Inni ordboken – redaktørenes hemmelige verden
Hvordan moderne ordbøker lages, ord for ord
Terminologer arbeider med definisjoner av norske ord ved Universitetet i Oslo
Ordbøker ser enkle ut, men bak hvert ord ligger årlig arbeid fra språkforskere, etimologer og redaktører. Vi møter dem som bygger norskens viktigste referanser – mennesker som lever for å finne det perfekte ordet.
Besteforeldrenes ord og dagens slang
Når Dr. Ingrid Sunmark åpner dørene til ordbokredaksjonen ved Universitetet i Oslo, møter man ikke en stillegående plass som man kanskje forventer. Det er snakk, debatt og en konstant strøm av spørsmål: Er «trolling» et norsk ord eller låneord? Har «influenser» plass i ordboken? Hva er den eksakte betydningen av «sjømat»?
Her arbeider rundt 20 dedikerte språkforskere, etimologer og redaktører daglig for å holde Norges viktigste språkreferanse oppdatert. Deres oppgave høres enkel ut – definer ord – men i virkeligheten er det en filosofisk, historisk og lingvistisk reise gjennom språkets hjerte.
Fra korpus til definisjon
Ordbokarbeid starter ikke med diktering. Det starter med data. Bokmålsordboken bruker et digitalt tekstkorpus – en enorm samling av alle mulige tekster fra norsk, fra klassisk litteratur til Twitter-tråder. Når et ord dukker opp igjen og igjen over flere år, diskuteres det: Er det etablert? Er det verdt en plass?
«En ord får ikke automatisk plass bare fordi det brukes,» forklarer Sunmark. «Vi må spørre: Brukes det av betydningsfulle kilder? Har det stabil betydning? Vil det være relevant for framtidas norskere?» Prosessen kan ta år. «Selfie» kom til ordboken på 2015, men det krevde først å vente og se om ordet ville holde seg.
Ordet «ordboken» gjennom tidene
Norges første ordbøker ble skrevet på 1600-tallet, da dansk-norsk eliten forsøkte å stabilisere språket. Men Bokmålsordboken som vi kjenner den i dag, ble startet i 1919 og fullført først i 1957 – nesten 40 år med hardt arbeid. Siden da har den vokst, og den digitale versjonen inneholder ord som «emoji», «podcast» og «koronakrisen».
Ordbokredaktørene er språkets historikere. De må forstå ikke bare hva ord betyr nå, men hvor de kommer fra. «Ordet «fuld» har sitt opphav fra oldnorsk, ikke fra dansk som mange tror,» sier Sunmark med et smil. «Hver etymologi er en liten detektivhistorie.»
Tall og trender
Språket endres raskere enn noensinne. Digitalisering, globalisering og sosiale medier bringer hundrevis av nye ord årlig. Ordbokredaktørene arbeider for å ikke bli hengende etter.
Ord i Bokmålsordboken427.000
Årlige revisjonerKontinuerlig
Nye ord per år2.000–3.000
Språkbrukere som sjekker ordbokenMillioner månedlig
Språkets hotteste debatter
Inni ordbokredaksjonen foregår noen av norskens mest interessante debatter. Skal «hakk» og «hakkje» være separate ord? Er «ein» kun østnorsk dialekt eller skal det inn i bokmålsordboken? Hva med «ok» som bekreftelsesord – er det norsk nok?
«Vi prøver å være inkluderende, men samtidig bevare norskens identitet,» sier Sunmark. «Det er en evig balansegang. Vi er ikke språkets politi, men vi er språkets arkivarer. Vår oppgave er å dokumentere hvordan mennesker faktisk bruker norsk.»
Framtiden for ordbøker
Med kunstig intelligens og maskinlæring på horisonten, går ordbokenes verden gjennom endring. Chatbotter som ChatGPT kan nå generere definisjoner på sekunder. Men Sunmark er ikke bekymret – hun ser det som en mulighet. «AI kan hjelpe oss med å analysere tekst på måter vi aldri kunne før.»
Ordboken av framtiden vil fortsatt være menneskelig. Det er menneskelige redaktører som må ta de vanskelige valgene, som må forstå kulturelle nyanser, og som må sørge for at språket vårt forblir levende. I ordbokredaksjonen holder de denne flamma levende, en ordet om gangen.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Inni ordboken – redaktørenes hemmelige verden» om?
Ordbøker ser enkle ut, men bak hvert ord ligger årlig arbeid fra språkforskere, etimologer og redaktører. Vi møter dem som bygger norskens viktigste referanser – mennesker som lever for å finne det perfekte ordet.
Hva bør du vite om besteforeldrenes ord og dagens slang?
Når Dr. Ingrid Sunmark åpner dørene til ordbokredaksjonen ved Universitetet i Oslo, møter man ikke en stillegående plass som man kanskje forventer. Det er snakk, debatt og en konstant strøm av spørsmål: Er «trolling» et norsk ord eller låneord? Har «influenser» plass i ordboken? Hva er den eksakte betydningen av «sjømat»?
Hva bør du vite om fra korpus til definisjon?
Ordbokarbeid starter ikke med diktering. Det starter med data. Bokmålsordboken bruker et digitalt tekstkorpus – en enorm samling av alle mulige tekster fra norsk, fra klassisk litteratur til Twitter-tråder. Når et ord dukker opp igjen og igjen over flere år, diskuteres det: Er det etablert? Er det verdt en plass?
Hva bør du vite om ordet «ordboken» gjennom tidene?
Norges første ordbøker ble skrevet på 1600-tallet, da dansk-norsk eliten forsøkte å stabilisere språket. Men Bokmålsordboken som vi kjenner den i dag, ble startet i 1919 og fullført først i 1957 – nesten 40 år med hardt arbeid. Siden da har den vokst, og den digitale versjonen inneholder ord som «emoji», «podcast» og «koronakrisen».
Hva bør du vite om tall og trender?
Språket endres raskere enn noensinne. Digitalisering, globalisering og sosiale medier bringer hundrevis av nye ord årlig. Ordbokredaktørene arbeider for å ikke bli hengende etter.
Hva bør du vite om språkets hotteste debatter?
Inni ordbokredaksjonen foregår noen av norskens mest interessante debatter. Skal «hakk» og «hakkje» være separate ord? Er «ein» kun østnorsk dialekt eller skal det inn i bokmålsordboken? Hva med «ok» som bekreftelsesord – er det norsk nok?
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
