Smarthjem-teknologi som lys, låser og varmepumper gir bedre energieffektivitet. Her er en oversikt over systemene og hva du bør vite før du starter.
Kort fortalt
- Varmefaktor
- Ved romoppvarming oppnås gjerne en varmefaktor på 3–5, ifølge Store norske leksikon
- Tingenes internett
- Smarte lyspærer, kjøleskap og dørlåser er eksempler på utstyr som er koblet til internett og kan kommunisere, ifølge Lille norske leksikon
- Energimerking
- Lyskilder som omsettes i Norge skal energimerkes med klasser fra A til G etter EU-regelverk, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (12)
- Det intelligente hjemmet
- Hva er intelligent boligteknologi?
- Vanlige teknologier i intelligente hjem
- Belysning og lys som verktøy for velvære
- Varmepumper og energisparing
- Temperaturkontroll—der sparingene er mest konkrete
- Sikkerhet, personvern og praktiske dilemmaer
- Kostnader i praksis—fra budsjett til oppgradering
- Dette bør du vurdere når du velger system
- Energieffektivitet over tid
- Installasjon og dine neste steg
- Fremtidsutsikter og avsluttende ord
Det intelligente hjemmet
Det intelligente hjemmet bygger på tingenes internett, der utstyr som lamper, ovner, kjøleskap, dørklokker, kameraer, temperaturmålere og dørlåser er koblet til internett og kan kommunisere med hverandre, ifølge Lille norske leksikon. Brukeren kan styre enhetene gjennom nettsider eller apper, og man kan sette opp planer for hvordan de skal samarbeide.
Energimerking med klasser fra A til G gjelder for lyskilder som omsettes på det norske markedet, ifølge Store norske leksikon. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fører tilsyn med ordningen.
Forløperen til termostaten ble oppfunnet av Al Butz i 1885, ifølge Store norske leksikon.

Hva er intelligent boligteknologi?
Intelligent boligteknologi betyr at komponentene i hjemmet har integrerte datamaskiner og kan kommunisere via internett. Ifølge Lille norske leksikon kan smarte lyspærer, kjøleskap og dørlåser styres gjennom nettsider eller apper, og utstyret kan arbeide uavhengig av brukeren. I et smarthus kan man for eksempel sette opp en plan for at smarte lyspærer skrur seg på når huseieren låser opp døren.
En termostat er et apparat som regulerer varmetilførselen til et rom eller en ovn. Ifølge Store norske leksikon finnes det elektroniske og mekaniske termostater. Elektroniske termostater bruker halvledersensorer til å måle temperaturen, mens mekaniske termostater benytter gjerne en fjær av bimetall.
Varmepumper overfører varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå ved hjelp av elektrisk energi. Ifølge Store norske leksikon blir nødvendig arbeid utført ved at et fluid i gassfase ekspanderes og komprimeres. Uteluft er den vanligste varmekilden i Norge, men når temperaturen er lavere enn rundt 3 °C, oppstår det rim og frost på fordamperen som må fjernes med tilførsel av varme til avriming.
Årsvarmefaktoren (SCOP) er et mer representativt mål på en varmepumpes energieffektivitet over et helt år, ifølge Store norske leksikon.
Vanlige teknologier i intelligente hjem
Ifølge Lille norske leksikon kan et smart hus inneholde lamper, ovner, kjøleskap, dørklokker, kameraer, temperaturmålere og dørlåser som kommuniserer via internett. Utstyret inneholder små datamaskiner og kan samarbeide etter en plan som brukeren setter opp.
Termostater regulerer varmetilførselen til rom og ovner, ifølge Store norske leksikon. Elektroniske termostater bruker halvledersensorer som termistorer til å måle temperaturen og skru varmeapparatet av eller på.
Varmepumper er en sentral teknologi for oppvarming. Ifølge Store norske leksikon brukes elektrisk energi til å overføre varme fra omgivelsene til boligen. Uteluft er den vanligste varmekilden i Norge. Dagens varmepumper bruker ammoniakk, CO₂ eller propan som kuldemedium.
Raspberry Pi er en datamaskin som kan brukes til styring av enheter og avlesning av sensorer, ifølge Store norske leksikon. Den støtter også personlig stemmestyrt assistent som Google Assistent eller Alexa, og har et stort fellesskap av brukere som deler læringsressurser og prosjekter.
Belysning og lys som verktøy for velvære
Lyskilder som selges i Norge, skal være energimerket med en bokstav fra A til G, ifølge Store norske leksikon. Dette skal gi forbrukerne kunnskap om produktenes energiforbruk. Butikkene har ansvar for å sette korrekte energimerker på utstilte varer.
Ifølge Lille norske leksikon er smarte lyspærer et eksempel på tingenes internett. De kan styres via apper og inngå i planer der de for eksempel skrur seg på når døren låses opp. Synlig lys er elektromagnetisk stråling med bølgelengder mellom cirka 400 og 750 nanometer, ifølge Store norske leksikon.
Når du velger lyskilder til hjemmet, kan det være praktisk å starte med enkle løsninger som enkelt kan byttes ut eller flyttes. Det gir mulighet til å teste funksjonaliteten før du eventuelt utvider systemet.
Varmepumper og energisparing
Varmepumper utnytter varme fra omgivelsene, og effektiviteten angis med varmefaktor:
- Ved romoppvarming oppnås gjerne en varmefaktor på 3–5, ifølge Store norske leksikon.
- I praksis ligger varmefaktoren ofte på 3–4 ved moderate temperaturløft (15–25 °C), ifølge Store norske leksikon.
- En varmefaktor på 3 gir et teoretisk sparepotensial på 67 prosent, ifølge Store norske leksikon.
Temperaturkontroll—der sparingene er mest konkrete
En termostat regulerer varmetilførselen til et rom ved å koble inn en elektrisk krets når temperaturen synker under en satt grense, ifølge Store norske leksikon. Elektroniske termostater bruker halvledersensorer til å måle temperaturen, mens mekaniske benytter gjerne en bimetallfjær.
Ifølge Store norske leksikon er uteluft den vanligste varmekilden i Norge. Ved lave temperaturer blir temperaturløftet stort og varmefaktoren liten. Når temperaturen er lavere enn rundt 3 °C, oppstår det rim og frost på fordamperen.
Ved romoppvarming oppnås gjerne en varmefaktor på 3–5, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon er årsvarmefaktoren (SCOP) et mer representativt mål på energieffektiviteten over et helt år. En varmefaktor på 3 tilsvarer et sparepotensial på 67 prosent.
Grønn økonomi legger vekt på energieffektivitet og klimatiltak i nye bygg, ifølge Store norske leksikon.
Sikkerhet, personvern og praktiske dilemmaer
Ifølge Lille norske leksikon kan et smarthus inneholde kameraer og dørlåser som er koblet til internett. Smarte dørlåser kan styres via apper, og kameraer kan overvåke hjemmet. Det er viktig å være bevisst på hva slags data som samles inn og hvordan de lagres.
Når du velger sikkerhetsutstyr, bør du vurdere om data lagres lokalt eller sendes til eksterne servere. Sjekk også om kritiske funksjoner som lås og alarm fungerer selv om internettforbindelsen er ustabil.
Energimerking og regelverk for elektrisk utstyr skal sikre at produkter som selges i Norge, oppfyller visse standarder, ifølge Store norske leksikon. NVE fører tilsyn med at merkeforskriften etterleves.
Kostnader i praksis—fra budsjett til oppgradering
Det er mulig å starte med enkle og rimelige løsninger for deretter å bygge ut systemet etter behov. En del smarte enheter krever ingen store installasjoner, mens andre kan kreve hjelp fra fagfolk.
Raspberry Pi er en datamaskin med lav pris i forhold til ytelsen, ifølge Store norske leksikon. Den kan brukes til styring av enheter og avlesning av sensorer, og egner seg for deg som vil eksperimentere med hjemmeautomasjon på egen hånd. Fellesskapet rundt Raspberry Pi deler læringsressurser og prosjekter.
Ved oppussing eller nybygg kan det være lurt å planlegge for energieffektive løsninger fra starten.
Dette bør du vurdere når du velger system
Hvis du skal velge et smarthjem-system, er dette faktorer som er verdt å tenke på:
- Kompatibilitet: Velg løsninger der enhetene kan kommunisere med hverandre, slik at du ikke er låst til én leverandør.
- Lokal kontroll: Sikre deg at kritiske systemer som lys, lås og varme kan betjenes lokalt selv om nettet faller ut.
- Brukervennlighet: Systemet bør være intuitivt nok at alle i husstanden kan bruke det.
- Sikkerhet: Velg produkter med oppdatert sikkerhet og kontroller at energimerkingen følger gjeldende regelverk.
- Fellesskap: Et aktivt brukermiljø, som for eksempel Raspberry Pi-fellesskapet, kan hjelpe deg med oppsett og feilsøking.
Energieffektivitet over tid
Varmepumper og energisparing er sentrale for å redusere energiforbruket i hjemmet. En varmefaktor på 3 gir et teoretisk sparepotensial på 67 prosent, ifølge Store norske leksikon. Ved romoppvarming ligger varmefaktoren ofte på 3–4 ved moderate temperaturløft (15–25 °C), ifølge Store norske leksikon. Lyskilder skal energimerkes med klasser fra A til G etter regelverk som ble skjerpet i mars 2021, ifølge Store norske leksikon.
Installasjon og dine neste steg
Det lønner seg å starte med én eller to enheter for å teste teknologien før du investerer i et større system. Velg produkter som er enkle å installere, og bruk noen uker på å bli kjent med styring og rutiner.
Hvis du vil eksperimentere med hjemmeautomasjon, kan Raspberry Pi brukes til styring av enheter og avlesning av sensorer, ifølge Store norske leksikon. Den har et stort fellesskap av brukere som deler læringsressurser og prosjekter.
For større installasjoner som varmepumper bør du vurdere å bruke fagfolk. Varmepumper som bruker uteluft, må håndtere avriming når temperaturen faller under rundt 3 °C, ifølge Store norske leksikon. Sørg for at anlegget dimensjoneres riktig for norske forhold.
Fremtidsutsikter og avsluttende ord
Intelligente hjem blir stadig mer utbredt. Ifølge Store norske leksikon er energiselskapet NEAS AS engasjert i smarthus-teknologi, noe som viser at også energibransjen satser på slike løsninger.
Dette kan bidra til at nye boliger får integrerte systemer for styring av lys, varme og annet utstyr.
Uansett hvor du starter, er det klokt å begynne i det små og la systemet vokse etter behov. Sørg for å velge produkter med riktig energimerking, og vær bevisst på sikkerhet og personvern når du kobler utstyr til internett.
Ofte stilte spørsmål
Hvor dyrt er det å gjøre hjemmet smart?
Kostnaden varierer med omfang og valg av utstyr. Det er mulig å starte med enkle sensorer eller en Raspberry Pi, som er en lavpris-datamaskin, ifølge Store norske leksikon. Du kan bygge ut systemet etter hvert.
Krever det stor oppussing eller ombygging?
Nei, mye utstyr krever ikke fysiske endringer. Smarte lyspærer og sensorer kan ofte installeres uten ombygging, ifølge Lille norske leksikon. Varmepumper og termostater kan kreve faghjelp, men ikke nødvendigvis ombygging.
Kan jeg installere det selv, eller må jeg ha fagfolk?
Noe utstyr kan du sette opp selv, for eksempel enheter som styres via apper. Raspberry Pi-fellesskapet deler læringsressurser for deg som vil gjøre det selv, ifølge Store norske leksikon. Større installasjoner som varmepumper bør utføres av fagfolk.
Hva skjer hvis internetten går ned?
Ifølge Lille norske leksikon skal utstyr i tingenes internett kunne kommunisere sammen og arbeide uavhengig av brukeren. Du bør likevel velge systemer der kritiske funksjoner som lås og lys kan betjenes lokalt hvis internettforbindelsen svikter.
Er det vanskelig å bytte fra ett system til et annet senere?
Det avhenger av hvilke løsninger du velger. Systemer der enhetene kommuniserer åpent, er enklere å bytte ut enn lukkede systemer. Velg produkter som følger gjeldende standarder og energimerking.






