Istider og landskapsforming: Slik ser de ut i året 2027

Istiden – fortsatt relevant i 2027

Når du sitter på en stokk i Norge, eller kjører gjennom et dal i Sverige, er det lite som minner deg om at dette landskapet var dekket av is som var tusen meter høy for bare 10 000 år siden. Men sporingene er overalt. De dramatiske fjellene i Skandinavia, de dype fjordene, glasierstøttede erosjonsmønstere – alt ble formet av istiden.

Istiden sluttet ikke helt; den går og kommer. Vi er teknisk sett i en mellomistid nå – en varmere periode mellom issamlinger. Og nå, med klimaendringer på full skjerp, forstår mennesker bedre enn noen gang hvordan istiden formet oss, og hvordan den kan forme oss igjen.

La oss se på hva istiden gjorde, hvordan vi kan se den i dagens landskap, og hva som kan komme når temperaturen stiger eller faller igjen.

Hvordan istiden formet landskapet

Istiden samlet enorme mengder is, som veide milliarder av tonn. Denne isen bevegde seg sakte nedover fjellene og over flatland som en gigantisk skraper. Alt i veien ble slipt ned, erodert og transportert over store distanser.

Resultatet var dramatisk. Fjell ble pulverisert til grus. Daler ble uthulet og dypere. Og når isen smeltet, etterlot den massive mengder av sand, grus og stein – samt ferske vannkilder som ble dagens isjøer og elver. De enorme steinene (kalt «erratics») som du ser i norske landskap, ble hentet mange kilometer av isen.

I Nord-Europa og Nord-Amerika oppstod helt nye landskaps-profiler. Norge, Sverige, Canada og Alaska ble alle dypt påvirket. Fjordene i Skandinavia? Istiden-gravd. Skandinavias høyder? Istiden-formet.

Sporene av istiden rundt oss i dag

En av de mest åpenbare sporene er israndslinjer – grensene hvor isen sluttet før den begynte å smelte. I Skandinavia kan du faktisk se draktiske overganger mellom terrenget som var dekket av is og områder som ikke var det. Området ved is-grensen var ofte sterkt erodert, mens områdene som var helt dekket av is, ofte har mer monotone formasjoner.

Isjøer er en annen dramatisk påminnelse. Innsjøer som Mjøsa, Vänern og Vättern dannet seg alle fordi istiden gruvde ut bassenger som senere fylte med smeltevann. Mye av Skandinavias ferskvattenressurser er altså direkte arvinger fra istiden.

Morenene – de massive steinansamlingene som istiden etterlot – påvirker fortsatt mye av den nordiske jorden. Det påvirker alt fra jordas fruktbarhet til hvor lett det er å grave borehull.

Tall og trender

Istidene var ikke små fenomener – de var planet-transformasjoner.

Slik ser 2027 og fremtiden ut

Vi befinner oss i en varmere periode nå, men klimaendringene påskynder ting. Gletsjerne smelter, og de vil fortsette å smelte. Hvis det blir varmere, vil permafrosten tine og frigjøre enorme mengder karbon. Hvis det blir kaldere – og det kan skje – vil istiden komme tilbake, men raskere enn før.

"Istiden er ikke forbi – det er bare en pausepause. Og når den kommer tilbake, vil det skje raskere enn sist fordi vi har endret planetens kjemiske balanse. Men for nå, må vi forberede oss på smeltevann, stigende havnivå og endret geografi."

Hva betyr det for deg og meg?

For folk som bor i Skandinavia, påvirker istiden fortsatt dagliglivet – gjerne usynlig. Gletsjerne som smelter betyr mer ferskvann, som påvirker hydroelektriske kraftverk. Permafrosten som tiner frigjør karbon og påskynder klimaendringer ytterligere.

Hvis du planlegger hvor du skal bo, er det verdt å vite om isjøler, glaciærbekker og tidligere istids-erosion. Noen områder vil påvirkes av stigende havnivå, mens andre vil få nye kilder til ferskvann. Viktigst av alt: å forstå istiden hjelper oss å forstå hvor raskt planeten kan endres.

Istiden varte i 100,000 år. Menneskets påvirkning på klimaet har vart i 150 år – og virkningen er allerede dramatisk. Det gir perspektiv.