Heltesagaene i dag – fra saga til studiofilm og streaming

Fra minnene til skjermen

For bare tredve år siden var nordisk mytologi mest kjent blandt akademikere og norrøn-entusiaster. De gamle sagaene om Odin, Thor og Ragnarøk var historiske kuriositeter, noe man lærte om på skolen, ikke noe man forventet å se på kino. Men det har endret seg radikalt. I dag dominerer nordiske myter populærkulturen fra Hollywood til anime-studioer i Tokyo.

Det var ikke helt tilfeldig. Det begynte med serier som «Vikings» på History Channel (2013), som åpnet millioner menneskers øyne for hvor interessante de nordiske sagaene kunne være. Siden da har vi fått «God of War»-videospillene, Marvel-filmene «Thor», og nå sendes serier som «Valhalla» og «House of the Dragon» til hele verden. Nordisk mytologi er blitt det heteste varemerket innen underholdning.

Men det er ikke bare nostalgi eller kunstnerisk interesse. Dette er også big business. Filmstudioer, streamingtjenester og videospillprodusenter investerer hundrevis av millioner i nordisk-basert innhold, fordi de vet at publikum er sulten på disse historiene.

De gamle sagaene – autentisiteten sitt paradoks

Når vi snakker om nordisk mytologi, snakker vi i bunn og grunn om Prosaeden – en samling av gamle islandske tekster fra 1300-tallet som oppsummerer nordiske myter. Vi snakker også om Poesien (Edda), som er en annen samling av mytologiske dikt. Disse tekstene er fascinerende, men de er også vagt – de forteller historiene på ein måte som er både direkte og fullstendig tåkelagt.

Det som gjør dem så attraktive for moderne historiefortellere er nettopp ambiguiteten. En filmskaper kan ta en liten detalj fra en saga – som at Thor og Loki går sammen – og bygge en hel tre-sesong TV-serie rundt det. Sagaene gir nok struktur til å være gjenkjennelige, men nok tomt rom til å være kreativ.

Det som også hjelper er at nordisk mytologi ble i stor grad «glemt» etter Kristendommen slo igjennom. Det betyr at det ikke finnes noen oversatt kommentar eller akademisk ortodoksi som sier at filmen «gjør det feil». En kristen kunne ikke endra på Jesus, men Thor har nesten ingen «offisielle» puristiske forsvarere som sier at Marvel gjør det feil.

Fra kunst til industriell maskin

Det som startet som kunstnerisk interesse har blitt en stor industri. Netflix har investert hundrevis av millioner i nordisk-basert innhold. Disney har «Thor»-serien som en av deres mest lønnsomme franchiser. Videospillselskapet Santa Monica Studio tjente billioner på «God of War»-serien. Det finnes også merchandise, tøy, tatoverings-designs, og til og med restauranter tematisert omkring nordisk mytologi.

Fra et forretnings-perspektiv er det enkelt å forstå hvorfor. Nordisk mytologi har flere gunstige faktorer: Den er «eksotisk» nok for publikum i USA og resten av verden, men «europeisk» nok til å være relatable. Den er maskulin og militaristisk, som appellerer til gaming- og superhelt-publikum. Og den er fragmentarisk, som tillater uendelig mange tolkinger og spin-offs.

En Netflix-produksjon av en «Viking»-saga koster opptil 200 millioner kroner for en sesong. En «Thor»-film fra Marvel koster over 1 milliard å lage. Det er enorm kapitalinvestering, men det er lønnsomt fordi publikum viser at de er villig til å betale for dette.

Autentisiteten – når myter blir modernisert

En interessant spørsmål som oppstår er: Når vi moderne mennesker tolker 1300-tallet islandske tekster om myter fra år 800, hvor mye av det som er «autentisk» nordisk kultur? Svaret er mulig: ikke så mye som vi tror. De oprindelige sagaene var selv retellings av retellings, skrevet ned av kristne munker som hadde sitt eget dagsordenor.

Men det spiller mindre rolle i dag. Når en publikummer ser en «Vikings»-serie, forventer de ikke en historisk-nøyaktig gjengiving av hvordan vikinger faktisk levde. De forventer et actionfylt drama basert på mytologi. Og det er akkurat hva de får. Så kanskje ville være mer oppriktig å si at det moderne publikum er interessert i «nordiske myter som formidles gjennom moderne linse» – ikke den autentiske gamle versjonen.

Det som er ironisk er at nordisk mytologi akkurat av denne grunnen har blitt allemanns-eiendom. Den tilhører ikke lenger bare nordics – den tilhører hele verden. En japansk anime-studio kan gjøre Ragnarøk-serien nettopp som en indisk produsent, og begge kan være like «ekte».

Tall og trender

Markedet for mythology-basert underholdning har vokst eksponentielt over det siste tiåret. Fra å være en nish-interesse er det nå mainstream.

Sagaene som aldri dør

Det som er bemerkelsesverdig er at nordisk mytologi kanskje aldri har vært mer relevant enn i dag. Gamle Odin og hans sønner lever på i en form som de gamle islandske forfatterne aldri kunne drømt om. De lever på i fiktive univers som strekker seg fra kjellergaming-Rom til Hollywood-studioer.

"Nordisk mytologi er ikke historie – det er språket vårt for å snakke om makt, lidelse, mot og dødelighetenb. Det er derfor det aldri dør ut. Hver generasjon tolker dem på nytt. I dag gjør vi det gjennom film og TV. I morgen gjør vi det gjennom noe helt annet. Sagaene tilhører oss alle."