Helikoptre — De 5 beste til privatbruk

Helikopter for privatpiloter

Helikopter er ikke lenger utelukkende forbeholdt store selskaper og offentlige beredskapsoperatører. Med et privat helikoptersertifikat og tilgang til egen eller leid maskin kan enkeltpersoner lande steder biler og båter ikke når. I Norge krever både flyging og eierskap et sertifikat utstedt etter det felleseuropeiske regelverket Part-FCL, som håndheves av Luftfartstilsynet.

Denne guiden går gjennom fem helikoptermodeller som faktisk selges til privatpiloter i dag, fra Robinsons rimeligste toseter til turbinmodeller med fem seter, med spesifikasjoner hentet direkte fra produsentenes egne data, samt hva sertifikat, registrering og landing i utmark faktisk krever.

Sertifikat og treningskrav i Norge

For å fly helikopter privat i Norge trenger du enten LAPL(H) eller PPL(H), begge regulert av EU-forordningen Part-FCL, som Luftfartstilsynet håndhever. LAPL(H) krever minimum 40 timer flygeinstruksjon (20 timer med instruktør og minst 10 timer soloflyging, inkludert 5 timer solo cross-country med minst én flytur på 150 km), minstealder 17 år og legeattest i EASA-klasse 1, 2 eller LAPL, ifølge EASAs eksaminatormanual for LAPL(H). LAPL(H) gir imidlertid kun rett til å fly den spesifikke helikoptertypen sertifikatet er tatt på, med mindre du gjennomfører egen differansetrening.

PPL(H) krever minimum 45 timer flygeinstruksjon (25 timer med instruktør og minst 10 timer soloflyging, inkludert 5 timer solo cross-country med minst én flytur på 185 km, hvorav 35 av de 45 timene må være på samme type helikopter som brukes på oppflygingen), samme minstealder på 17 år og legeattest i EASA-klasse 1 eller 2, ifølge EASAs eksaminatormanual for PPL(H). Til forskjell fra LAPL(H) gir PPL(H) rett til å fly internasjonalt og på enhver type eller klasse pilotens rettigheter dekker.

Robinson R22, R44 og R66 — fra skolehelikopter til turbin

Robinson R22 Beta II er produsentens minste og rimeligste modell, og et av de mest brukte skolehelikoptrene i verden. Det har plass til to personer, drives av en Lycoming O-360 stempelmotor på 131 hk ved avgang (124 hk kontinuerlig), og har en cruisefart på opptil 96 knop (178 km/t) og en rekkevidde på rundt 250 nautiske mil (460 km) uten reserve, ifølge produsentens egne spesifikasjoner. Nyttelast med maksimalt drivstoff er oppgitt til 389 pund (176 kg).

Robinson R44 Raven II er firesetersmodellen i serien, med en Lycoming IO-540 innsprøytningsmotor på 245 hk ved avgang (205 hk kontinuerlig). Produsenten oppgir en cruisefart på opptil 109 knop (202 km/t) og en rekkevidde på rundt 350 nautiske mil (650 km) uten reserve. Nyttelast med maksimalt drivstoff er 818 pund (371 kg).

Robinson R66 Turbine er selskapets turbinmodell, med en Rolls-Royce RR300 turbinmotor som yter 300 hk, derated til 270 hk ved avgang og 224 hk kontinuerlig. Den har plass til fem i en 2+3-konfigurasjon, en maksfart (Vne) på 130 knop (240 km/t), cruisefart på opptil 110 knop (204 km/t) og en rekkevidde på rundt 350 nautiske mil (650 km) uten reserve. Nyttelast for pilot, passasjerer og bagasje med maksimalt drivstoff er oppgitt til 917 pund (416 kg), ifølge produsentens egen R66-brosjyre fra februar 2024.

To alternativer: fransk toseter og amerikansk turbin

Guimbal Cabri G2 er en fransk totsetersmodell fra Hélicoptères Guimbal, bygget i karbonfiber og godkjent av blant annet EASA og FAA. Den drives av en Lycoming O-360-J2A på 180 hk, flat-ratet til 160 hk ved avgang (145 hk kontinuerlig). Maksimal avgangsvekt er 700 kg og tomvekt 430 kg, som gir en nyttelast på rundt 270 kg. Produsenten oppgir en makscruise på 100 knop (185 km/t) og en maksfart (VNE) på 130 knop (241 km/t) ved havnivå.

Bell 505 Jet Ranger X er en amerikansk turbinmodell med plass til én pilot og fire passasjerer. Den drives av en Rolls-Royce M250-C47E turboshaft-motor som yter 505 hk ved avgang. Produsenten oppgir en cruisefart på opptil 125 knop (231 km/t) og en rekkevidde på 306 nautiske mil (566 km) ved lengst mulig cruisefart med full avgangsvekt ved havnivå. Innvendig nyttelast er oppgitt til 1500 pund (680 kg).

Registrering og landing i utmark

Et privateid helikopter i Norge skal føres inn i Norges luftfartøyregister (NLR), det offisielle registeret over sivile luftfartøy som Luftfartstilsynet forvalter. Registeret inneholder opplysninger om eier, luftfartøytype og luftdyktighetsbevis, og oppdateres løpende.

Å lande eller lette med helikopter i utmark reguleres separat, av motorferdselloven. Loven regulerer ikke selve flygingen, bare landing og avgang, inkludert når helikopteret henger lavt over bakken for å laste eller losse. I utmark er ikke grunneiers tillatelse nok alene: kommunen må i tillegg gi skriftlig tillatelse. Etter lovens paragraf 6 kan kommunen gi slik tillatelse «når særlige grunner foreligger», og vedtaket kan påklages til statsforvalteren.

Fem modeller, fem prisklasser

De fem modellene spenner fra Robinson R22, det rimeligste og letteste alternativet og et vanlig valg for den første sertifikattreningen, via familiehelikopteret R44 og turbinmodellen R66, til Guimbal Cabri G2 som et europeisk alternativ i samme klasse som R22, og Bell 505 som en amerikansk turbinmodell med plass til fem. Alle tallene i denne guiden er hentet direkte fra produsentenes egne spesifikasjoner.

Uansett hvilken modell som passer, gjelder de samme kravene: LAPL(H) eller PPL(H) etter Part-FCL, registrering i Norges luftfartøyregister, og kommunal tillatelse for landing i utmark. Se også Guide til helikoptertyper for privat bruk, Helikopter vs fly og Slik flyr et helikopter for mer om hvordan helikoptre fungerer og hvordan de sammenlignes med fastvingede fly.