Slik er det å lytte til insektenes hemmelige symfoni

En natt i naturen er full av insektmusikk

Hvis du sitter stille en sommerkveld, fylles luften rundt deg av lyder du kanskje ikke helt registrerer som bevisste. Det kvirrende fra gresshopper, høyt klirring fra sirisser, brumming fra cicader. Disse lydene er ikke tilfeldig – de er kommunikasjon, kunstnerisk uttrykk og kjærlighetsfrieri. Insektenes verden er en symfoni vi vanligvis ikke lytter til.

Det som er rart, er at disse små skapninger produserer noen av de komplekseste lydene i naturen. De gjør det uten stemme, uten lunger, uten noe av det vi forbinder med musikk. I stedet gnisser de deler av kroppen sammen med hundrefold presisjon.

En sommerkveld på landet kan være like musikk-rik som en konsert – hvis du vet hva du skal høre.

Stridulasjon: Instrumentene som er kroppen selv

Gresshopper lager lyd ved 'stridulasjon' – de gnisser bakbeina mot vingene. Hver beingning har små knopper som fungerer som en fil, og vingen fungerer som en resonanskasse. Hundrevis av gnistinger per sekund produserer den karakteristiske sommerlyden.

Sirisser gjør det omvendt – de gnisser vingene mot hverandre. Sidene av vingene er dekket med kamfiner, og hvor disse møtes skaper fremmede, hypnotiske toner. En sirisses sang kan vare i timer – noen arter synger hele natten.

Cicader er musikerene med det kraftigste instrumentet. De har spesielle organer kalt 'tymbaler' – bukbakke som de kan slå raskt frem og tilbake. Resultatet? Lyden kan nå 120 desibel – sterkere enn en motor! En hel cicada-kor kan høres på hundrevis av meter.

Hvorfor synger insektene? Kjærlighet og territorium

I menneskers verden bruker vi musikk til å uttrykke følelser og bygge fellesskap. For insekter er musikken primært funksjonell – den handler om reproduksjon. En hanlig sirisses kvitteringer er et anrop til hunner: 'Jeg er her, jeg er sterk, jeg er fra din art.'

Hver insektart har sitt eget 'stemmerør' eller lydprofil. En hunlig sirisses øre er optimalisert til å høre nettopp sin egen arts sang. En annen arts lyd – selv om den er sterkere – blir ignorert. Det er som et biologisk par av Bluetooth-høretelefoner som bare fungerer med samme enhet.

Territorium spiller også en rolle. En gresshoppe vil synge for å etablere sitt område, og for å varsle andre han at området er opptatt. Hvis en annen gresshoppe invaderer, oppstår en 'syngeduell' – de to stemmene stiger til de ord at den ene gir opp og drar.

Tall og trender

Insektenes verden av lyder er så variert som menneskenes musikk, bare mindre kjent.

Hvordan lytte: Guidet oppdagelsesreise

Først: Gå ut en stille sommerkveld og sett deg ned. Lukk øynene. La alle lydene synke inn. Ikke forsøk å identifisere dem med det samme – bare lytt. Du vil høre flere lag av lyd: ett som ligger rundt deg, ett som ligger nær, ett fra en avstand.

Når du åpner øynene igjen, se hvis du kan finne kilden til lydene. Gresshoppene er vanskeligere å se – de mimer ofte fargen på bakgrunnen. Sirisser sitter gjerne høyt oppe i vegetasjon. Cicader er ofte i trærne.

En hemmelighet: Bruk en smarttelefon eller båttelefon til å ta videoer av lydene du hører. Senere kan du spille dem tilbake og forsøke å gjenkjenne dem. Naturivers.no har også en guide til insektlyder som du kan lytte til på forhånd og sammenligno.

Insektmasikken venter på deg – du trenger bare ører

Vi lever i en verden full av musikk som de fleste av oss ikke legger merke til. Insektenes symfoni har spilt hver sommer i millioner av år. Alt vi trenger å gjøre er å stille opp og lytte.

Det er noe spirituelt ved det, helt ærlig. Å vite at hver tone fra en sirisser er en kjærlighet-erklæring, at hver cicada-lydkvalg er for å etablere territorium, gjør at sommerkvelden føles mer magisk.

Neste gang du sitter utenfor en sommerkveld og hører insektenes brum og klirring, skal du vite hva som foregår. De lager musikk – sin egen art av musikk, skrevet i biologi og gjenspeilt i naturen.