Istider: Hvordan isen formte Norge

Naturens gigantiske arkitekter

For over to millioner år siden begynte temperaturen på Jorden å falle, og enorme ismasser bygde seg opp over nordlige landmasser. Disse istidene skulle prege planeten gjennom hele menneskehetens evolusjon. Det som ser ut som permanent natur i dag — våre fjeller, fjorder og daler — er faktisk kunstverk skapt av disse kolossale gletsjerene gjennom millioner av år.

Hvordan istidene fungerer

Istidene skyldes sykliske endringer i Jordens bane rundt solen og variasjoner i aksehellningen. Disse Milankovitch-sykluser gjør at solinnstrålinga varierer over lange perioder — når mindre sollys når jordoverflaten, kjøles det ned og isen bygger seg opp. Under en istid kan temperaturen falle 8–12 grader under dagens gjennomsnitt, nok til å transformere hele klimasonen. Mye av det vannet som i dag ligger i havet, fryses fast i isskappene, noe som får havnivået til å synke med 100–150 meter.

Tall og trender

Istidenes påvirkning på planeten er enorm og målbar gjennom geologisk tid.

Norges istidemark

Norge er kanskje det landet hvor istidenes påvirkning er mest synlig og berørbar. Fjordene, fjellene og dalene er alle skapninger av istidene — Geirangerfjorden, Sognefjorden og Hardangerfjorden er U-formete daler skapt av massive gletsjere. Når isen smeltet, fyltes disse dalene med vann og ble til de vakre fjordene vi ser i dag. Norske gletsjerer som Jostedalsbreen er rester fra den siste istiden som ikke helt har smeltet, og trekker seg stadig tilbake i vår tid.

Fra eksperten

"Istidene er ikke bare gamle naturhistorie — de bestemmer fortsatt hvordan vi lever. Gletsjerne som trekker seg tilbake påvirker vannforsyningen vår, og jordsmonnen istiden etterlot gjør Norge en av verdens rikeste jordbruksregioner."

Klimaendringer og fremtiden

Vi lever i en mellomistid, en periode mellom to istider — normalt skulle en ny istid kommet innen 50 000 år. Menneskeskapte klimaendringer endrer dette bildet dramatisk: økt CO2 varmer planeten og kan forsinke eller forhindre neste istid. De norske gletsjerne er ringeklokker for endringene — de har krympet betydelig de siste 30 årene. Hvis trenden fortsetter, kan mange ikoniske gletsjerer være borte før år 2100.