Store anlegg i 2027 — investeringer og planer

Dette er de store anleggsprosjektene i 2027

Statsbudsjettet for 2027 gir anleggsstart for nye veiprosjekter i Fastlands-Norge, mens jernbanen i hovedsak bygger videre på prosjekter som allerede er i gang. I statsbudsjettet for 2027, som regjeringen la fram 7. oktober 2026, legges det opp til anleggsstart for to nye riksveiprosjekter: E39 Smiene–Harestad i Rogaland, som skal koble Rogfast-tunnelen til veinettet, og rv. 70 Vikansvingen–Kontrollplassen i Møre og Romsdal. For Smiene–Harestad legger regjeringen til rette for at anleggsstarten kan skje sent i 2027 eller tidlig i 2028. Nye Veier har i tillegg foreløpig lagt opp til anleggsstart på delstrekningen E39 Blørstad–Herdal i Agder, ifølge Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon. Utenfor vei og jernbane skal Kystverket etter planen starte byggingen av Stad skipstunnel tidlig i 2027.

Samtidig fortsetter arbeidet på store prosjekter som allerede er i gang. På jernbanen prioriterer regjeringen dobbeltsporene på Østfoldbanen mellom Sandbukta, Moss og Såstad og på Dovrebanen mellom Kleverud, Sørli og Åkersvika, sluttføringen av Vestfoldbanen og stasjoner og kryssingsspor på Trønderbanen, ifølge Samferdselsdepartementet. På veisiden bygges blant annet E39 Rogfast mellom Randaberg og Bokn, og i Oslo pågår Fornebubanen, ny vannforsyning og to nye sykehus.

Samlet foreslår regjeringen å bruke over 40 milliarder kroner til investeringer i riksvei, lufthavner, byområder og jernbane i 2027, ifølge budsjettproposisjonen. Verdien av det samlede bygge- og anleggsmarkedet i Norge ble anslått til 594,2 milliarder kroner i 2025, og volumet ventes å øke med 2,2 prosent i 2027, ifølge markedsrapporten fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) publisert i mai 2026.

Fastlands-Norge er i geografisk forstand Norge uten Svalbard, Jan Mayen og bilandene, ifølge Store norske leksikon. I SSBs nasjonalregnskap holdes oljevirksomhet og utenriks sjøfart – utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart – utenfor tallene for Fastlands-Norge. Prosjektene i denne oversikten er landbaserte samferdsels-, kraft- og byggeprosjekter, ikke petroleumsinvesteringer.

Tall og trender

Regjeringen foreslår å bevilge 105 milliarder kroner til samferdsel i 2027, hvorav 51,7 milliarder kroner til veiformål, 32,4 milliarder kroner til jernbane, 7,1 milliarder kroner til byområdene og 3,4 milliarder kroner til luftfart, ifølge Samferdselsdepartementet. Det er 2,4 prosent mer enn i saldert budsjett for 2026, viser budsjettproposisjonen. Av veipengene foreslås 25 milliarder kroner til investeringer i riksveier, inkludert bevilgningen til Nye Veier, og i tillegg er det anslått 11,9 milliarder kroner i bompengefinansiering av riksveitiltak. Nye Veier får 7,26 milliarder kroner over statsbudsjettet, og det er lagt til grunn 2,25 milliarder kroner i bompenger til selskapets prosjekter. Ved inngangen til 2028 anslås de statlige bindingene i Statens vegvesens riksveiinvesteringer til om lag 85,6 milliarder kroner. Drift og vedlikehold av riksveinettet får 11,9 milliarder kroner. På jernbanen går 13,6 milliarder kroner til drift, vedlikehold og fornying, om lag 4,7 milliarder kroner mer enn i saldert budsjett for 2024, og 6,4 milliarder kroner til kjøp og forvaltning av togmateriell, ifølge regjeringens omtale av jernbanebudsjettet. Rammen rundt budsjettene er Nasjonal transportplan 2025–2036, som legger opp til 1 308 milliarder kroner over tolv år, hvorav 574 milliarder kroner til riksveier, nær 436 milliarder kroner til jernbane og 484 milliarder kroner – 40 prosent av rammen – til drift, vedlikehold og utbedring.

Hva sier byggherrene og bransjen?

Byggherrene peker selv på kostnadsrisikoen. Samferdselsdepartementet skriver i budsjettproposisjonen for 2027 at kombinasjonen av et uforutsigbart anleggsmarked, urolige internasjonale forhold og mange svært store prosjekter i utbyggingsporteføljene gir høy risiko for økte kostnader. Nye Veier har satt seg mål om å forbedre netto nytte med 8 milliarder kroner fra 2026 til 2030 og redusere prosjektkostnaden før investeringsbeslutning med 12 milliarder kroner innen 2030 for prosjektene i planfasen. Hvor sårbare prosjektene er, viste seg da entreprenøren Bertelsen & Garpestad begjærte oppbud i mars 2026: Kostnadsrammen for E134 Røldal–Seljestad måtte økes, og ferdigstillelsen av E39 Betna–Vinjeøra–Stormyra ble forsinket. Statens vegvesen inngikk i september 2026 avtale med Metrostav Norge om å videreføre arbeidene på Røldal–Seljestad. Statnett skriver i Systemutviklingsplan 2025 at kostnadsvekst, knapphet på gjennomføringsressurser og et presset leverandørmarked gjør at selskapet må prioritere tøffere enn før. Helse Sør-Øst har pekt på risiko for høye tilbud på tekniske entrepriser, særlig ventilasjon, fordi konkurransen er begrenset og to store sykehusprosjekter er i markedet samtidig, ifølge tertialrapporten for tredje tertial 2025. Fra bransjesiden mener NHO Byggenæringen at budsjettforslaget for 2027 reduserer bevilgningene til fornying av jernbanen, og at mye av pengene til drift og vedlikehold spises opp av prisvekst, ifølge organisasjonens kommentar til statsbudsjettet.

Veiprosjektene: nye og pågående

E39 Smiene–Harestad omfatter om lag 4,8 kilometer ny firefelts vei mellom Smiene på Tasta i Stavanger og Harestad i Randaberg, med en 400 meter lang kulvert på Tasta og tre planskilte kryss. Regjeringen foreslår en kostnadsramme på 6 577 millioner 2027-kroner og en styringsramme på 5 633 millioner, og legger opp til anleggsstart sent i 2027 eller tidlig i 2028, ifølge budsjettproposisjonen. Prosjektet er delvis finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren og skal åpne i 2033, samme år som Rogfast, som kobles til veinettet i Harestadkrysset. Statens vegvesen har anslått prissatt netto nytte til minus 1 068 millioner 2026-kroner.

Det andre nye riksveiprosjektet er rv. 70 Vikansvingen–Kontrollplassen i Møre og Romsdal: 1,4 kilometer firefelts vei der to felt skal brukes som kollektiv- og sambruksfelt, og 1,4 kilometer sykkelvei med fortau. Prosjektet er fullfinansiert med bompenger gjennom Bypakke Kristiansund og har en kostnadsramme på 1 508 millioner kroner. Anleggsarbeidene ventes startet i 2027, og veien skal åpne i 2029. Nye Veier har foreløpig lagt opp til anleggsstart på delstrekningen Blørstad–Herdal på E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest i 2027. Hele strekningen er om lag 60 kilometer firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t; veien mellom Kristiansand og Mandal og delstrekningen Herdal–Røyskår åpnet i 2021–2025, mens Mandal–Blørstad, der byggingen startet i 2025, ventes åpnet i 2028.

Blant prosjektene som allerede bygges, blir E39 Rogfast mellom Randaberg og Bokn 26,7 kilometer lang. Tunnelen skal etter planen åpne i 2033, har en totalkostnad på 20,60 milliarder 2020-kroner og skal korte ned reisetiden mellom Stavanger og Bergen med om lag 40 minutter, ifølge Statens vegvesen. På det dypeste går tunnelen 392 meter under havoverflaten, ifølge Norges Geotekniske Institutt, som gjennomfører uavhengig kvalitetskontroll av byggingen.

Andre store veiprosjekter i anleggsfase i 2027 er E134 Røldal–Seljestad i Vestland, med en 12,7 kilometer lang tunnel og planlagt åpning i 2030, E6 Megården–Sommerset i Nordland, der tre nye tunneler på til sammen 13,8 kilometer erstatter seks tunneler på dagens E6 og veien ventes åpnet i 2031, og E45 Kløfta i Finnmark, som startet våren 2026 og ventes åpnet i 2030, ifølge budsjettproposisjonen. På E18 Lysaker–Ramstadsletta i Bærum er vestgående løp planlagt åpnet i 2027 og østgående i 2028. På E134 Oslofjordforbindelsen, der Veidekke signerte byggekontrakten i april 2026, bygger Statens vegvesen blant annet et nytt 7,4 kilometer langt løp i Oslofjordtunnelen; det nye løpet skal åpne i 2031 og hele veianlegget i 2033.

Nye Veier hadde ved utgangen av 2025 en portefølje på 1 095 kilometer riksvei og 40 kilometer jernbane med en samlet utbyggingskostnad på 316 milliarder 2025-kroner; 152 kilometer vei var åpnet og 126 kilometer under bygging. I 2027 fortsetter selskapet utbyggingen av E6 Ranheim–Værnes i Trøndelag, E6 Storhove–Øyer og E6 Roterud–Storhove i Innlandet og E39 Mandal–Blørstad i Agder, ifølge budsjettproposisjonen. E6 Storhove–Øyer, inkludert Lillehammerkrysset, ventes åpnet i 2027, mens utvidelsen av 23 kilometer vei til fire felt mellom Ranheim og Værnes, som startet i 2020 og er forsinket, ventes ferdig i 2028.

Anleggsmarkedet i 2027

Aktiviteten i anleggsnæringen er svak inn mot 2027. I august 2026 var produksjonen i næringen anleggsvirksomhet 6,0 prosent lavere enn i august 2025, kalenderjustert, mens nedgangen for bygge- og anleggsvirksomheten samlet var 1,5 prosent, ifølge SSBs produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet. I nasjonalbudsjettet for 2027 skriver Finansdepartementet at sysselsettingen i bygge- og anleggsvirksomheten har avtatt noe det siste året, men at nedgangen har dempet seg sammenlignet med de to foregående årene.

Prognosene peker mot moderat vekst. EBA-rapporten for Oslo, Akershus og Østfold, publisert i mai 2026, anslår at det samlede bygge- og anleggsmarkedet nasjonalt vokser 3,1 prosent i 2026, 2,2 prosent i 2027 og 2,3 prosent i 2028, målt i faste priser. Rapporten opplyser selv at prognosene ble laget tidlig i mars 2026 og bygget på et rentekutt høsten 2026 og avtakende byggekostnadsvekst – forutsetninger som ikke lenger gjaldt da rapporten ble publisert. Finansdepartementet anslår i nasjonalbudsjettet at BNP for Fastlands-Norge vokser 1,7 prosent i 2027, at boliginvesteringene øker 3,2 prosent og at bedriftenes investeringer øker 1,3 prosent.

Regionalt skiller Oslo seg ut. EBA anslår at anleggsinvesteringene i Oslo, Akershus og Østfold var om lag 27,8 milliarder kroner i 2025, og at de faller gjennom prognoseperioden. I Oslo ventes nedgang fra 11 milliarder kroner i 2025 til 7 milliarder kroner i 2028, målt i faste 2025-kroner, når arbeidene med Fornebubanen trappes ned, mens anleggsinvesteringene i Østfold ventes å øke fra 5 til 8 milliarder kroner, særlig drevet av kommunaltekniske anlegg.

For trafikantene betyr 2027 også åpninger. Riksveiprosjektene som etter planen åpner i 2027, gir blant annet 28,3 kilometer ny firefelts vei med fysisk adskilte kjørebaner og 34,5 kilometer tilrettelagt for gående og syklende, ifølge budsjettproposisjonen. Togtilbudet på Østlandet skal ifølge proposisjonen bli bedre fra desember 2027, når flytogtilbudet til Oslo lufthavn innlemmes i den ordinære regiontogtrafikken.

Oppsummering

Regjeringen prioriterer i 2027 å gjennomføre prosjektene som allerede er satt i gang, ifølge Samferdselsdepartementet. Nye anleggsstarter er rv. 70 Vikansvingen–Kontrollplassen, E39 Smiene–Harestad (sent i 2027 eller tidlig i 2028), Nye Veiers planlagte start på E39 Blørstad–Herdal og Stad skipstunnel tidlig i året. Samtidig går store summer til Rogfast, dobbeltsporene på Østfold-, Dovre- og Vestfoldbanen, Arna–Stanghelle, Fornebubanen, ny vannforsyning i Oslo og de to nye sykehusene i Oslo. Samferdselsdepartementet, Statnett og Helse Sør-Øst peker alle på høy kostnadsrisiko, og flere av prosjektene har fått forsinkelser eller økte kostnadsrammer de siste årene.

Jernbanen: dobbeltsporene bygges videre

Jernbanen får 32,4 milliarder kroner i 2027, 1,6 milliarder kroner mer enn i saldert budsjett for 2026, og regjeringen begrunner økningen med behovet for å holde oppe framdriften i prosjektene som er satt i gang, ifølge Samferdselsdepartementet.

På Østfoldbanen bygger Bane NOR om lag 10 kilometer nytt dobbeltspor mellom Sandbukta og Såstad, hvorav omtrent halvparten i tunnel: Mossetunnelen (2 300 meter) og Carlbergtunnelen (2 700 meter). Etter at anleggsarbeidene startet i 2020, ble det funnet store forekomster av kvikkleire i Moss sentrum, og gjeldende kostnadsramme er 28 926 millioner 2027-kroner mot opprinnelig 11 689 millioner, ifølge budsjettproposisjonen. Det er anslått å bruke om lag 1,8 milliarder kroner på strekningen og togparkeringen på Rygge i 2027, og den planlagte tilbudsforbedringen mellom Oslo og Moss ventes tidligst i desember 2033.

På Dovrebanen bygger Bane NOR 30 kilometer dobbeltspor gjennom Stange kommune til Espern i Hamar, med Norges lengste jernbanebru over Tangenvika i Mjøsa. Bane NOR venter nå åpning i 2032, mot tidligere planlagt 2027, blant annet på grunn av risiko knyttet til å bygge over Åkersvika. Budsjettproposisjonen anslår om lag 2,2 milliarder kroner til infrastrukturen i 2027, og Tangenvika jernbanebru (1 040 meter) og parsellen Furnesodden–Stange, inkludert ombyggingen av Stange stasjon, skal etter planen ferdigstilles i 2027. Samferdselsdepartementet skriver at det trolig blir nødvendig å foreslå en økt kostnadsramme for delstrekningen Sørli–Åkersvika.

På Vestfoldbanen åpner sammenhengende dobbeltspor mellom Oslo og Tønsberg 22. november 2026, når Bane NORs 13,6 kilometer lange strekning Nykirke–Barkåker kobles inn. Fire avganger i timen mellom Oslo og Tønsberg er planlagt fra desember 2027, forutsatt at nok nye tog er faset inn og at signalsystemet ERTMS er innført på Vestfoldbanen, ifølge budsjettproposisjonen.

I Vestland er Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle et fellesprosjekt mellom Statens vegvesen og Bane NOR om ny vei og jernbane i et felles tunnelsystem, og Stortinget godkjente finansieringen 3. juni 2025. Ifølge budsjettproposisjonen fortsetter forberedende arbeider som prosjektering og grunnerverv i 2027, samtidig som den første store entreprisen – tre anleggstunneler fra Sørfjorden – ventes i gang fra høsten 2026. Prosjektet skal etter planen åpne for trafikk i 2039.

Stad skipstunnel og strømnettet

Kystverket og AF Gruppen signerte 17. august 2026 kontrakten om bygging av Stad skipstunnel, en totalentreprise verdt om lag 5,6 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift, og Stortinget har vedtatt en kostnadsramme på 8 588 millioner kroner inklusive merverdiavgift. Selve tunnelen blir 1 700 meter lang, 50 meter høy og 36 meter bred og skal gå gjennom Stad-halvøya fra Kjødepollen i Vanylvsfjorden til Moldefjorden ved Selje. Byggestart er planlagt tidlig i 2027, byggetiden er beregnet til om lag fem år, og Kystverket omtaler prosjektet som verdens første fullskala skipstunnel.

På kraftsiden planlegger Statnett å investere i størrelsesorden 150–200 milliarder kroner i transmisjonsnett og digitalisering de neste ti årene, ifølge Systemutviklingsplan 2025, publisert i november 2025. Selskapet vil prioritere økt kapasitet i transportkanalene som binder landsdelene sammen, bedre forsyningssikkerhet i storbyene og mer nettkapasitet på Helgeland, mot Harstad, Lofoten og Vesterålen og i Finnmark. Statnett planlegger også å temperaturoppgradere om lag 100 eksisterende luftledninger de neste 10–15 årene, noe som typisk øker kapasiteten med 60–80 prosent på eldre ledninger.

Oslo: T-bane, vannforsyning, sykehus og regjeringskvartal

Fornebubanen får seks nye T-banestasjoner mellom Majorstuen og Fornebu. Oslo kommune oppgir at byggingen startet i 2020, at banen er beregnet å stå klar i 2029, og at byggekostnadene er estimert til 23,3 milliarder 2021-kroner. Ifølge budsjettproposisjonen er strekningen om lag 8 kilometer, og Oslo kommune og Akershus fylkeskommune varslet høsten 2025 at Fornebu stasjon og base var forsinket og at prognosen for totalkostnaden ville øke; den oppdaterte prognosen var ennå ikke klar da budsjettet ble lagt fram. For 2027 er det satt av om lag 3,2 milliarder kroner til prosjektet fra staten, lokale bidrag og bompenger.

Oslo kommune bygger samtidig ny vannforsyning med vanninntak i Holsfjorden ved Vefsrud i Lier, en 19 kilometer lang tunnel til Huseby og et underjordisk vannbehandlingsanlegg under Husebyskogen. I tillegg bygges en 11 kilometer lang tunnel fra Stubberud til Huseby og en 3 kilometer lang tunnel mellom Oset og Disenjordet. I 2027 skal vannbehandlingsanlegget og tunnelene testkjøres, og alle arbeider skal være ferdige i 2028. I dag forsyner Maridalsvannet 90 prosent av Oslos befolkning med drikkevann.

Helse Sør-Øst bygger nye Aker sykehus og nye Rikshospitalet. Ved utgangen av første tertial 2026 var styringsrammene 23,2 og 23,3 milliarder kroner (prisnivå desember 2025), og fremdriften var 18,3 og 19,6 prosent, ifølge Helse Sør-Østs tertialrapport. Grunnsteinen for nye Rikshospitalet ble lagt ned 16. april 2026. Interne usikkerhetsanalyser anslo sannsynligheten for å holde seg innenfor styringsrammen til 37 prosent for nye Aker og 42 prosent for nye Rikshospitalet. Begge sykehusene er planlagt tatt i bruk i tredje kvartal 2031, ifølge rapporten for tredje tertial 2025.

I regjeringskvartalet foreslår regjeringen i budsjettet for 2027 1 518 millioner kroner til å videreføre byggetrinn 2 del I (C-blokka, kjeller 2 og vestre del av parken), 701,9 millioner kroner til å starte rehabiliteringen av den gamle regjeringsbygningen (G-blokka) og 78,7 millioner kroner til videre prosjektering av byggetrinn 3, ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Den rehabiliterte G-blokka skal gi plass til 450 arbeidsplasser.