Hetebølge vs ekstremkulde: Hvilken er farligst?

Ekstremvær som drapsvåpen

Sommeren 2018 var uvanlig varm: den ble den sjette varmeste sommeren i Norge siden målingene startet i 1900, med temperaturer over 30 grader i lange perioder, ifølge Yr. Ifølge Folkehelseinstituttet ble det likevel ikke registrert overdødelighet i Norge under denne hetebølgen.

Vinteren 2009–2010 var uvanlig kald: desember 2009 var den kaldeste på over hundre år i store deler av Sør-Norge, og januar og februar 2010 endte som blant de ni kaldeste månedene som er registrert, ifølge Yr.

Både hetebølger og ekstremkulde kan være dødelige, men på helt ulike måter. For å forstå hvilken som egentlig er farligst, må man se på mekanismene bak, hvem som er mest sårbare, og hva forskningen faktisk sier om omfanget.

Hetebølger — Stille dreperen

Når temperaturen stiger betydelig over det normale, setter det stress på hele kroppen. Kroppen prøver å regulere temperaturen ved å svette og øke sirkulasjonen til hudoverflaten, men under en hetebølge som vedvarer i dager blir denne mekanismen gradvis utmattet.

Heterelaterte dødsfall skjer ofte fra indirekte årsaker. En hetebølge kan utløse hjertearytmier hos mennesker med hjertesykdom, forverre nyresykdom og påvirke insulinbehovet hos personer med diabetes. Skrøpelige eldre, personer med demens og personer med alvorlig kronisk sykdom er blant de mest utsatte gruppene, ifølge Folkehelseinstituttet.

Det kanskje farligste ved hetebølger er at de går gradvis. Man merker kanskje ikke selv at man blir syk før symptomene blir alvorlige — en eldre person som sitter alene i en varm leilighet drikker kanskje ikke nok vann. FHI peker på tretthet, fall, redusert mat- og drikkeinntak, plutselig forvirring og mørk og sparsom urin som varselstegn det bør reageres på hos utsatte personer.

Ekstremkulde — Den aggressive angriperen

Kulde er mer umiddelbar og dramatisk i sine konsekvenser. Når kroppen utsettes for ekstrem kulde, prioriterer den å opprettholde temperaturen i hjerte og hjerne ved å redusere sirkulasjonen til ekstremitetene. Fingre og tær er blant de første som rammes av forfrysning.

En person regnes som hypoterm, eller nedkjølt, når kroppens kjernetemperatur faller under 35 °C, ifølge Store medisinske leksikon. Hypotermi kan inntreffe relativt raskt, særlig hos mennesker som er våte eller utmattede. Ved alvorlig hypotermi kan pusten bli så langsom og svak at personen feilaktig kan oppfattes som død.

Ekstremkulde kan også gi indirekte dødsfall gjennom ulykker: glatte veier fører til trafikkulykker, og fysisk anstrengelse i kulde kan utløse hjerteinfarkt hos sårbare personer.

Tall og trender

Norges offisielle varmerekord er 35,6 °C, målt i Nesbyen 20. juni 1970, mens kulderekorden er −51,4 °C, målt i Karasjok 1. januar 1886, ifølge Store norske leksikon. Globalt viser en studie av dødelighet på 384 steder i 13 land at 7,29 prosent av alle dødsfall kan knyttes til kulde, mot 0,42 prosent til varme, ifølge Gasparrini mfl., publisert i The Lancet i 2015. Folkehelseinstituttet bekrefter at kulde fortsatt står for flest temperaturrelaterte dødsfall også i Norge, men venter at andelen varmerelaterte dødsfall kan øke fra rundt 1,8 prosent av alle dødsfall i Oslo i perioden 2010–2019 til nesten 3 prosent i 2090–2099, i en modellstudie under et middels utslippsscenario kombinert med en aldrende befolkning.

Hva sier meteorologene

En hetebølge er i Norge definert som minst fem sammenhengende dager med temperatur på 27 grader eller høyere. Antallet hetebølger har økt betydelig i Norge de siste tretti årene, og enkelte steder i Buskerud, Østfold og Akershus opplever nå dobbelt så mange hetebølger som for tretti år siden, ifølge Meteorologisk institutt.

Hvordan forberede deg — praktisk beredskap

Mot hetebølger: sjekk på eldre naboer eller familiemedlemmer under hetebølger, drikk vann aktivt og innta noe salt ved mye svetting, unngå alkohol og koffein som forverrer dehydrering, og hold deg i kjølige og skyggefulle rom fremfor direkte sol, ifølge Folkehelseinstituttets råd.

Mot ekstremkulde: si alltid fra hvor du skal, så noen vet å lete etter deg. Ved mistanke om nedkjøling: fjern våte klær raskt, pakk personen inn i vind- og fuktbestandig isolasjon, og ring 113, ifølge Helsenorges førstehjelpsråd ved nedkjøling.

Generell beredskap: ha et nødsett hjemme med vann, mat som ikke trenger tilberedning, og en kraftig lommelykt. Kjenn tegn på både varmestress (hodepine, svimmelhet, muskelkramper) og kuldestress (stivhet, desorientering). Vis noen disse tegnene, bør man søke medisinsk hjelp umiddelbart.