Hvordan leve i et absurd liv — Camus sin filosofi

En smertelig innsikt som blir frigjørende

Albert Camus startet sitt filosofiske eventyr med en skremmende innsikt: Universet har ingen naturlig mening, ingen Gud som gir livet dets retning, og ingen universal moral som viser oss veien. Dette kunne virke desperat, men for Camus var det starten på noe langt dypere og langt mer frigjørende.

Absurdisme, slik Camus kalte sin filosofi, oppstår når menneskets søken etter mening møter et univers som ikke gir noen svar. Det er ikke mennesket alene som er absurd, og det er ikke universet alene som er absurd — det absurde oppstår i spenningen mellom disse to. Det er så enkelt og så skrekkelig samtidig.

For mange familier og foreldre kan Camus sin filosofi virke deprimerende. Men det motsatte er sant. Når du først aksepterer at livet ikke har en gitt mening, blir du fri til å skape din egen. Du blir fri til å bestemme hva som betyr noe for deg, og derved blir livet ikke mindre betydningsfullt — det blir mer intensivt og autentisk.

Tall og trender

Filosofi er mer relevant enn noensinne for dagens mennesker. En Gallup-undersøkelse viser at 67% av norske foreldre ønsker å hjelpe barna sine med eksistensielle spørsmål, men mangler verktøyene.

Myten om Sisyfos — Absurdismens hjerte

Camus brukte myten om Sisyfos til å illustrere absurdismen. Sisyfos ble tatt av gudene til å rulle en stein oppover en fjellside for alltid. Hver gang han nærmer seg toppen, ruller steinen ned igjen, og han må begynne på nytt. En endeløs, meningsløs straff. Men Camus stilte spørsmålet: Hva hvis Sisyfos var lykkelig? Hva hvis han ikke opplyste mot meningsløst arbeid, men omfavnet det? Dette var Camus sin genialt uortodoks revolusjon. Han sa at «man må forestille seg Sisyfos som lykkelig». For dagens mennesker er Sisyfos-metaforen aktuell som aldri før. Mange av oss jobber dag etter dag i rutiner som kan virke meningsløse — og det er her Camus sin filosofi blir verdifull.

"Man må forestille seg Sisyfos som lykkelig. Det finnes ingen skjebne som ikke kan overvinnes ved forakt."

Slik bruker du Camus i ditt eget liv

Første steg er innrømmelse: Anerkjenn at livet ditt ikke har en på forhånd gitt mening. Du trenger ikke å vente på at et univers eller Gud skal gi livet ditt retning — du kan gjøre det selv. Andre steg er refleksjon: Hva betyr noe for deg? Hva gir livet ditt fylde og varme? Kanskje det er familie, kanskje det er kreativitet, kanskje det er natur, eller kanskje det er helt annet. Tredje steg er handling: Når du vet hva som betyr noe, lever du i samsvar med det. Du arbeider for det som du tror på.

Camus for foreldre og barn

Som forelder kan du undre deg: Hvordan taler jeg til barna mine om meningsløsheten i universet? Svaret er at du ikke trenger å være så alvorlig. Camus var ikke en pessimist, han var en humanist. Han trodde på menneskets evne til å skape mening gjennom kjærlighet, vennskap, og kreativitet. I dag har mange barn og ungdommer angst og depresjon. Camus sin filosofi kan være en redning: Hvis livet ikke har en perfekt plan, så er det OK å være imperfekt. Du kan rett og slett velge ditt eget veivalg. Fra og med en ung alder kan du introdusere slike tanker til barn dine gjennom spørsmål som "Hva gjør deg glad?" og "Hvis du kunne gjøre det du ønsket, hva ville du gjøre?".

Et godt liv trenger ikke å ha en mening

Camus døde ung, i en bilulykke, i 1960. Men hans filosofi er ikke ferdig — den inviterer deg til å fullende den gjennom ditt eget liv. Absurdismen er ikke en sett av svar, men en sett av spørsmål som du må svare på selv. I en verden hvor meningsfylthet er blitt en industriell produkt som selges i selvhjelpsbøker, er det frigjørende å møte en filosof som sier: Du trenger ikke å finne «ditt formål». Du trenger bare å velge hva som betyr noe for deg, og leve i samsvar med det. Det absurde er ikke noe å frykte. Det er muligheten til frihet.