Utdanning & forskningPublisert: 10. desember 20256 min lesing

«Kodingen var vanskelig først» — studentens historie

Slik er det å studere informatikk i Norge

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Fra nybegynner til programmerer — en norsk student sin reise gjennom informatikkstudiene.

Fra nybegynner til programmerer — en norsk student sin reise gjennom informatikkstudiene.

Eirik startet informatikk-studiene uten programmeringsbakgrunn. To år senere er han en ettertraktet sommerstudent hos en stor tech-bedrift. Her er hans historie.

Annonse

Fra nybegynner til programmerer

Da Eirik Hansen startet sin informatikk-utdannelse ved NTNU for tre år siden, hadde han minimal programmeringsbakgrunn. Han var usikker, nervøs, og ikke sikker på om han hadde «hva som skal til».

I dag, som tredjeyrs-student, er Eirik en sikker programmerer som både jobber som sommerstudent hos en av Norges største teknologi-bedrifter, og underviser yngre studenter. Hans reise fra tvil til tillit er inspirerende.

Vi satte oss ned med Eirik for å høre om hans erfaringer med informatikk-studiene — både de vanskelige delene og de magiske øyeblikkene som gjør det hele verdt det.

Første semester: Panikk og gjennombrudd

«Jeg husker første dag veldig godt,» forteller Eirik. «Vi gikk rett inn i Python-programmering, og jeg skjønte ingenting. Alle andre så ut til å vite hva de gjorde.» Han beskriver de første ukene som rene kaos — øvingsoppgavene virket umulige, og han brukte 10+ timer på oppgaver som klassekameratene hans løste på 30 minutter.

Men så skjedde noe magisk rundt uke tre eller fire. «Jeg løste en oppgave helt på egen hånd, og det fungerte! Plutselig forsto jeg hvordan logikken fungerte,» sier Eirik. «Det var som å finne en nøkkel som låste opp hele språket for meg.»

Fra det punktet ble det stadig lettere. Eirik fant ut at han trengte å være tålmodig med seg selv, og at alle andre også slet i starten — selv de som så ut til å være naturtalenter.

Tall og trender

Informatikk-studiene i Norge er veldig populære, og jobbmarkedet for informatikere er sterkt. De fleste studenter får jobbstillinger før de har fullført utdannelsen.

Gjennomsnittlig startlønn520 000 kroner per år
Etterspørsel etter informatikereDobbelt så mange ledige stillinger som kandidater
Norske universiteter som tilbyr informatikk15+ (NTNU, UiO, UiB, osv.)
Annonse

De vanskeligste momentene

«Algoritmer og datastrukturer var helvetet for meg,» innrømmer Eirik. «Jeg skjønte ikke hvorfor jeg skulle bryte min hjerne på disse abstrakte konseptene når jeg bare ville kode og lage noe praktisk.»

Men hans lærere forklarte at algoritmer er fundamentet av all programmering. «Når jeg først forsto det,» sier Eirik, «ble alt annet så mye lettere. Det er som å lære grammatikk før du skriver roman.»

En annen utfordring var at informatikk-utdannelsen er intens. Det er mange lekser, prosjekter, og eksamener. Eirik måtte lære seg tidsorganisering og når han skulle si nei til sosiale events for å fokusere på studiene.

De beste momentene

«Når jeg bygget min første app som faktisk fungerte og som venner mine ville bruke — det var helt utrolig,» sier Eirik. «Jeg hadde gjort noe som hadde verdi. Det var ikke lenger bare øvingsoppgaver.»

Et annet høydepunkt var sommerstudent-jobben. «Jeg skaffet meg en jobb hos Telenor fordi jeg hadde bygget et solid portefølje på GitHub. I jobben fikk jeg jobbe med ekte kode, ekte problemer, og ekte mennesker. Det lærte meg mer enn et helt semester kunne gjøre.»

«Og så — ganske enkelt det sosiale aspektet. Mine klassekamerater har blitt gode venner. Vi jobber sammen, vi lærer fra hverandre, og vi deler samme passion for koding. Det er en spesiell community,» legger Eirik til.

Tips for nye informatikk-studenter

Eirik har noen konkrete tips for studenter som vurderer informatikk. «Forvent at det blir vanskelig, spesielt i starten. Men forvent også at du kommer til å gjøre det bra hvis du jobber konsistent. Denne utdannelsen handler ikke om talent — det handler om innsats.»

«Finn mennesker å studere med. Et studie-lag eller studiekrets gjør en enorm forskjell. Du lærer av hverandre, du motiverer hverandre, og det blir mye morsommere enn å slite alene.»

«Og — bygge ting! Ikke vent til du er ferdig med utdannelsen. Begynn nå å bygge små prosjekter, legg dem på GitHub, og bruk dem til å lande sommerjobber. Det er mye verdifullere enn karakterer når du skal søke jobb,» avslutter Eirik Hansen.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler ««Kodingen var vanskelig først» — studentens historie» om?

Eirik startet informatikk-studiene uten programmeringsbakgrunn. To år senere er han en ettertraktet sommerstudent hos en stor tech-bedrift. Her er hans historie.

Hva bør du vite om fra nybegynner til programmerer?

Da Eirik Hansen startet sin informatikk-utdannelse ved NTNU for tre år siden, hadde han minimal programmeringsbakgrunn. Han var usikker, nervøs, og ikke sikker på om han hadde «hva som skal til».

Hva bør du vite om første semester: Panikk og gjennombrudd?

«Jeg husker første dag veldig godt,» forteller Eirik. «Vi gikk rett inn i Python-programmering, og jeg skjønte ingenting. Alle andre så ut til å vite hva de gjorde.» Han beskriver de første ukene som rene kaos — øvingsoppgavene virket umulige, og han brukte 10+ timer på oppgaver som klassekameratene hans løste på 30 minutter.

Hva bør du vite om tall og trender?

Informatikk-studiene i Norge er veldig populære, og jobbmarkedet for informatikere er sterkt. De fleste studenter får jobbstillinger før de har fullført utdannelsen.

Hva bør du vite om de vanskeligste momentene?

«Algoritmer og datastrukturer var helvetet for meg,» innrømmer Eirik. «Jeg skjønte ikke hvorfor jeg skulle bryte min hjerne på disse abstrakte konseptene når jeg bare ville kode og lage noe praktisk.»

Hva bør du vite om de beste momentene?

«Når jeg bygget min første app som faktisk fungerte og som venner mine ville bruke — det var helt utrolig,» sier Eirik. «Jeg hadde gjort noe som hadde verdi. Det var ikke lenger bare øvingsoppgaver.»

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker utdanning & forskning. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.