Istidenes formende kraft — hvordan gletsjere skrev norsk landskaps historien

Når hele Norge var dekket av kilometer tykk is

Hvis du ser på Norges spektakulære landskap — dype fjorder, flate daler, kragete bergformasjoner — kan det være vanskelig å forestille seg at alt dette ble formet av is og klimasvingninger over millioner av år. Men sånn var det. Gjennom det siste fire millioner år har jorden gjennomgått gjentatte istider, hvor enorme iskaker dekket store deler av nordlige breeddegrader. I hver istid var hele Norge dekket under kilometer tykke islayer, og da denne isen smeltet, etterlot den et radikalt transformert landskap.

Istidene er ikke noe som skjedde en gang på en gang — det var en gjentatt syklus med perioder på omkring 100 000 år hvor is kom og gikk. Denne syklusen ble drevet av små endringer i jordens bane rundt solen, som påvirker hvor mye sollys nordlige områder mottar.

Hvordan gletsjere formet fjell og dal

En gletser er en enorm masse av sammenpakket is som langsomt beveger seg under sin egen vekt. I perioden da hele Norge var dekket av is, var denne isbedekking ikke et stasjonært lag — det var en langsomt bevegelse, en flytende masse som skavet av fjellene på sin vei. Denne is-strømmen formet og eroderte bergraten mens den gikk.

Gletsjere er fantastiske skrapere. De etterlater karakteristiske merker på bergen de beveger seg over — lange strier parallelt med bevegelsesurinningen kalles gletsjerscore, og de avrundede formene på bergene som gletsjere har glidd over kalles roches moutonnees. Norge er full av disse geologiske bevisene på tidligere gletsjebedekking.

Tall og trender

Den siste istiden endte for rundt 20 000 år siden, da det globale klimaet begynte å varmes opp. I løpet av noen få tusen år smeltet det meste av isen som hadde dekket Skandinavia. Dette virker fortsatt — postglasial rebound betyr at norsk jord fortsatt hever seg som følge av at vekten av isen er borte.

Fjordene — Norges mest spektakulære gletsjarprodukter

Norges ikoniske fjorder — som Sognefjorden, Hardangerfjorden og Geirangerfjorden — var alle skapt av gletsjere. En gletser som beveger seg nedover fjellsidene vil erodere dalen mer effektivt enn en vanlig elv. Når gletsjeren smelter tilbake, etterlater den en dyp, U-formet dal. Når denne dalen så fyller seg med sjøvann, blir en fjord. Dette er hvorfor norske fjorder er så dypt og spektakulære — de ble skapt av de kraftigste geologiske verktøyene vi kjenner.

"Norges fjorder er noen av verdens mest spektakulære landskap, og de er alle dannet av gletsjerne. Naturens egen skulptør kunne ikke gjort det bedre."

Berggrunn og steiner som bevis

Geologer kan datere og forstå istidene ved å studere berggrunn, steiner og sedimenter. Store steiner som har blitt transportert fra sted til sted av gletsjerne kalles glacial erratics, og de hjelper til å kartlegge hvor gamle isstrekene har vært. Sedimentlag som gletsjerne har etterlatt — morene-avleiringene — inneholder også detaljer om miljøet under istiden.

Gjennom kjerneboring av grunnlaget og analyse av kjemisk sammensetning, kan forskere rekonstruere klimaet under hver istid — både hvor kaldt det var og hvor mye nedbør som falt. Norge har en rik geologisk arkiv av denne informasjonen.

Istiden er ikke over — og den er ikke langt unna

Spørsmålet oppstår: vil det komme flere istider? Basert på historiske mønstre burde det være flere istider på vei. Imidlertid påvirker menneskelig utslipp av drivhussgasser nå klimaet så mye at det er usikkert om de naturlige syklusene fortsetter som før. Noen forskere spekulerer på at menneskelige utslipp kan utsette den neste istiden med tusentalls år. Uansett er forståelsen av istidene avgjørende for å forstå vårt eget klima og hvordan det kan være på vei til å endre seg.