Jaktsesongen i Norge — status og muligheter

Elgjaktens lange tradisjon

Hver høst drar titusener av mennesker på elgjakt. Det er en tradisjon som går generasjoner tilbake, og som fortsatt lever sterkt rundt omkring i landet. Elg er det største pattedyret i Norge og lever for det meste i skog.

Elgbestanden i Norge har i lengre tid vært i vekst, men fra tidlig 1990-tall har elgstammen stabilisert seg eller gått litt tilbake flere steder i landet. Viltforvaltningen i Norge har gjennomgått betydelige endringer de siste årene. Dagens fokus ligger på å balansere menneskets behov med dyrs og naturens verdier.

For privatpersonen som ønsker å jakte, finnes det både muligheter og utfordringer. Du må kunne følge lovverket, forstå dyrevernshensyn og være klar over hvordan din jakt påvirker det større bildet. Men hvis du gjør det riktig, kan du både få fantastiske naturopplevelser og bidra til ansvarlig viltforvaltning.

Tall og trender

Det blir felt litt over 30 000 elg i Norge hver sesong, fordelt på cirka 60 000 elgjegere. Fellingstallet har vært svakt synkende siden årtusenskiftet. Trøndelag, Innlandet og Nordland står for rundt halvparten av fellingene. Elgjakta produserer årlig cirka 4000 tonn elgkjøtt, og verdiskapning ved omsetning av utstyr og jaktressurser er årlig beregnet til 1,1 milliard kroner. Samlet verdi av kjøtt og pels av viltet i Norge utgjorde over én milliard kroner i 2004, et tall som har holdt seg relativt stabilt.

Lovverket og din rett

For å kunne jakte elg i Norge må du følge lov om viltet av 29. mai 1981, med senere endringer. Retten til jakt følger grunnen, og forvaltningen av elg tilrettelegges av kommunen. Kommunen gir jegerne tillatelse til å skyte elg og bestemmer hvor mange dyr som kan skytes. Elgjakt foregår fra 25. september til 23. desember.

Jaktretten er knyttet til eiendom, og grunneiere slår seg ofte sammen for å danne egnede jaktområder kalt vald. Fellingsretter fordeles av kommunen ut fra arealstørrelsen på valdet. Kommunen fastsetter et minsteareal for rettighetene per dyr, og kvotene tar hensyn til både bestandsstørrelse og struktur, det vil si fordelingen av kalv, ku og okse. Kvotene baseres på informasjon fra overvåkningsprogrammet for hjortevilt, som drives av Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Myndighetene som forvalter jakt er mange. Stortinget bestemmer jaktlovens utforming, mens regjeringen legger fram forskrifter, for eksempel om nye jakttider. Miljødirektoratet har oppsyn med jakt og viltstell, og statsforvalteren fungerer som viltforvalter i hvert fylke.

Miljøhensyn og dyrevelferd

I dag handler jakt ikke bare om mat. Dyrevelferd og miljøhensyn er blitt sentrale. Dette betyr at du skal bruke skytekunnskaper som gjør at elgen dør så raskt og smertefritt som mulig. God treffsikkerhet og kjennskap til dyrets anatomi er avgjørende for en etisk jakt.

Tilpasninger i viltforvaltningen

Avskytning av elg er nødvendig for å blant annet begrense beiteskader på skog og konflikter i trafikken, som representerer både økonomiske og samfunnsmessige tap. I tidligere tider var predasjon fra store rovdyr en begrensende faktor på elgbestandene, noe man ser tendenser til i dagens ulveområder.

I mange områder med økende bestandstetthet er det registrert en samtidig reduksjon i kroppsvekter. Sammenfallende med økt dyretetthet har gjennomsnittlig størrelse og vekt på elgen sunket innen utbredelsesområdet i Norge. Dette er en av grunnene til at forvaltningen følger med på bestandsutviklingen.

For deg som jeger betyr dette at reglene kan endre seg fra sesong til sesong. Det er viktig å holde seg oppdatert på gjeldende kvoter, jakttider og lokale retningslinjer før du legger ut.

Framtiden for jakt i Norge

Framtiden for jakt i Norge avhenger av bærekraftig forvaltning og rekruttering av nye jegere. Jakt er først og fremst en fritidsbeskjeftigelse som ved siden av matauk også representerer naturopplevelser i skog og mark. Mange steder er elgjakta en viktig sosial begivenhet og har stor kulturell betydning, samtidig som den er en del av det allmenne friluftslivet med positive effekter på folkehelsa.

Viltforvaltningen er underlagt både Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet, og Miljødirektoratet har det faglige ansvaret på nasjonalt nivå. Det regionale ansvaret er fordelt mellom fylkeskommunen og fylkesmannen, mens grunneier og jaktrettshaver har roller i den praktiske forvaltningen.

Så hvis du drømmer om å jakte elg i Norge, er det aldri for sent å starte. Skaff nødvendige tillatelser, lær deg reglene, og finn lokale jegere som kan lære deg. Jakt handler om å være del av en tradisjon som også tar ansvar for framtiden.