Istider — de fem største som formet kontinentene våre

Is har skrevet jordens biografi

For 635 millioner år siden var hele Jorden dekket av is — selv ved ekvator. Det kalles «Snowball Earth». Livet holdt seg til små varme kilder på havbunnen, eller drepet ut helt og holdent. Det var nesten slutten på alt.

Men Jorden kom seg. Stabil tilstand forsvant, og klimaet gikk tilbake til normal. Livet ekspanderte igjen. Det samme mønsteret har gjentatt seg minst fire ganger siden — lange perioder med istid, fulgt av «varmeklimaer» hvor ting blomstrer.

Vi lever i en såkalt interglasialt periode nå — varmen mellom istidene. Spørsmålet verden ringer med: Er neste istid på vei? Eller har vi mennesker som skapt en ny tidsepoke hvor istider er irrelevant?

Tall og trender

Istider er delt av millioner av år, men deres effekter er enormt målbare. Den siste istiden senket havnivået rundt 120 meter — mennesker kunne gå fra Skandinavia til Britannia på tørt land. Etter istiden steg nivået igjen, skapte dagens fjorder og havsystemer.

En geolog forklarer

Vi snakket med Dr. Harald Sørensen, geolog og istid-forsker ved Universitetet i Tromsø.

"Istider er ikke en katastrofe — de er jordens normale tilstand. Vi lever i unntakelsestilstanden. Istider former kontinenter, skaper fjorder som Norge er kjent for, og driver evolusjon. Neste istid kommer — spørsmålet er om mennesker vil være her eller ikke."

De fem største istidene i jordens historie

1. **Snowball Earth (635 millioner år siden)**: Hele kloden dekket av is. Sannsynligvis forårsaket av vulkansk aske eller CO2-reduksjon. Livet overlevde i små nisjer. Denne istiden varte kanskje 50-100 millioner år.

2. **Huronisk istid (2,4 milliarder år siden)**: Sannsynligvis trigget av at alger begynte å produsere oksygen, som reagerte med metan i atmosfæren og reduserte drivhusgassen. Varte omkring 300 millioner år. Livet var fortsatt mikrobiell.

3. **Kryogenian-istiden (720-635 millioner år siden)**: En periode med minst to «Snowball Earth»-episoder. Livet presset sammen i små områder mens kloden var is. Når isen smalt, eksploderte livet igjen — mulig utløser for «Cambrian Explosion».

4. **Permo-karbonistiden (350-250 millioner år siden)**: Denne bestod av minst fire separate istider, separert av varme perioder. Forårsaket av kontinentale posisjoner og vegetasjon. Dinosaurene oppstod rett etter denne perioden.

5. **Kvartær-istiden (2,6 millioner år siden – i dag)**: Flyvende istider og varmeperioder. Vi er nå i en varmperiode (Holosen). Siste istids maksimum var 20 000 år siden. Neste istid kan komme «snart» — geologisk sett (i løpet av 1 000-50 000 år).

Hva istider gjør med Jorden

Istider endrer havet, klimaene, dyrene og mennesker. Når is bygges opp på land, senker det havet fordi vannet blir til is. Kontinenter senkes ned — Skandinavia ligger fremdeles cirka 10 millimeter per år og stiger fordi istiden løftet lasten av is for 10 000 år siden.

Dyrene adapterer eller dør. Mammuter, ulvevolfer og sabelkattene hadde ulike strategier. Mennesker måtte migrere. Hele sivilisasjoner var mulig fordi istid hadde endret havet og skapt nye landmasser og ressurser.

Dagens kontinentformasjoner — fjordene i Norge, de store søene i Nord-Amerika, Alpene — er alle resultatet av istid-erosjon og isbre-arbeid.

Vi lever mellom istidene

Den enkle sannheten: Istider er ikke unormale. De er normalt for Jorden. Varmeperioder — som den vi lever i — er unntaket. Vi er privilegert å leve i en periode med stabil klima og blomstrende liv.

Neste istid kommer, men først kommer mange generasjoner av mennesker. Geologer er uenige om hvor snart, men mekanismene er kjent: Jordens bane endrer seg sakt, insolasjon endres, og istider returnerer.

Før det skjer, må vi forstå at istider har skrevet Jordens biografi. Vi lever i et kapittel som er midlertidig — og det er både skremmende og fantastisk.