Guide til Indre Troms: geografi, natur og samisk kultur

Indre Troms – uberørt og vidtstrakt

Indre Troms er betegnelsen på den indre, landvendte delen av Troms fylke – et landskap preget av høye fjell, brede daler og store innsjøer langt fra kystens byer og tettsteder. Her finner man storslåtte vidder, tett bjørkeskog og en stillhet som har preget samisk kultur og reindrift i århundrer.

Regionens geografi er formet av istiden og domineres av Bardu-dalen, Mauken-Blåtind-massivet og de store reservoarene Altevatn og Bjørnstadvatn. Området er tynt befolket, men rikt på natur, kultur og historiske spor fra både samisk og norsk bosetning.

Geografi og landskap

Bardu-dalen er kjernen i Indre Troms. Bardu kommune omfatter Bardudalen med den øvre delen Østerdalen og innsjøen Altevatnet, samt sidedalene Salangsdalen og Sørdalen mot vest, og er den eneste kommunen i Troms uten kystlinje, ifølge Store norske leksikon. Kommunens høyeste fjell er Rohkunborri (1 659 moh.) sør for Altevatnet, etterfulgt av Kistefjell (1 633 moh.). Elven Barduelva kommer fra det fiskerike Altevatnet og danner flere fosser og stryk – blant dem Bardufossen – før den møter Målselva lenger nord, ifølge SNL.

Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelt i Målselv og Balsfjord kommuner dekker om lag 196 kvadratkilometer og er et av landets fire største skytefelt, ifølge Store norske leksikon. Feltet brukes til militær skyting og øving, men Forsvarsbygg åpner deler av området for blant annet jakt i perioder uten skarpskyting – ferdsel skjer da på eget ansvar, og røde varsellys ved inngangene viser når feltet er stengt for sivil ferdsel. Altevatnet er Troms fylkes største innsjø, med et areal på 80 kvadratkilometer ved høyeste regulering, ifølge SNL.

Samisk kultur og tradisjoner

Det samiske språket som brukes i Troms er nordsamisk – om lag 90 prosent av alle som snakker samisk i Norge, Sverige og Finland snakker nordsamisk, ifølge Store norske leksikon. Reindrift er fortsatt en sentral samisk næring i regionen: Bardu, Målselv, Salangen, Dyrøy og Senja inngår i reinbeitedistriktet Hjerttind/Stálonjárga, med ni driftsenheter og 35 reineiere som flytter sesongvis mellom beiteområdene, ifølge Sørreisa kommune.

Samisk kulturarv er synlig i stedsnavn, joik og tradisjonshåndverk. Midt-Troms Museum, regionmuseum for seks kommuner i Midt-Troms – blant dem Bardu og Målselv – med hovedkontor på Bardufoss, drifter blant annet Bardu Bygdetun og dokumenterer lokal- og regionhistorie.

Møte med samisk kultur er mulig gjennom kulturarrangementer, museumsbesøk og ved å respektere reindriftsarealene i utmarka. Det er viktig å holde avstand til rein, spesielt under kalving om våren.

Natur, dyreliv og friluftsliv

Indre Troms har rikt dyreliv. Jerv holder til i fjellområdene mot grensen til Sverige og Finland, og Troms og Finnmark har historisk vært kjerneområdet for den norske jervebestanden, ifølge Rovdata. Gaupe finnes i hele landet fra Sørlandet til Finnmark, og noen av de største registrerte leveområdene – opptil 4000 kvadratkilometer – ligger nettopp i Troms og Finnmark, ifølge Store norske leksikon. Reinen i regionen i dag er tamrein knyttet til samisk reindrift, ikke ville bestander. Elg og rødrev er vanlige i dalene.

Målselv og Bardu er hjem til to nasjonalparker. Øvre Dividal nasjonalpark i Målselv ble opprinnelig vernet i 1971, og gjeldende verneforskrift fra 2006 dekker et areal på om lag 770 kvadratkilometer skog og fjell, ifølge Lovdata. Rohkunborri nasjonalpark i Bardu ble opprettet ved kongelig resolusjon 25. februar 2011 og dekker et totalareal på om lag 571 kvadratkilometer, hvorav 29 kvadratkilometer er ferskvann, ifølge Lovdata.

Fisking etter ørret og røye er populært i de mange innsjøene og elvene, deriblant det fiskerike Altevatnet. Jakt er også en tradisjonsrik aktivitet i regionen.

• Jerv, gaupe, elg og rødrev i naturlig habitat
• Ørret- og røyefiske i Altevatn og omkringliggende vann
• Jakt på småvilt i Bardu og omegn
• Arktisk fugleliv i myr og fjellterreng
• Nordlys fra oktober til mars – lite lysforurensning
• Midnattssol fra mai til juli

Aktiviteter og turforslag

Blåtindan (1 378 moh.) er det høyeste punktet i Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelt. En fotrute til toppen starter ved en liten offentlig parkeringsplass innerst i Slydalen, ifølge UT.no. Fordi området er et militært øvingsfelt, bør besøkende sjekke status hos Forsvarsbygg før en tur – røde varsellys ved inngangene viser når feltet er stengt for sivil ferdsel.

Altevasshytta, en ubetjent hytte driftet av Troms Turlag ved enden av Østerdalen, ligger der Nordkalottruta, E1 og Grensesømmen møtes, og er et utgangspunkt for lengre fotturer ved Altevatnet. Padling på vannet er mulig i de lyse sommernettene.

Militærhistorie og Setermoen

Setermoen leir er en av Forsvarets viktigste leirer i Nord-Norge. Forsvaret har trent soldater her siden det første rekruttinntaket sommeren 1898, ifølge Store norske leksikon. I dag har flere avdelinger i Brigade Nord – Hærens største avdeling – base i leiren, blant dem Artilleribataljonen, Panserbataljonen og Sanitetsbataljonen, i tillegg til hovedkvarteret til Etterretningsbataljonen. Brigade Nord har for øvrig enheter både på Bardufoss, Setermoen og Skjold i Indre Troms, ifølge Forsvaret. Militærleirene er en integrert del av lokalsamfunnet og en viktig arbeidsgiver i regionen.

Bardufoss flystasjon, som allerede fra 1938 var Hærens flyvåpens nordligste stasjon, ble overtatt og bygget kraftig ut av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. En stor del av utbyggingen i 1944–1945 ble utført av tvangsutskrevne norske arbeidere, politiske fanger og krigsfanger, ifølge Store norske leksikon.

Praktisk informasjon

Setermoen er det viktigste knutepunktet i Indre Troms med dagligvarebutikker, bensinstasjoner og noen overnattingstilbud. Tromsø er nærmeste storby med fullt tjenestetilbud. E6 går gjennom Bardu via Salangsdalen og Setermoen, mens fylkesvei 847 leder videre opp Østerdalen til Innset ved Altevatnet, ifølge Store norske leksikon. Bardufoss lufthavn i Målselv, drevet av Avinor, betjenes av flyselskapet Norwegian.

Besøk i Indre Troms krever god planlegging, spesielt for lengre turer i utmarka. Ta med kart, kompass og tilstrekkelig med proviant. Mobildekning er begrenset i høyfjellet. Meld alltid fra om turen til noen hjemme.