Jostedalsbreen: Europas største isbre

Jostedalsbreen – Europas mektigste isbre

Jostedalsbreen er fastlands-Europas største isbre og strekker seg over et areal på rundt 474 km² i Vestland fylke. Breen er et mektig platåbre som fyller et høyfjellsplatå mellom fjordene i vest og dalene i øst, og sender over 50 brearmer ned mot lavlandet på alle sider. Istykkelsen kan steder nå opp mot 600 meter.

Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet i 1991 og har et totalt areal på 1 310 km², noe som gjør den til en av de større norske nasjonalparkene. Parkens formål er å verne om breen, de tilknyttede brearmene og de særpregede naturmiljøene i dalene rundt.

For besøkende er Jostedalsbreen et enestående naturwunder – blågrønne isvegger, mektige morener og det ekstremt rene smeltevannet som renner fra breen, skaper et landskap som er vanskelig å beskrive med ord.

De mest besøkte brearmene

Nigardsbreen er trolig den mest besøkte brearmen og er tilgjengelig fra Jostedalen, ca. 90 km fra Sogndal. Herfra kan du gå opp til breens front og ta guidede brekurs. Nigardsbreen-senteret tilbyr familiebreturer og mer krevende isbreopplevelser med stigning og klatring i is.

Briksdalsbreen i Stryn er en annen meget populær brearm, kjent for sin tilgjengelighet og spektakulære omgivelser. Breen kan nås på en kort spasertur fra Briksdalsbre Fjellstove. Ruten er godt tilrettelagt og egner seg for familier. Briksdalsbreen er imidlertid blant breene som har trukket seg mest tilbake de siste tiårene.

Supphellebreen og Bøyabreen er to andre brearmer som er tilgjengelige og populære. Bøyabreen er interessant fordi veien nesten kjører under breskorpa, og breen er lett observerbar fra parkeringsplassen nedenfor.

Klimaendringer og breans tilbakegang

Jostedalsbreen er direkte berørt av global oppvarming. Målingene fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) viser at breen har vært i samlet tilbakegang siden slutten av 1990-tallet, etter en kortere vekstperiode på 1980-90-tallet. Briksdalsbreen har trukket seg over én kilometer tilbake på 25 år.

Forskning fra Universitetet i Bergen og Norsk Polarinstitutt anslår at Jostedalsbreen kan miste opptil 90 prosent av sitt volum innen år 2100 dersom klimaet utvikler seg i tråd med pessimistiske scenarioer. Selv med moderate tiltak vil breen krympe betydelig.

Denne utviklingen gir besøkende en dobbel motivasjon for å oppleve breen: den sublime naturopplevelsen, men også en viss følelse av å se noe som vil se dramatisk annerledes ut om noen tiår. Jostedalsbreen er på mange måter et levende barometer for klimaendringene.

Aktiviteter og turer på og ved breen

Guidede breturer er den tryggeste og mest anbefalte måten å oppleve breen på. Lokale guider tilbyr alt fra enkle familieturer på isoverflaten til mer krevende breklatring med isøks og brodder. Det er aldri tillatt å gå på breen uten guide, da skjulte sprekker utgjør en alvorlig fare.

Kajakk på bresjøer er et unikt tilbud ved Nigardsbreen og Briksdalsbreen. Det turkisblå smeltevannet og de drivende isfjellsene gir en surrealistisk kajakopplevelse som er vanskelig å glemme. Tilbudet er tilgjengelig fra lokale aktivitetssenter i sommermånedene.

For fotografer er Jostedalsbreen et drømmested. Det blågrønne lyset inne i isrevner og sprekker, refleksjonene i bresjøene og dramatikken i brefronten gir uendelige motiver. Beste fototid er tidlig morgen eller kveld.

• Familiebretur på Nigardsbreen (2–4 timer)
• Breklatring med isøks og brodder (4–6 timer)
• Kajakk på Nigardsbrevatnet
• Spasertur til Briksdalsbreen (1 time)
• Utsikt over Bøyabreen fra veien

Botanikk og pionervegetasjon

Et fascinerende aspekt ved tilbakegangen til Jostedalsbreen er den raske revegetering av morenerester etter breen. Morenelannskapet er et lærebokeksempel på pionersuksesjon – prosessen der bar, naken berggrunn gradvis koloniseres av planter.

Rett bak brefronten finnes nesten ingen vegetasjon – kun stein og grus. Noen meter lenger unna kan man se mose og lav, deretter grasstuster og urter, og etter hvert bjørkeskog. Botanikere studerer disse sonene for å forstå hvordan vegetasjon etablerer seg og utvikler seg over tid.

Selve breplanet er sterilt, men bredalen rundt og de frodige dalene som fører ned fra parken er rike på planter. Valdres og Jotunheimen-floraen møter den mer atlantiske vestlandsnaturen i randsonen rundt Jostedalsbreens sørøstlige brearmer.

Praktisk informasjon

Jostedal og Stryn er de viktigste innfartene til parken. Norsk Bremuseum i Fjærland tilbyr en utmerket innføring i breenes geologi og klimasignifikans og er et godt førstebesøk. Museet holder åpent fra mai til september.

De viktigste brearmene kan besøkes med bil fra mai/juni til oktober. Nigardsbreen og Briksdalsbreen er enklest tilgjengelige. Veier til brearmene kan være stengt av snø tidlig på sesongen.

Parkering og inngangsbilletter er påkrevd ved de fleste organiserte inngangspunkter. Inntektene går til forvaltning og tilrettelegging av parken. Booking av guidede turer anbefales for sommermånedene.

Jostedalsbreen i tall