Kabinpersonalets verden — vi har testet livet på 37 000 fot

Værre enn du tror — og bedre enn du tror

Vi fulgte Ina Kristensen og hennes team på en Oslo-New York-rute. Vi delte kabin, vi spiste mat sammen, vi sov på noen av flyet mens andre sov på hotell i New York. Og vi lærte at det er aldri bare service — det er konstant risikohåndtering.

«Det første man lærer,» sier Ina, «er at vi ikke er serveringsfolk. Vi er første responder. Hvis noen blir dårlig, hvis det oppstår turbulens, hvis brann oppstår — vi håndterer det.» Servering av drikke og snacks? Det er bonusen.

Det høres dramatisk ut. Og noen dager er det det. Men de fleste dager er det rutine med lange pauser hvor du driver og leser og snakker med kollegaer du gjennomsnittlig kjenner veldig godt.

Tall og trender

SAS sier at deres kabinpersonale farer i gjennomsnitt 900 timer i luften per år. Det er som å jobbe 8 timer daglig 5 dager i uka — bare at du også har jet lag. Gjennomsnittslønnen starter på 280 000 kroner og kan nå 450 000 kroner etter 15 år.

Vi har testet det — slik er det egentlig

Dag 1: Vi møter Ina og hennes team på Oslo Gardermoen kl 04:30. Flyet skulle dekker samme Airbus 330 som skulle til New York. Det kalles «turning» — flyets må være «turnet» (rengjort, fylt med mat og drikke, sikkerhetskontrollert) på to timer. Vi følgte teamet gjennom listen. Det er hundrevis av sjekkpunkter. Intet overlates til sjanse.

"«Folk tror at vi bruker tiden vår på å smøre brød og serve vin. Vi bruker 90% av tiden på sikkerhet. Vi kontrollerer at alle sealer er OK, at nødhjelpen virker, at turbulensprosedyrene er klare. Det er press hver dag,» — Ina Kristensen"

Under flyturen — hva som skjer når vi tror du sover

Vi fløy fra Oslo til New York, ca 8,5 timer. Ina og hennes team på 10 personer hadde følgende job: 1) Sikkerhetskontroll før takeoff, 2) Service til 250 passasjerer (3 runder med mat/drikke), 3) Oppryddning under flyturen, 4) Sikkerhetskontroll til landing.

Midtveis gikk Ina av plass. Hun satte seg med oss. «Nå er det en halv time hvor vi ikke gjør noe. Dette er når jeg sover, hvis det er en nattflyvning. Hvis det er dag, leser jeg eller snakker med kollegaer.»

Det som overrasket oss mest var kulturen. Kabinpersonalet har en espritde corps som vi ikke forventet. De flirer av dårlige vitser, de steller hverandre når noen er sliten, og de har gjennomsnittlig 15 år sammen med hverandre. «Vi er en liten familie,» sier Ina. «Vi tilbringer mer tid med hverandre enn med familiene våre."

Jet lag og oppholdshotell — det som ikke vises på Instagram

Vi ankom New York kl 14:00 lokal tid (20:00 Oslo-tid). Nå skulle vi ha 24 timer før returflyturen. Ina tok oss til hotell. Hun gikk rett til sengen. «Jeg skal sove 5 timer, så må jeg trene, så spiser jeg, så sover jeg igjen.»

Resten av teamet gjorde noe annet: de fulgte «oppholdsrutinen.» Det er tider for å sove og tider for å være våken for å minimere jet lag. Det virker som en vitenskap. Og det må være det — mange kabinpersonale rapporterer at de aldri rigtig tilpasser seg.

Hotellet var deilig, New York var bra, men alle vi møtte hadde samme følelse: vi vil hjem. Jet lag og utmatting gjør at selv tre dager i New York ikke er så mye spa-tid som folk tror.

Verdt det? Ina sier ja, men ikke alle er enig

Vi spurte Ina om hun ville gjort det igjen. «Ja,» sa hun. «Men jeg hadde to små barn da jeg startet. I dag ville jeg kanskje ikke valgt det.»

SAS rapporterer at 31% av kabinpersonalet rapporterer høy utmatting. Mange slutter etter 5–7 år. De som blir, liker det godt. De som ikke liker det, forlater jobben.

For oss som passasjerer: neste gang du sitter på flyet og noen bringer deg drikke, husk at personen som gjør det har vært våken siden 04:30 og vil fløy hele natta. En takkknemmelig ord betyr mer enn du tror.