Hetebølger blir hyppigere og varmere. Vi kartla hvilke norske kommuner som er best og dårligst forberedt på ekstremvarme og tørke.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Hetebølger er ikke bare ett sommertema
  2. Tall og trender
  3. De sårbarste kommunene — og risikofaktorene
  4. Klimaforskeren advarer — vi må gjøre noe nå
  5. Hva kan kommuner og beboere gjøre?
  6. Hetebølger blir normalt — spørsmål er hva vi gjør

Hetebølger er ikke bare ett sommertema

Sommeren 2022 var en hetebølge slik Norge sjelden hadde opplevd før. Temperaturer over 30 grader Celsius hele landet rundt. Og det som begynte som litt ubehag og varme, ble plutselig alvorlig: energikrisen på grunn av ekstremt lav vannstand i kraftmagasinene, stor økt påkjenning på den eldre befolkningen, og skogbranner over hele østlandet.

Dette er ikke bare et vær-fenomen — det er klimaendring som slår direkte inn i kommunenes budsjetter og hele befolkningens helse og hverdagsliv.

Hetebølger blir hyppigere og varmere — kommunene må forberede seg.
Hetebølger blir hyppigere og varmere — kommunene må forberede seg.

Tall og trender

Hetebølger blir hyppigere, varmere og lengre i Norge år for år.

Annonse

De sårbarste kommunene — og risikofaktorene

Noen norske kommuner er raskere til å bli påvirket og skadet av hetebølger enn andre. Oslo og Akershus er raskere til å oppvarmes til ekstreme temperaturer — det er tørt klima, få vannressurser og enorm mye betong og asfalt som lagrer varme. Sørlandet (spesielt rundt Kristiansand og Mandal) blir også svært varmt og er sårbar.

Mindre øst-norske kommuner som Eidsvoll, Brumunddal og Lillehammer ligger i både hetesone og tørke-sone. Det som var grønt og fruktbart i dag, kan bli steppelignende landskap på få år hvis regn ikke kommer og temperaturen fortsetter å stige.

De minst sårbare kommunene ligger på Vestlandet og Nord-Norge — der er klima mer stabilt over tid, og vannressurser er riker og mer pålitelig tilgjengelig. Så hvis du liker varmt vær og ikke vil bo på plass som blir hetestekt sommerstid — Bergen eller Tromsø er tryggere og mer stabile valg enn Oslo.

Klimaforskeren advarer — vi må gjøre noe nå

Vi snakket med Dr. Marit Holden, klimaforsker ved CICERO Senter for Klimaforskning.

Annonse

Hva kan kommuner og beboere gjøre?

Den beste måten å takle hetebølger på er å planlegge og forberede seg langt fremover i tid. Byer som Oslo og Bergen begynner aktivt å plante flere og større trær — de gir naturlig kjølende effekt på hele området rundt. Og de sørger for at eldre folk og funksjonshemmede folk vet hvem de kan kontakte når det blir for varmt og helseskadelig.

I noen større kommuner bygger de såkalte 'kjølingssentre' — offentlige steder med kraftig klimaanlegg der gamle mennesker kan opholde seg gratis under hetebølger. Det reduserer dødeligheten blant eldre mennesker betydelig og har vist seg veldig effektivt.

På et større nasjonal nivå: vann må spares og gjenbrukes smartere. Vannkilder må sikres og diversifiseres. Og vi må alle — både kommune og privatpersoner — redusere CO2-utslipp for å bremse den globale oppvarmingen.

Hetebølger blir normalt — spørsmål er hva vi gjør

En hetebølge som i 2022 vil ikke lenger være ekstraordinær om få år. I 2030 vil varme-ekstremene være enda varmere og helt normale for sommermånedene. Spørsmålet som stilles av både politiker og innbyggere blir: er vi klar? Og hvordan tilpasser vi oss som samfunn raskt nok?

Gode nyheter: mange norske kommuner tar utfordringen alvorlig og planlegger aktivt. Dårlige nyheter: mange andre kommuner venter litt for lenge og gjør for lite. Hvis du bor i en av de sårbare kommunene, kan du hjelpe ved å snakke med din lokalpolitiker om beredskap og tiltak for hetebølger.

Fordi hetebølger påvirker oss alle — uavhengig av kommune eller bosted. Og vi kan forandre noe konkret på det.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor vær & naturfenomener. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →