Kald krig, het konflikt — historien forklart

Da verden holdt pusten

Den 22. oktober 1962 mottok amerikanske militære fotografier som viste deksler til missilsilos på Cuba. USA og Sovjet hadde begge atomvåpen. Og nå var sovjetiske raketter plassert på en øy bare 145 kilometer fra Florida. JFK og Nikita Khrushchev satt ansikt til ansikt med muligheten for atomkrig. De neste 13 dagene kalles Kubakrisen. Verden var nærmere atomkrig enn noen gang.

Dette var klimakset i Kald krig — en periode på 44 år der USA og Sovjet truet verden med ødeleggelse. For å forstå hvordan verden kunne bli så nær slutten, må vi gå tilbake til 1945.

Det hele startet med frykt

Da andre verdenskrig sluttet i 1945, var det to supermakter igjen: USA og Sovjet. De hadde vunnet sammen, men ville ikke sammen. Stalin ville kommunisme. Truman ville kapitalisme. Og så kom tilføyelsen: i 1949 hadde Sovjet sin første atomprøve. En amerikansk konsulent, George Kennan, skrev at Sovjet måtte «inneholdes». Det betyr at USA måtte stoppe kommunismen overalt den prøvde å spres — med alle midler.

Og så fikk NATO sitt atomvåpen. Og Sovjet fikk sitt. Og så USA fikk hydrogenbomben. Og Sovjet fikk det også. Det ble et våpenkappløp som aldri før. Begge sidene lagde tusenvis av atomvåpen. Hver side kunne drepe verden flere ganger.

Krigen som aldri kom

USA og Sovjet kjempet aldri direkte. Men de kjempet overalt omkring: Korea (1950-1953), Vietnam (1955-1975), Afghanistan (1979-1989), og rundt om i Afrika og Latin-Amerika. Det var proxy-kriger — kalde kriger som var varme for menneskene som døde. Berlin var også en stridslinje. Etter krigen ble Berlin delt mellom fire vinnere. Men når Sovjet ikke kunne kontrollere østtyskerne som prøvde å rømme vestover, bygde de muren i 1961.

Mennesker ble skutt mens de prøvde å krysse. Familien var delt i to. NASA sendte mennesker til månen delvis fordi det var å vise verden hvor smart USA var. Sovjet sendte sin første satellitt fordi de ville vise samme.

Tall og trender

Kald krig kostet verden rundt 15-20 millioner menneskeliv gjennom proxy-kriger. Atomvåpenbeholdningen nådde sitt topp på 1986 med totalt 70 000 kjernefysiske våpen på planeten.

Hva endte det hele?

Mikhail Gorbachev kom til makten i Sovjet i 1985 og innså at systemet sitt ikke kunne konkurrere. Han tillot reformer og mer åpenhet. Østeuropeiske land begynte å rømme fra sovjetisk kontroll. Berlin-muren ble revet i november 1989. Sovjet kollapsett i 1991. Og plutselig var det over.

"Vi kunne alle dø under denne krisen. Men det gjorde vi ikke. Og det vet jeg ikke helt hvorfor."

Hva lærte vi?

Kald krig endte fordi begge sider så hvor nær man hadde vært dødstråden. Det skremte folk. I dag forhandler USA og Russland igjen om atomikksaker. Nord-Korea har atombomber. Iran er nær. Verden er ikke blitt tryggere siden Kald krig sluttet. Men Kald krigens viktigste leksjon var dette: når du og motstanderen din har evnen til å ødelegge verden, må dere snakke.

Eller alle dør. Det er ikke romantisk, men det er sant. Muren er revet. Sovjet er borte. Men verden husker den tiden. Og det minner oss på hvor forsiktig vi må være med at vi ikke gjør det igjen.