Istidenes arv: hvordan fjorder og fjell ble skapt

Når isen trakk seg tilbake, etterlot den sitt signum

Hvis du noensinne har sett Geirangerfjorden, Sognefjorden eller noen av Norges andre spektakulære fjorder, har du sett kunstverk skapt av istiden. For de siste 2,6 millioner årene har jorden vært preget av istider — perioder hvor enorme iskalotter dekket store deler av kontinentene. I Norge var det isbreene som skapte det dramatiske landskapet vi ser i dag.

Den siste istiden sluttet for omkring 11.700 år siden. I løpet av bare noen tusen år trakk isbreene seg tilbake og etterlot sitt merke: dype fjorder, bratte fjellsider, og U-formede daler som tegner seg av mot himlen. Vi skal se på hvordan det skjedde, og hva som venter fremover.

Isbreene som arkitekter — gravende, slidende, formende

En isbru er ikke bare «is». Det er en maskineri av usannsynlig kraft. En gjennomsnittsisbru kan være flere kilometer tykk og veie flere milliarder tonn. Når den beveger seg, sliper den nedover berget som en gigantisk sandpapir, og fjerning av stein og tykk.

Hvis det var en V-formet fjell område før isen kom, etterlot isen det U-formet. Dette skyldes at isen ikke bare slides nedover, men også ut til sidene. De høyeste fjellene motsto isen bedre, så de ble stående som topper mellom dalene — som såkalte nålespir.

Når isen trakk seg tilbake, fyltes dalene med sjøvann — og slik ble fjordene født. Det er derfor vi i dag har disse fantastiske, dype fjordene langs den norske kysten.

Morenene forteller historien

En moene er avleiring av stein, grus og leire som isbreen etterlot seg. På noen måter er morener som bokstavelig talt skrevne historier i steinen — hvis du kan lese dem, kan du finne ut hvor langt isbreen nådde, hvor fort den bevegde seg, og hvilken retning den kom fra.

I dag er morener synlige på mange steder i Norge. Lange steinbjelker av grus og stein markerer hvor isbreen endte. Mange norske gårder og byer ligger på morener — det betyr at du kanskje bor på avleiring fra istiden.

Tall og trender

Norge har over 1.000 fjorder — mer enn noe annet land i verden. Sognefjorden er over 200 kilometer lang og 1.300 meter dyp. Istiden var ikke en enkeltbegivenhet, men en serie på over 100 sykluser hvor isen kom og gikk over millioner av år. Den siste istiden (Weichsel-istiden) varte omkring 115.000 år.

Fra istid til varmere tider — og hva det betyr nå

Det var ikke plutselig at istiden sluttet. Temperaturen steg gradvis over tusenvis av år, og isbreene trakk seg tilbake. Man regner med at de siste isbreene forsvant helt fra Norges lavland for omkring 8.000 år siden. Mennesker fulgte etter isen — de som jaktet på rein og dyr som levde på græsfattige områder.

I dag smelter Norges gjenværende isbreerer for første gang siden istiden sluttet — ikke på grunn av naturlige sykluser, men på grunn av menneskeskapt klimaendring. Jostedalsbreen, Norges største isbru, mister hundrevis av meter høyde hver år. Om 100 år er det mulig at Norge ikke lenger har noen større isbreere — noe som vil være enestående for Norges del i de siste 2,6 millioner årene.

Hva skjer når klimaet blir varmere?

Hvis temperaturene stiger ytterligere, vil Norge måtte tilpasse seg et landskap i forandring. Fjellsider som er holdt fast av is, vil bli ustabile. Vi ser allerede større steinfalls og jordskred enn tidligere. Kystlinjen kommer til å endres når isen på Grønland og Antarktis smelter — havnivået vil stige.

Men det er også muligheter. Nya områder av godt jordbruksland vil åpnes i Nord-Norge. Vår kunnskapen om istidene hjelper oss til å forstå hva som venter — og hva vi kan lære fra de siste 11.700 årene av klimastabilitet.

"Istidene har skapt Norges landskap, og nå er vi i ferd med å endre det igjen — men denne gangen på timeskala istedenfor tusenårsskala."