Influencer vs. journalist: roller, rettigheter og ansvar

Et medielandskap i endring

I det digitale informasjonssamfunnet har kildetilfanget økt kraftig også fra ikke-profesjonelle, og det blir viktigere å systematisk vurdere hvem som har skapt informasjonen med hvilket formål, ifølge Store norske leksikon.

Spørsmålet om hvem som er journalist, er ikke bare akademisk. Det handler om hvem som har kildevern og redaktøransvar, og hvem som er underlagt Vær varsom-plakatens etiske regler.

Hva er en journalist?

En journalist er en person som har sitt yrke i en redaksjonell avdeling i dagspresse, ukepresse og fagpresse, nyhetsbyråer eller kringkasting, og som i sitt arbeid direkte bidrar til å prege lesestoffet eller utsendingene, videre frilansere som har journalistikk som hovederverv, ifølge Store norske leksikon. Yrket er ikke klart avgrenset, og betegnelsen brukes også om folk som gjør journalistisk arbeid ved siden av annet arbeid.

• Vær varsom-plakaten gjelder all journalistisk virksomhet uansett hvilket format publiseringen skjer i, og er definerende for journalisters yrkesidentitet og praksis, ifølge Store norske leksikon.
• Debattinnlegg og leserbrev regnes ikke i seg selv som journalistikk, selv om de publiseres i journalistiske medier, ifølge Store norske leksikon.
• Nettsteder uten redaktøransvar, som ikke bygger på Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten, krever ekstra påpasselighet, ifølge Store norske leksikon.

Rettigheter og juridisk vern

Kildevern er medienes, redaktørenes og journalistenes rett til ikke å oppgi sine kilder, selv ikke under rettslig vitneavhør, og er en sentral del av ytringsfriheten, slik den også er beskyttet i den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10, ifølge Store norske leksikon.

Ytringsfriheten er beskyttet av Grunnloven og flere andre lover i Norge, ifølge Lille norske leksikon. Alle er ansvarlig for sine egne ytringer, både moralsk og rettslig, ifølge Store norske leksikon.

Redaktøransvaret og åpenhet om egen rolle er sentrale elementer i Vær varsom-plakaten, som også advarer mot dobbeltroller.

Ansvar og regulering

For journalister reguleres etisk ansvar gjennom Vær varsom-plakaten. Pressens faglige utvalg (PFU) behandler klager og vedtar om mediet har brutt god presseskikk, og dersom mediet er felt, skal PFU-uttalelsen publiseres snarest mulig, ifølge Store norske leksikon.

Forbrukertilsynet fører tilsyn med at markedsføring skjer i samsvar med lovverket, og kan fatte vedtak om forbud og ilegge bøter, ifølge Store norske leksikon.

Vær varsom-plakaten beskriver det sentrale skillet mellom journalistikk og reklame, og dobbeltroller er et område som vektlegges i de etiske reglene, ifølge Store norske leksikon.

Etiske grenseganger

Journalistikkens etiske regler i Vær varsom-plakaten gjelder hele prosessen fra informasjonsinnsamling til presentasjon, og integritet og troverdighet er sentrale begreper i plakaten.

I det digitale informasjonssamfunnet finnes det en rekke nettsteder uten redaktøransvar, og både journalister og andre må være ekstra påpasselige når de bruker informasjon fra slike nettsteder, ifølge Store norske leksikon.

Tillit er en viktig ressurs for alle som formidler informasjon, men grunnlaget for tillit varierer etter om avsender følger pressens etiske regler eller ikke.

Medieutvikling og nye kilder

Medieutviklingen har ført til flere utdanningstilbud for journalistikk og mediefag i Norge, ifølge Store norske leksikon. Samtidig har kildetilfanget fra ikke-profesjonelle økt kraftig, noe som stiller nye krav til kildekritikk, ifølge Store norske leksikon.

For demokratiet er det avgjørende at borgerne kan skille mellom journalistisk innhold, meningsytringer og kommersiell markedsføring.

Praktiske råd: hvem skal du stole på?

Sjekk om innholdet er publisert i et medium med redaktøransvar og tilknytning til Vær varsom-plakaten. Vær kritisk til informasjon fra nettsteder som ikke bygger på pressens etiske regler.

Vurder om kilden er åpen om kommersielle bindinger og egen rolle. Husk at debattinnlegg og leserbrev er subjektive meningsytringer, ikke nødvendigvis journalistikk, ifølge Store norske leksikon.

For næringsdrivende som markedsfører gjennom andre kanaler: sørg for at markedsføringen er i samsvar med markedsføringsloven, som håndheves av Forbrukertilsynet.