Norge har en levende tegneseriescene. Lær om selvutgivelse, digitale plattformer og hvordan du som skaper kan nå fram til lesere med din tegneserie.

Kort fortalt

Levende scene
Norge har en levende tegneseriescene med serieskapere i mange sjangre, etter en nedtur etter andre verdenskrig, ifølge Store norske leksikon.
Egne utgivelser
På 2000-tallet ga mange norske serieskapere ut egne bøker, inkludert tegneserieromaner, ifølge Lille norske leksikon.
Digital leserskare
Noen norske tegneserier leses av mange tusen på internett og i sosiale medier, ifølge Lille norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
  1. Fra drøm til faktisk tegneserie – det er mulig
  2. Norsk tegneseriekultur i dag
  3. Prosessen – fra tegning til ferdig hefte
  4. Plattformer og felleskap
  5. Utfordringene – det som gjør det vanskelig
  6. Framtidsperspektiver for små skapere

Fra drøm til faktisk tegneserie – det er mulig

Norge har i dag en levende tegneseriescene, med serieskapere i en lang rekke sjangere og med bredt kulturelt gjennomslag, etter en kreativ og kommersiell nedtur i tiårene etter andre verdenskrig, ifølge Store norske leksikon.

På 2000-tallet ga mange norske serieskapere ut egne bøker, både samlinger med stripeserier, lange tegneserieromaner og sakprosa, ifølge Lille norske leksikon.

Du kan tegne og publisere selv, enten på papir eller digitalt, og nå ut til lesere uten å gå veien om store forlag.

En tegneserier-tegner viser fram en fersk utgivelse
En tegneserier-tegner viser fram en fersk utgivelse

Norsk tegneseriekultur i dag

I dag finnes det mange norske tegneserieskapere som lager serier i ulike sjangre, ifølge Lille norske leksikon. Etter en kreativ og kommersiell nedtur etter andre verdenskrig har Norge nå en levende tegneseriescene med bredt kulturelt gjennomslag, skriver Store norske leksikon. Noen norske tegneserier leses av mange tusen på internett og i sosiale medier, ifølge Lille norske leksikon.

Annonse

Prosessen – fra tegning til ferdig hefte

Start med å tegne og skrive historien din, enten med tradisjonelle verktøy eller digitalt. Digitaliser arbeidet med god oppløsning, og legg det inn i en mal som passer for trykkeriet eller plattformen du skal bruke. Velg om du vil trykke på papir eller distribuere digitalt.

Webtoon-modellen oppstod i 2000, da Lycos Korea lanserte comic Bang, og senere fulgte Daum i 2003 og Naver i 2004 med gratistjenester, ifølge Wikipedia.

Plattformer og felleskap

Sosiale medier og internett er viktige kanaler for norske serieskapere, og noen tegneserier leses av mange tusen på internett og i sosiale medier, ifølge Lille norske leksikon.

Webtoon-modellen startet i 2000, og tjenester som Daum Webtoon i 2003 og Naver Webtoon i 2004 tilbyr digitale tegneserier gratis, ifølge Wikipedia. Nettbaserte felleskap gir mulighet for å dele arbeid, få tilbakemeldinger og finne samarbeidspartnere.

Annonse

Utfordringene – det som gjør det vanskelig

Den første store utfordringen er at tegning tar tid. Hvis du jobber heltid eller går på skole, er det vanskelig å finne timer til å tegne. Andre utfordringer er markedsføring, distribuering og økonomi – du må ofte investere tid og egne ressurser før du eventuelt tjener noe tilbake.

Psykologisk kan det også være krevende å dele noe personlig med et publikum. Mange holder tilbake arbeidet sitt av usikkerhet. Et tips er å starte med en kort historie, dele den i et lite felleskap først, få tilbakemeldinger og deretter publisere bredere.

Framtidsperspektiver for små skapere

Teknologien gjør det enklere å publisere enn før. Det er ikke lenger nødvendig å vente på et stort forlag for å nå ut til lesere. For dem som har en historie å fortelle, finnes det flere kanaler – både på papir og digitalt.

Norge har en levende tegneseriescene, og på 2000-tallet ga mange serieskapere ut egne bøker, ifølge Lille norske leksikon. Med digitale plattformer og nettbaserte felleskap kan uavhengige skapere bygge seg opp uten tradisjonell forlagsstøtte.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor tegneserier, manga & anime. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →