Internasjonalt utdanningssamarbeid bygger på felles standarder som ISCED og Bologna-prosessen. Digitalisering og kunstig intelligens endrer læringslandskapet.

Kort fortalt

ISCED
ISCED er et internasjonalt rammeverk for beskrivelse av utdanning utviklet av UNESCO, ifølge Store norske leksikon
Bologna-prosessen
Bologna-prosessen har innført felles gradsystem med bachelor, master og PhD, et felles karaktersystem (A til F) og ECTS i europeisk høyere utdanning, ifølge Store norske leksikon
Blokkjede
Blokkjedeteknologi er et viktig forskningsområde ved flere universiteter, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. Transformasjonen av globale utdanningsnettverk
  2. Teknologien som muliggjør det
  3. Tall og trender
  4. Internasjonale standarder og samarbeid
  5. Teknologi og etikk
  6. Veien videre

Transformasjonen av globale utdanningsnettverk

Internasjonalt utdanningssamarbeid bygger på felles rammeverk for å beskrive og sammenlikne utdanning og kvalifikasjoner i ulike land, som ISCED, utviklet av UNESCO.

I europeisk høyere utdanning er slike standarder nært knyttet til Bologna-prosessen, som har innført felles gradsystem med bachelor, master og PhD, et felles karaktersystem og en felles målestokk for studiepoeng.

I Norge følger høyere utdanning det europeiske kvalifikasjonsrammeverket som ledd i Bologna-prosessen, og en bachelorgrad er normert til 3 år med 180 studiepoeng, mens en mastergrad er normert til 2 år med 120 studiepoeng, ifølge Store norske leksikon.

Digitalisering i skolen har vært et mål siden rundt år 2000, og den brå overgangen til digital hjemmeskole under koronapandemien i 2020 fikk stor påvirkning på utviklingen, ifølge Store norske leksikon.

Felles internasjonale rammeverk gjør det mulig å sammenlikne utdanning på tvers av land
Felles internasjonale rammeverk gjør det mulig å sammenlikne utdanning på tvers av land

Teknologien som muliggjør det

Teknologier som kunstig intelligens og blokkjeder påvirker hvordan utdanningsinstitusjoner og myndigheter arbeider, både nasjonalt og internasjonalt.

Kunstig intelligens er et fagfelt innen informatikk som undersøker hvordan datasystemer kan lære av erfaring, forstå språk og planlegge handlinger, ifølge Store norske leksikon.

Blokkjedeteknologi er et viktig forskningsområde ved flere universiteter, og mange bedrifter og offentlige departement både i Norge og internasjonalt vurderer om teknologien kan effektivisere arbeidsprosesser, ifølge Store norske leksikon.

En blokkjede er en åpen og distribuert regnskapsbok som kan lagre transaksjoner på en verifiserbar måte, og som er resistent mot endringer av lagrede data, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Tall og trender

Internasjonal rapportering av utdanningsstatistikk bygger på at myndighetene i hvert land sender inn data om antall elever, studenter og voksne med utdanning på ulike nivåer, ifølge Store norske leksikon.

Internasjonale standarder og samarbeid

Statistikk basert på ISCED brukes av myndigheter, forskere og internasjonale organisasjoner som UNESCO, EU, Eurostat, OECD og Verdensbanken, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Teknologi og etikk

Kunstig intelligens reiser etiske spørsmål om ansvarlighet når teknologien skader mennesker, og om hvilke jobber som kan bli overflødige, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon foreslo David Chaum konseptet blokkjede i 1982, og på 1990-tallet ble det bygget videre på av blant andre Stuart Haber og W. Scott Stornetta.

Veien videre

Fellessystemer som ISCED gjør det mulig å sammenlikne befolkningens utdanning og kvalifikasjoner i ulike land og å følge utviklingen over tid, ifølge Store norske leksikon.

Norsk høyere utdanning følger det europeiske kvalifikasjonsrammeverket som ledd i Bologna-prosessen, med bachelor- og mastergrader, ifølge Store norske leksikon.

Utdanningsinstitusjoner og myndigheter vurderer fortløpende hvordan nye teknologier kan påvirke samarbeid og arbeidsprosesser, både nasjonalt og internasjonalt.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor utdanning & forskning. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →