Jernbanestasjoner i Norge — betydning og framtid

Norske jernbanestasjoner — portaler til norsk historie

Norge var det trettende landet i verden som fikk jernbane, og «Hovedbanen» mellom Oslo og Eidsvoll åpnet i 1854, ifølge Store norske leksikon.

Jernbanenettet er på 4208 kilometer, hvorav 2459 kilometer er elektrifisert per 2017, ifølge Store norske leksikon.

Oslo Sentralstasjon er landets største knutepunkt, med 945 passasjertog på en vanlig hverdag og over 100 000 reisende daglig i 2020, ifølge Store norske leksikon.

De tidlige knutepunktene i Norge var Kristiania, Trondheim, Hamar, Drammen, Bergen, Stavanger og Kristiansand, ifølge Store norske leksikon.

I dag har Bane NOR ansvar for infrastrukturen, mens Vy står for mesteparten av togdriften, og etter Jernbanereformen i 2017 er flere selskaper involvert, ifølge Store norske leksikon.

Jernbanen som formet Norge

Den første jernbanen i Norge ble vedtatt av Stortinget i 1851 og åpnet mellom Christiania og Eidsvoll 1. september 1854, ifølge Store norske leksikon.

Hovedbanen var 68 kilometer, anleggsleder var Robert Stephenson, og kapitalen var norsk og britisk, ifølge Store norske leksikon.

I 1857 vedtok Stortinget at staten selv skulle stå for jernbanebyggingen, og de to første statsbanene ble satt i drift i 1862, ifølge Store norske leksikon.

Gjennom 1800-tallet ble de fleste jernbanene bygget med smalspor på 1067 millimeter for å redusere anleggsutgiftene, og sporvidden ble internasjonalt kalt CAP-sporet etter Carl Abraham Pihl, ifølge Store norske leksikon.

Da Bergensbanen ble vedtatt bygget med normalspor, var smalsporets tid forbi, og den siste vanlig trafikkerte linjen ble bygget om i 1949, ifølge Store norske leksikon.

Norges Statsbaner ble etablert 1. mars 1883, og i 113 år hadde selskapet ansvar for størstedelen av norsk jernbanevirksomhet, ifølge Store norske leksikon.

På sitt største var NSB en av Norges største arbeidsplasser med mer enn 20 000 ansatte, ofte rundt 30 000 med sesongarbeidere inkludert, ifølge Store norske leksikon.

Dampdrevne tog dominerte til begynnelsen av 1900-tallet, og den første offentlige elektrifiserte jernbanen var Thamshavnbanen i 1908, mens Drammensbanen ble den første elektrifiserte statsbanen i 1922, ifølge Store norske leksikon.

Stasjonsbygninger og arkitektur

Den eldste bevarte delen av Oslo Østbanestasjon ble bygget i 1854 for Hovedbanen etter tegninger av Wilhelm von Hanno og Heinrich Ernst Schirmer, og er fortsatt synlig mot Oslo Sentralstasjon, ifølge Store norske leksikon.

Resten av anlegget ble erstattet av Østbanebygningen, tegnet av Georg Andreas Bull i 1882, ifølge Store norske leksikon.

På Vossebanen, den eldste delen av Bergensbanen som åpnet i 1883, ble mange stasjoner og tunneler tegnet av Balthazar Lange, ifølge Store norske leksikon.

Trondheim sentralstasjon ligger på Brattøra, et område som ble mudret opp i årene 1878–1887 for å gjøre plass til stasjon og havn, ifølge Store norske leksikon.

Høsten 2012 åpnet gangbrua Sjøgangen over stasjonsområdet i Trondheim, ifølge Store norske leksikon.

Jernbanetorget ved Oslo Sentralstasjon har et klokketårn som åpnet i 1988 og regnes som et av Norges mest kjente eksempler på postmoderne arkitektur, ifølge Store norske leksikon.

Norske jernbanestasjoner i tall

Jernbaneinfrastrukturen i Norge er omfattende. Her er noen sentrale tall fra nettverket og stasjonsdriften:

• Norges jernbanenett er på 4208 kilometer (2017), og 2459 kilometer er elektrifisert, ifølge Store norske leksikon.
• Oslo Sentralstasjon har 19 spor, hvorav 12 er knyttet til Oslotunnelen, ifølge Store norske leksikon.
• Stasjonen behandler 945 passasjertog på en vanlig hverdag, og over 100 000 personer passerer gjennom daglig (2020), ifølge Store norske leksikon.
• Vossebanen er 81 km lang, men var opprinnelig 106,7 km med smalspor, ifølge Store norske leksikon.
• Gamle Vossebanen, som drives som museumsbane, er 18 km lang, ifølge Store norske leksikon.
• Norge var det 13. landet i verden som fikk jernbane, ifølge Store norske leksikon.

Kjente norske jernbanestasjoner

Oslo Sentralstasjon erstattet Oslo Østbanestasjon og Oslo Vestbanestasjon, første byggetrinn sto ferdig i 1980, og stasjonshallen ble tatt i bruk i 1986, ifølge Store norske leksikon.

Stasjonsbygningen til den tidligere Oslo Østbanestasjon er bevart og omdannet til butikksenteret Østbanehallen, og tredje byggetrinn omfattet en forlengelse av Østbanehallen og et nytt tverrstilt glassbygg mot buttsporene 14–19, ifølge Store norske leksikon.

Trondheim sentralstasjon ligger på Brattøra og er bundet til fastlandet med bruer, deriblant Skansen jernbanebru og Skansen gang- og sykkelbru, ifølge Store norske leksikon.

På strekningen til Bergensbanen ligger Vossebanen, som ble åpnet i 1883, og Gamle Vossebanen er en 18 km lang museumsbane mellom Tunestveit og Midttun, ifølge Store norske leksikon.

Bygningene på Garnes stasjon ble fredet i 2002, og i 2016 fredet Riksantikvaren strekningen Tunestveit–Midttun, herunder Arna gamle stasjon, ifølge Store norske leksikon.

Berg stasjon, som ligger fem kilometer vest for Halden sentrum, ble nedlagt for passasjertrafikk i 1983 og benyttes nå som godsterminal, ifølge Store norske leksikon.

Restaurering og bevaring — hvordan man tar vare på stasjonene

Flere stasjonsbygninger og jernbanestrekninger er under vern, og bygningene på Garnes stasjon ble fredet i 2002, mens Riksantikvaren i 2016 fredet strekningen Tunestveit–Midttun på Gamle Vossebanen, inkludert Arna gamle stasjon, ifølge Store norske leksikon.

Oslo Sentralstasjon har bevart den eldste delen av den tidligere Oslo Østbanestasjonen fra 1854, samt Østbanebygningen fra 1882, og stasjonsbygningen er omdannet til butikksenter, men den arkitektoniske arven er synlig for reisende, ifølge Store norske leksikon.

Bane NOR har ansvar for jernbaneinfrastrukturen i Norge, inkludert stasjoner og banelegeme, ifølge Store norske leksikon.

Praktiske tips — hvordan besøke norske jernbanestasjoner

Du kan oppleve norsk jernbanehistorie på flere måter. Her er noen forslag basert på bevarte anlegg og museumsbaner:

• Ta museumstoget på Gamle Vossebanen mellom Garnes og Midttun, der ordinær driftssesong er fra juni til september og det kjøres juletog i desember, ifølge Store norske leksikon.
• Besøk Garnes stasjon og Arna gamle stasjon, som er del av den fredede strekningen på Gamle Vossebanen, ifølge Store norske leksikon.
• Se den bevarte delen av Oslo Østbanestasjon fra 1854 og Østbanehallen ved Oslo Sentralstasjon, ifølge Store norske leksikon.
• Gå tur på Sjøgangen, gangbrua over stasjonsområdet ved Trondheim sentralstasjon, ifølge Store norske leksikon.
• Ta lokaltoget på strekninger som Sørlandsbanen gjennom Klepp, som har stor lokaltrafikk til Stavanger, Sandnes og Egersund, ifølge Store norske leksikon.

Moderne utfordringer — konkurranse og modernisering

Etter Jernbanereformen i 2017 må Vy konkurrere med andre selskaper om passasjertrafikken, og GoAhead Nordic drifter Sørlandsbanen med Arendalsbanen og Jærbanen, mens SJ har fått Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen med sidelinjer, ifølge Store norske leksikon.

Vy kjører fortsatt Bergensbanen, lokaltrafikken Bergen–Voss og strekninger på Østlandet, inkludert Intercity-delen av Dovrebanen til Lillehammer og Sørlandsbanen til Kongsberg, ifølge Store norske leksikon.

Modernisering av infrastrukturen kan gå på bekostning av eldre traseer, og store deler av Vossebanen er gjennom årene modernisert med nye tunneler, mens gamle traseer er lagt ned og brukt til vei eller gang- og sykkelvei, og den gamle strekningen på Gamle Vossebanen er bevart som museumsbane, ifølge Store norske leksikon.

Bane NOR har ansvar for jernbaneinfrastrukturen, mens Vy og andre selskaper står for togdriften, ifølge Store norske leksikon.

Investeringer og organisering av jernbanen

Jernbaneutbyggingen i Norge har gjennom historien krevd både privat og offentlig kapital:

• Hovedbanen ble bygget med norsk-britisk kapital og drevet av engelske kontraktører de første fem årene, og fra 1859 overtok det halvoffentlige aksjeselskapet Norsk Hoved-Jernbane, ifølge Store norske leksikon.
• I 1857 vedtok Stortinget at staten selv skulle stå for jernbanebyggingen, ifølge Store norske leksikon.
• Jernbanereformen i 2017 delte ansvaret: Bane NOR fikk infrastrukturen, mens Vy beholdt trafikkdriften, ifølge Store norske leksikon.

Framtidens jernbaner — reformer og nye aktører

Flere jernbanestrekninger skal legges ut på anbud, og «Trafikkpakke 4», som omfatter de øvrige strekningene på Østlandet, skal trolig deles i to deler og konkurranseutsettes, ifølge Store norske leksikon.

Vy utvider virksomheten til også å omfatte bildeling, taxi og reiseliv, i tillegg til tog og buss, og godstransporten utføres av datterselskapet CargoNet, ifølge Store norske leksikon.

Investeringer i jernbanenettet fortsetter, med Bane NOR som infrastrukturforvalter, ifølge Store norske leksikon.

Konkrete neste steg — hvordan du kan engasjere deg

En enkel måte å lære mer på er å besøke bevarte stasjoner og museumsbaner, og Gamle Vossebanen kjører museumstog i sommerhalvåret og arrangerer juletog.

Du kan også utforske historiske stasjonsmiljøer på egen hånd, og ved Oslo Sentralstasjon er den eldste delen av Østbanen synlig, mens du i Trondheim kan gå Sjøgangen over stasjonsområdet.

Mange lokale og nasjonale lag dokumenterer jernbanehistorie, og ved å ta bilder av stasjonsbygninger og dele dem med museer eller arkiv, bidrar du til å bevare kunnskapen for ettertiden.