Hetebølge vs ekstremkulde: Hvilken er farligst?

Ekstremvær som drapsvåpen

Sommeren 2018 var den varmeste sommeren Norge hadde opplevd på 200 år. Temperaturer over 30 grader Celsius holdt stand uke etter uke. Under hetebølgen døde omkring 250 mennesker i Norge — ikke av akutt heteslag, men av fysisk anstrengelse, dehydrering, og hjerte- og karsykdom trigget av varmen.

Vinteren 2009-2010 var en av de kaldeste på nesten 100 år, med temperaturer som falt til minus 25-30 grader langs store deler av landet. Minst 50 mennesker døde direkte eller indirekte av ekstrem kulde, mens hundrevis opplevde alvorlige erfrysninger eller andre kulderelaterte helseproblemer.

Både hetebølger og ekstremkulde er dødelige, men på helt ulike måter. For å forstå hvilken som egentlig er farligst, må vi se på mekanismene bak, de som er mest sårbare, og hvordan vi kan beskytte oss.

Hetebølger — Stille dreperen

Når temperaturen stiger betydelig over det normale, setter det stress på hele kroppen. Kroppen prøver å regulere temperaturen ved å svete og øke sirkulasjonen til hudoverflaten. Under en hetebølge som vedvarer i dager, blir denne mekanismen gradvis utmattet.

Heterelaterte dødsfall skjer ofte fra indirekte årsaker. En hetebølge kan utløse hjertearytmier hos mennesker med hjertesykdom. Den kan forverre nyresykdom. For diabetikere kan varmen påvirke insulinabsorpsjonen. For eldre mennesker blir dehydrering og underernæring kritiske.

Det kanskje farligste ved hetebølger er at de går gradvis. Du merker kanskje ikke at du blir syk før symptomene blir alvorlige. En eldre mann som sitter alene i en varm leilighet drikker kanskje ikke nok vann. Hetedødsfall skjer ofte hjemme, i stillhet, uten noen som legger merke til.

Ekstremkulde — Den aggressive angriperen

Kulde er mer umiddelbar og dramatisk i sine konsekvenser. Når kroppen blir utsatt for ekstrem kulde, prioriterer den å opprettholde temperaturen i hjerte og hjerne ved å redusere sirkulasjonen til ekstremiteter. Finnene og tærne er først som blir påvirket av erfrysning.

Samtidig kan hypotermia — en farlig reduksjon i kjernekroppstemperatur — inntreffe relativt raskt, spesielt for mennesker som er våte eller utmattede. Paradoksalt nok kan mennesker som er alvorlig underkjølte begynne å trekke av seg klær, noe som forverrer situasjonen dramatisk.

Ekstremkulde kan også skape indirekte død gjennom ulykker. Glatte veier fører til ulykker. Mennesker som fryser dør av hjerteinfarkt på grunn av stress og anstrengelse. Folk kan bli omkommet uten riktig oppvarming eller forberedelse.

Tall og trender

Ekstremværets innvirkning på norsk befolkning

Meteorolog om ekstremvær

Jostein Liltved er seniorforsker ved Meteorologisk Institutt og specialist på ekstremværhendelser.

"Statistikken viser klart at hetebølger er blitt farligere i Norge de siste 20 årene. Vi ser flere intense hetebølger, og befolkningen er ikke vant til varme som folk i sørlige land. Vi forbereider oss bedre på kulde, men vi undervurderer varmen. En hetebølge handler også om varighet — sju dager på 28-30 grader er alvorlig."

Hvordan forberede deg — praktisk beredskap

**Mot hetebølger:** Installér termostater som kan varsle deg når temperaturen blir farlig høy. Sjekk på eldre naboer eller familiemedlemmer under hetebølger. Drikk vann aktivt — ikke vent til du blir tørst. Unngå alkohol og koffein som forverrer dehydrering. Tilbrind tid på steder med klimaanlegg hvis du ikke har det hjemme.

**Mot ekstremkulde:** Alltid si fra hvor du skal, så noen vet å lete etter deg. Påkled deg i lag, så du kan ta av deg hvis du blir varm mens du beveger deg. Sjekk på folk som lever alene, især eldre og unge barn, under harde kuldeperioder.

**Generell beredskap:** Ha nødemergency-kit hjemme med vann, mat som ikke trenger tilberedning, og kraftig lommelykt. Kjenn tegn på både varmestress (hodepine, svimmelhet, muskelkramper) og kuldestress (stivhet, desorientering). Hvis du eller noen annen viser disse tegnene, søk medisinsk hjelp umiddelbar.