Isklatring vs fjellklatring — hvilket valg passer deg?

To klatretyper — to helt ulike verden og opplevelser

Isklatring og fjellklatring ser ut som søsken, men er faktisk helt ulike idretter. Isklatring betyr å klatre på frosne fossefall, isberg eller kunstige iskonstruksjoner ved hjelp av spesialverktøy som isøkser og steigjern. Fjellklatring er det å klatre på naturlig bergflate — som granitt, skifer eller andre bergarter. Begge krever styrke, utholdenhet og nerve, men på helt ulike måter. Hvis du drømmer om ekstremsport, er det viktig å forstå disse skillene før du begynner. Valget mellom dem avhenger av dine mål, dine fysiske forutsetninger og hvor du bor.

Isklatring har blomstret de siste tjue årene takket være lettere tilgang til utstyr og bedre kunnskapsformidling. Fjellklatring er derimot den klassiske klatringen som har pågått i over hundre år, og det finnes klatrevegger over hele verden. La oss dykke ned i hva som skiller dem.

Fysikk og treningskrav — hvor etter du begynner

Isklatring krever oftere vertikale partier, noe som betyr intensiv armstyrke og eksplosiv kraft. Du holder i isøksene som små håndtak, og beina dine støtter deg ved hjelp av steigjernet som er festet på støvlene. Treningen er kort, intens og krever eksplosiv styrke. Mange isklatrer kan gjøre en 100 meter høy rute på to timer, men det er et intenst arbeid hele veien. Fjellklatring derimot kan være alt fra lett til kjempeintensiv, avhengig av hvilken rute du velger. Noen fjellklatringer tar hele dagen, andre en time. Fjellklatring krever mer holistisk styrke — både armer, ben, rygg og kjerne må jobbes jevnt. Hvis du er nybegynner, er fjellklatring et bedre sted å starte, fordi du kan velge enklere ruter.

Utstyr og sikkerhet — hva du trenger

Isklatring krever spesialverktøy: isøkser (minst to), steigjern, sikkerhetsutstyr og eventuelle isbolle. En grunnleggende utstyrkost kan være rundt 5 000–10 000 kroner. Du trenger også tykk vinterkledning og spesialstøvler. Sikkerhetsutstyret — tau, karabiner, assureringsdeviser — er absolutt kritisk. En fallen isklatrer kan dø uten riktig sikring. Fjellklatring kan starte med mindre utstyr — mange nybegynnere klatre på kunstige klatrevegger med minimalutstyr. Når du går ut på naturlig bergflate, trenger du sikkerhetsutstyr som ligner isklatring, men bergene kan være mindre krevende. En grunn utstyrkost for fjellklatring er 2 000–5 000 kroner.

Tall og trender

Isklatring og fjellklatring har begge vokst betydelig som idretter. I løpet av de siste ti årene har interessen for isklatring økt med rundt 40 prosent årlig, mens fjellklatring vokser mer stabilt. Både idretter har en årlig vekst som skyldes bedre utstyr, flere læremuligheter og økende miljøbevissthet blant aktive klatrer.

Opplevelsen — hva venter deg der oppe

Isklatring gir en intenst fokusert opplevelse. Du er helt innlest på røkken — enhver håndtak, hver fotplassering betyr noe. Det er nesten meditativt, en slags flow-tilstand hvor verden forsvinner. Når du topper en 80 meter høy isvegg, er følelsen av mestrer enorm. Fjellklatring er mer variert. Noen ruter er tekniske puslespill, andre er ren styrke. Utsikten fra toppen er ofte spektakulær. Det sosiale aspektet er større — du klatre gjerne med andre, og det bygges langsiktig vennskap.

"Isklatring er som dans på det glatteste glass du har sett — én feil og du faller. Det gjør at du må virkelig konsentrere deg."

Hvordan velger du mellom dem?

Start med spørsmål: hvor bor du? Norge har fantastiske isklatringssteder på Lifjell, Fokstumyra og andre fjellpass, mens fjellklatringsspotet er enda flere. Hva attraherer deg — kort intens innsats eller langvarig utforsking? Hva er din fysiske status? Er du allerede i god form eller må du bygge opp? Ønsker du å klatre alene eller i gruppe? Det beste tipset fra erfarne klatrer er å begynne med et kurs. Både isklatring og fjellklatring krever riktig teknikk — dårlig teknikk fører til skade. Meld deg inn i en klubb, ta et kurs, og finne ut hva som passer deg.