disse artene på dyp måter.

Koraller — undervannsbyenes arkitekter

Koraller er ikke steiner eller planter — de er faktisk dyr. Hver korallpolyp er en liten dyrisk organisme som lever i samarbeid med alger. Algen gir korallen næring gjennom fotosyntese, og korallen gir algen ly og næringsstoffer. Det er et perfekt samarbeid, og fra denne samarbeidet oppstår noen av oceanets mest komplekse og fargerike økosystemer.

Korallinstrukturarv bygges over generasjoner — korallen skiller ut et hårdt stoff som blir til et buskaktigt eller tagg-aktig struktur. Over hundreår kan dette vokse til store korallrev som blir hjemsted for tusenvis av andre arter. Et korallrev er i mange måter som en regnskog under vann — et komplekst økosystem med uhyre stor biodiversitet.

I norske hav finnes det også koraller, selv om de er andre typer enn tropiske koraller. Dyphavskoraller som vokser langs Norgeskysten er temmelig lite kjent, men de er like viktig for dypevens økosystem som tropiske koraller er for farvannene. En dyphavskorall kan vokse veldig sakte — noen arter vokser bare noen få millimeter per år.

Virvelløse dyrealter — formers mangfold

Virvelløse dyr (dyr uten ryggrad) utgjør omkring 97% av alt dyreliv. Det betyr at for hver ryggdyr som eksisterer, finnes det omkring 33 virvelløse dyr. Og mange av dem bor i havet. Blant dem finner vi krepsdyr som liten som millimeter, kameleoner som kalles blåskjell som er feste til både steiner og skip, og blekkspruter som er blant de mest intelligente dyrene på jorden.

Dypehavskrepsdyrene som amphipoder og isopoder har tilpasset seg til betingelser som mennesker vil finne helt umulige — kaldt, mørkt, og med dårlig tilgang på mat. Mange av dem er små, men noen, som den japanske krabbe, kan ha en vidd på tre meter fra spiss til spiss på klørne.

En fascinerende gruppe er pteropodene — små fripølsmoldel som ligger under havens overflatLage lys, men de spiller en enorm rolle i nordatlantisk øko-kjeden. De spiser alger, og de blir selv spist av fisk, fugler og marine pattedyr. De er essensielle — og de er også veldig sårbare for klimaendringer og sur hav-water, siden skallene deres er laget av aragonitt, som oppløses i sur vann.

En verden som trenger forskning og beskyttelse

Havets småkryp er samtidig livsviktig for oceanene og mindre kjent enn noen andre deler av naturens riker. Mens mennesker fortsetter å utforske verdensrommet, finnes det hundretusenvis av ukjente arter på bunnen av havene våre. Vi vet mer om månen enn vi gjør om dyphavet.

Norske forskere er blant de beste på å studere disse dyrene, og norske hav er blant de rikeste på biomangfold. Men trusselen fra klimaendring, forurensning og overfiske gjør at mange av disse artene er i fare før vi engang har lært å kjenne dem.

For hver art som forsvinner, forsvinner også en unik løsning som naturen har funnet på problemet med å overleve. Maneter har overlevet alle masseuttddøinger i fem hundre millioner år. Koraller har bygget undervannssivilisasjoner. Virvelløse dyr har finnet måter å leve i nærmest alle miljøer. Hvis vi mister dem, mister vi hundrevis av millioner år av naturens eksperimentasjon.