Slik beskytter du deg mot identitetstyveri

Identitetstyveri er vanligere enn du tror

Hver måned får norske politiavdelinger hundrevis av anmeldelser om identitetstyveri. Tyven bruker personaliaene dine til å åpne kredittfaktura, låne penger eller kjøpe ting. Noen ganger oppdager du det først mange måneder senere, når du får en varsling eller et inkassobrev.

Det verste er at det er vanskelig å få kontroll over skaden. Selv om du sier fra til politiet og bankene, krever det tid og ressurser å fikse det. Mange offer sliter med konsekvensene i årevis.

Hvordan stjeler de identiteten din?

Det finnes flere måter. Noen stjeler fysisk post med personnummer og bankkortdata. Andre hackes e-postkontoer eller bruker svake passord til å få tilgang til sensitive data. En tredje vei er phishing – hvor tyven sender falsk e-post som ser ut til å være fra banken din, og ber deg logge inn.

Noen identitetstyver bruker også enkelt søppelpostannonser eller usikre WiFi-nettverk. Datalek fra mindre sikre selskaper eksponerer millioner av nordmenn. Du trenger ikke å være uaktsom for å bli offer – noen ganger er det ikke ditt eget ansvar.

Konkrete steg for å beskytte deg

Steg 1: Bruk sterke passord. Lag passord som er minst 12 tegn langt, med bokstaver, tall og tegn. Bruk en passordmegler som Bitwarden eller 1Password slik at du ikke må huske dem. Gjør aldri passordet ditt samme for flere kontoer. Steg 2: Aktiver to-faktor-autentisering (2FA). På banker, e-post og sosiale medier, slå på 2FA. Dette betyr at selv om noen får passordet ditt, trenger de også tilgang til din telefon for å logge inn. Steg 3: Vær skeptisk til e-post og anrop. Hvis banken din ringer deg og spør om passord eller PIN, heng opp og ring banken selv på det nummeret som står på kortet. Hvis du får en e-post som ser merkelig ut, logg inn direkte på nettsiden istedenfor å klikke på linken i e-posten. Steg 4: Frys kreditten din (Kredittvarsel). Du kan be Kredittopplysningen om å sette et varsel på kreditten din. Da må identitetstyveren oppgi en PIN før han kan få lån i ditt navn. Det er gratis.

Tall og trender

Norske myndigheter estimerer at omkring 15 000–20 000 nordmenn blir utsatt for identitetstyveri hvert år. De fleste sakene oppklares ikke, og mange offer oppdager det ikke med en gang. Gjennomsnittlig koster det et offer omkring 20 000 kroner i tapt penger og tid brukt på å fikse det. Noen mister mer, spesielt hvis lånet er stort.

Hvordan vet du om du er offer?

Tegn nummer en: Du mottar en faktura eller et inkassobrev for noe du ikke kjøpte. Tegn nummer to: Banken din kontakter deg om merkelig aktivitet. Tegn nummer tre: Du får e-post om at en ny enhet har logget seg inn på en konto du ikke bruker.

Hvis du mistenker at du er offer, ta umiddelbar kontakt med banken din og anmeld til politiet. Få en kopiert politirapport som dokumenterer anmeldelsen. Det vil gjøre det lettere å bekjempe uriktige påstander senere.

Hvis det har skjedd – hva gjør du nå?

Du er ikke alene, og det finnes ressurser som kan hjelpe. Kontakt banken din og bloker alt umiddelbart. Anmeld til politiet – even om de ikke løser saken, dokumenterer det seg. Endre alle passordene dine, ikke bare det som er kompromittert. Sjekk kredittrapporten din på Kredittopplysningen.no, og be om at noen notis legges på kontoer som ikke skal låne penger.

Etterpå, vurder å abonnere på en identitetsbeskyttelses-tjeneste som varsler deg hvis personnummeret ditt vises opp i nye kredittforespørsler. Det koster omkring 200–500 kroner i året og kan spare deg fra nye forsøk.