Jeg ble offer for identitetstyveri – her lærte jeg meg til

Det begynte med en melding fra banken

Jeg, Siri, jobber som lege og har alltid vært strikk med IT-sikkerhet. Sterke passord, to-faktor autentisering, sjekker urlene før jeg klikker. Så en dag fikk jeg en SMS fra banken min: "Du har tatt opp 45.000 kroner i lån." Jeg hadde ikke gjort det.

Min første tanke var at det var en feil. Min andre tanke – som slo inn før jeg engang kom til banken – var at det hadde skjedd meg. Noen hadde stjålet identiteten min.

Hvordan jeg oppdaget omfanget av det

Jeg ringte banken, og deres forklaring var brutal. Noen hadde åpnet en konto på mitt navn og søkt om lån. Det var ikke det verste delen. Etter en time på telefonen, fant vi ut at de også hadde gjort det på andre banker. Tre lån på navn mitt. Til sammen over 130.000 kroner.

Jeg ringte politiet, så få jeg forklart at mitt personnummer var brukt til å åpne kontoer på navn mitt, og at de hadde gjort det med en falsk mobil-ID fra Sverige. Datoen som fremstilte identiteten som gyldig. Jeg var sjokket – jeg trodde det kunne ikke skje meg.

Den lange prosessen med å reparere skaden

Det tok seks måneder på full tid å ordne det hele. Jeg måtte kontakte hver bank separat, forklare situasjonen, levere politirapport, fylle ut papirer. Jeg måtte kreve at alle falske låneavtaler skulle bli annullert. Og jeg måtte betale advokat.

En av tingene som slår meg hardt var at jeg fortsatt var ansvarlig for lånene hvis jeg ikke kunne bevise at det var datakrim – det handler om bevisbyrden. Heldigvis aksepterte alle bankene politirapporten min, og lånene ble annullert. Men det tok altfor lang tid.

Tall og trender

Identitetstyveri er en av de raskest voksende crimetypene i Norge. Politiet mottar hundrevis av meldinger hver måned, men det er sannsynligvis bare toppen av isfjellet.

Fra et offer til andre

Siri har siden sitt eget funn blitt aktiv i å hjelpe andre offer og dele sine erfaringer.

"Jeg trodde det kunne ikke skje meg. Jeg tenkte at jeg var for smart, at jeg passet meg. Men det kunne skje meg – og det kan skje deg også. Det eneste som reddede meg var at jeg var oppmerksam og tok det seriøst med det samme."

Hva du kan gjøre for å beskytte deg

Det vigtigste er ikke å vente til det skjer. Dine føringer bør være: 1) Sterke, unike passord til hver tjeneste (bruk en passordhåndterer som Bitwarden). 2) To-faktor autentisering på alt som betyr noe (bank, epost, sosiale medier). 3) Sjekk regelmessig kredittkortutskrifter og bankutskrifter. 4) Frys kredittfilen din hos kredittbyråene dersom du er paranoid.

Hvis det skjer deg: ring politiet med det samme, dokumenter alt, kontakt bankene, og legg ned en rapport. Det beste du kan gjøre er å være rask. Venter du, blir det mye verre. Og hvis du er offer – vit at det ikke er din feil, selv om det føles sånn.