Hormonubalanse hos kvinner — symptomer og løsninger

Hormoner — kroppens usynlige dirigenter

Hormoner er kjemiske budbringere som styrer nesten alle kroppsfunksjoner: stoffskifte, søvn, humør, fertilitet, vekt og energinivå. Hos kvinner er det hormonelle systemet særlig komplekst, med sykliske svingninger gjennom menstruasjonssyklusen, graviditet, amming og overgangsalder.

Når disse signalstoffene kommer i ubalanse — enten for mye eller for lite av ett eller flere hormoner — kan det gi en lang rekke symptomer. Problemet er at mange av disse symptomene er diffuse og lett kan forveksles med stress, søvnmangel eller andre tilstander. Det gjør at hormonubalanse ofte går udiagnostisert i årevis.

De vanligste symptomene på hormonubalanse

Symptombildet varierer med hvilke hormoner som er påvirket, men noen tegn går igjen hos mange kvinner med hormonell ubalanse.

• Uregelmessig eller uteblitt menstruasjon
• Vedvarende tretthet og energimangel til tross for nok søvn
• Humørsvingninger, irritabilitet eller angst
• Vektøkning — særlig rundt magen — uten endret kosthold
• Problemer med å sovne eller holde seg sovende
• Hårtap eller økt hårvekst i ansiktet
• Tørr hud, akne eller andre hudforandringer
• Redusert sexlyst og vaginal tørrhet
• Hjernetåke og konsentrasjonsvansker
• Hodepine og migrene rundt menstruasjon

Hvilke hormoner er involvert?

Østrogen og progesteron er de mest kjente kjønnshormonene og styrer menstruasjonssyklusen, eggløsning og graviditet. For mye østrogen relativt til progesteron — såkalt østrogendominans — kan gi PMS, kraftige menstruasjoner og brystømhet.

Testosteron finnes også hos kvinner, om enn i lavere konsentrasjoner. Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) gir ofte forhøyede androgennivåer og er den vanligste hormonforstyrrelsen hos kvinner — tilstanden rammer 10 til 15 prosent av alle kvinner, ifølge NHI.no. Skjoldbruskkjertelen produserer hormoner som regulerer stoffskiftet. Lavt stoffskifte (hypotyreose) er vanligst hos kvinner, og forekomsten øker med alderen; symptomene er blant annet tretthet, vektøkning og nedstemthet, ifølge Helsenorge. I 2016 fikk 6,5 prosent av norske kvinner og 1,5 prosent av norske menn utlevert stoffskiftehormon fra apotek, ifølge NHI.no.

Kortisol — stresshormonet — spiller også en rolle. Kronisk stress kan gi vedvarende høyt kortisolnivå, som igjen kan påvirke produksjonen av kjønnshormoner og skjoldbruskkjertelhormoner.

Forekomst og fakta

Hormonelle forstyrrelser er langt vanligere enn mange tror. Her er noen nøkkeltall fra norsk og internasjonal helsefaglig litteratur.

• Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er den vanligste hormonforstyrrelsen hos kvinner og rammer 10–15 prosent av alle kvinner, ifølge NHI.no.
• Lavt stoffskifte er langt vanligere hos kvinner enn menn: i 2016 fikk 6,5 prosent av norske kvinner og 1,5 prosent av norske menn utlevert stoffskiftehormon fra apotek, ifølge NHI.no.
• Gjennomsnittsalderen for menopause (siste menstruasjon) i Norge er 51–53 år, og alt mellom 45 og 55 år regnes som normalt, ifølge Helsenorge.

Diagnose — slik finner legen ut hva som feiler deg

Diagnose av hormonubalanse starter med en grundig samtale om symptomer og syklus. Fastlegen kan rekvirere blodprøver som måler nivåene av østrogen, progesteron, LH, FSH, testosteron, skjoldbruskkjertelhormoner (TSH, T4) og kortisol. Noen hormoner varierer gjennom syklusen, så tidspunktet for prøvetaking er viktig.

Det er viktig å ikke tolke en enkelt prøve i vakuum. Referanseverdiene i laboratorier er brede, og mange kvinner opplever symptomer selv om verdiene teknisk sett er "innenfor normalområdet". En god lege ser på det totale bildet og tar symptomene på alvor.

Behandling og livsstilstiltak

Behandlingen avhenger av årsaken. Hormonell prevensjon kan brukes for å regulere menstruasjonssyklusen og dempe PMS. Lavt stoffskifte behandles vanligvis med tyroksintabletter (levotyroksin), ifølge Helsenorge. Ved PCOS er livsstilsendringer — kosthold og trening — ofte første steg, etterfulgt av eventuell medisinering som p-piller eller metformin.

Overgangsalderplager behandles i mange tilfeller med hormonbehandling (HRT). Starter behandlingen innen 10 år etter menopause og før fylte 60 år, er nytte-risiko-forholdet gunstig for de fleste kvinner med plager, mens risikoen for blant annet hjerneslag og blodpropp øker etter 60-årsalderen, ifølge Helsenorge. Avgjørelsen bør alltid tas i samråd med lege.

Livsstilstiltak som kan bidra positivt inkluderer regelmessig søvn (7–9 timer), stressmestring, redusert alkohol- og sukkerinntak og moderat trening — for mye intensiv trening kan derimot heve kortisolnivået og forstyrre syklusen. Tilskudd med isoflavoner (fytøstrogener som blant annet finnes i soya) har vist gunstig effekt på plager i overgangsalderen i enkelte studier, men effekten er usikker og gjelder i første rekke konsentrerte tilskudd, ikke vanlig kosthold, ifølge NHI.no.

Når bør du oppsøke lege?

Kontakt fastlegen din dersom du opplever uregelmessig menstruasjon som varer mer enn tre måneder, kraftig blødning, plutselig hårtap, vedvarende ekstrem tretthet eller symptomer som påvirker dagliglivet. Ikke vent med å ta opp disse temaene — hormonell helse er en legitim medisinsk problemstilling.

Ta gjerne notater om symptomene i forkant av konsultasjonen: når de oppstår, varighet og alvorlighetsgrad. En symptomlogg gir legen et bedre grunnlag for vurdering og kan spare deg for unødige prøverunder.