Klimaframskrivninger og forskning viser at hetebølger blir hyppigere i Norge. Se hva Meteorologisk institutt, Miljødirektoratet og FHI sier om utviklingen – og hvordan du beskytter deg og andre.
Innhold i artikkelen (4)
En varmere verden
Sommeren 2025 var første gang så høye temperaturer ble registrert over et så stort område over så lang tid i Norge, med Trøndelag som opplevde den lengste sammenhengende hetebølgen, ifølge Meteorologisk institutt.
En hetebølge er i Norge definert som minst fem sammenhengende dager med temperatur på 27 grader eller høyere. MET melder at antallet hetebølger har økt betydelig i Norge de siste tretti årene, og at enkelte steder i Buskerud, Østfold og Akershus nå opplever dobbelt så mange hetebølger som for tretti år siden.
Hetebølger forekommer omtrent annethvert år enkelte steder i Sør-Norge, og sannsynligheten for å oppleve en hetebølge er nå langt høyere enn for bare tretti år siden, ifølge MET.
Hva betyr det i praksis? Hetebølger handler om mer enn ubehag i sommervarmen – de påvirker helse, infrastruktur og økosystemer, slik det forklares under.
Hva som skjer når det blir varmt
Mennesker er avhengige av å holde kroppstemperaturen innenfor et smalt område. Ved svært høye temperaturer klarer ikke kroppen lenger å kjøle seg tilstrekkelig ned, noe som kan utløse heteslag.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) døde anslagsvis 489 000 mennesker av varmerelaterte årsaker årlig i perioden 2000–2019 på verdensbasis, hvorav 45 prosent i Asia og 36 prosent i Europa. Sommeren 2022 alene førte til om lag 61 700 beregnede overdødsfall i Europa, og varmerelatert dødelighet blant personer over 65 år økte med rundt 85 prosent fra perioden 2000–2004 til 2017–2021, ifølge WHO.
Svært høye temperaturer kan også belaste strømnett og annen infrastruktur som ikke er bygget for vedvarende hete, og kan stresse økosystemer i innsjøer og elver der fisk og andre arter har begrenset toleranse for varmt vann.
Hva sier klimaframskrivningene
Ingen kan forutsi nøyaktig hvordan en enkelt sommer som 2027 blir – vær varierer fra år til år, og klimaforskning gir framskrivninger for utviklingen over tiår, ikke prognoser for enkeltsesonger.
Det som er bedre dokumentert er den langsiktige trenden. Ifølge Miljødirektoratets rapport «Klima i Norge 2100» kan temperaturen i Norge stige med 3,4 grader fram mot 2100 dersom klimagassutslippene fortsetter å øke, med størst økning i Nord-Norge.
For helsekonsekvenser viser en modelleringsstudie for Oslo, omtalt av Folkehelseinstituttet, at andelen dødsfall knyttet til varme kan øke fra rundt 1,8 prosent av alle dødsfall i perioden 2010–2019 til nesten 3 prosent i perioden 2090–2099, under et middels utslippsscenario (RCP4.5) kombinert med en aldrende befolkning.
FHI understreker samtidig at kulde fortsatt står for flere temperaturrelaterte dødsfall enn varme i Norge, og at det ikke ble registrert overdødelighet i landet under hetebølgen i 2018.
Hvordan forberede seg
Kulde står fortsatt for flere temperaturrelaterte dødsfall enn varme i Norge sammenlignet med de fleste andre land, ifølge FHI. Hetebølger kan likevel være farlige for sårbare grupper.
Folkehelseinstituttet anbefaler å drikke rikelig og innta noe salt ved mye svetting, oppholde seg i kjølige og skyggefulle rom, bruke lette og luftige klær, og kjøle ned kroppen med kalde dusjer eller våte håndklær. Fysisk anstrengelse bør begrenses i de varmeste periodene.
FHI peker på at pårørende, naboer og omsorgstjenesten bør følge ekstra godt med på skrøpelige eldre, personer med demens og personer med alvorlig kronisk sykdom under lengre hetebølger.
Kontakt helsetjenesten ved tegn som uttalt tretthet, fall, redusert mat- og drikkeinntak, plutselig forvirring eller mørk og sparsom urin hos noen som er utsatt for hete.
Emner
