Kartleggerne som fant verden — utforskningens bok

Menneskets drøm om det ukjente

I løpet av fem hundre år kartla mennesker hele verden. De tok risiko som virker utrolige i dag — små båter på åpent hav hvor én storm kunne ende millioner av menneskeliv. De stod overfor sykdommer, sult, kulde og isolasjon som få i dag kan forstille seg.

Motivasjonen varierte. Noen søkte gull og ressurser for keisere og konger. Andre drev av ren vitenskaplighet — de ville forstå verden og hvor mennesket passet inn i den større sammenhengen. Mange var en blanding av begge.

Disse ekspedisjonene formet verden som vi kjenner den i dag. Kartene ble fyllt inn. Handelsvei ble åpnet. Kulturer møttes — ofte med tragiske konsekvenser for de opprinnelige befolkningene, men også med utveksling av ideer og kunnskap.

Dagens mennesker kan reise hvor som helst på jorden på få dager. Vi har satellittbilder av hver bergtopp og sjøbunn. Det er lett å glemme at for bare et par hundre år siden, var store deler av verden helt ukjent for de europeiske kartleggerne.

Columbus og De første vestlige ekspedisjoner

Christoffer Columbus var ikke den første europeeren som seilt til Amerika — nordmenn hadde vært der hundre år tidligere. Men han var den som kom tilbake med nyheten på en måte som endret verden.

I 1492 seilt Columbus over Atlanterhavet med tre små skip. Hans navigatør trodde at verden var mindre enn den faktisk er. Han regnet med å treffe Asia. I stedet traff han en helt ny verden for europeerne.

Columbus' reise sparket i gang en periode med utforsking som varte i flere hundre år. Europeerne begynte å kartlegge kyster og landmasser i Afrika, Asia, Amerika og Østindien. Hver ekspedisjon bringer nye kart og ny kunnskap.

Mens Columbus fikk ære og titler, døde mange av hans menn på sjøen. Skjørbuk, malaria, og andre sykdommer herjet ekspedisjonene. For hver kartutsettning og storslått oppdagelse, var det utallige påkjenninger og tap bak scenen.

Jagten på polene — menneskets grenser

I det nittende hundreåret flyttet utforskingens fokus til de ytterste grenser på jorden — nordpolen og sørpolen. Disse var ikke bare ubeviste — de var menneskets motstandere på den mest dramatiske måten.

Roald Amundsen var en nordmann som ble berømt for å nå sørpolen første gang. Han trente hundespann, brukte planlegging og lokalkunnskap fra Inuitter. Han nådde polen, og kom hjem levende.

Scott kom fra Storbritannia med militær disiplin og europæisk teknologi. Han nådde også polen — men for sent. Amundsen hadde vært der først. På veien hjem døde Scott og hele hans team i snøstormen.

Disse ekspedisjonene kostet mange menneskeliv. Men de ga mennesket kunnskap om polene — hvilke forhold som rådet, hvilken fauna som var der, hvordan det var mulig for mennesker å overleve på disse stedene. Hver ekspedisjon la til kartene og forståelsen.

Tall fra menneskets kartlegging av verden

Utforskingestatistikken er fantastisk når man tenker på det. Mennesker risikerte alt for å kartlegge og forstå verdensdelene. Mange oppofringer, mange succeser.

Shackleton og den moderne eventyreren

Ernest Shackleton ble berømt for å lede ekspedisjonen til Antarktika som gikk galt — og hans evne til å redde hele sitt lag.

"Optimisme er det vigtigste karaktertrekk for en ekspedisjonsmedlem. Uten det ville man aldri ha kommet inn i en båt og seilt inn i det uendelige blåtøy, eller akseptert de som ville finne sitt sted i historien."

Arven fra utforskerne — og hvem som fortsetter idéene

Utforskerne fra tidligere århundrer ville være forbløfet over dagens verden. Vi kan se hele globusen fra satellittene. Hver tommecentimeter av verden har vært kartlagt og fotografert. Mysteriene fra deres tid er løst.

Likevel oppholder mennesket å utforske. I dag handler det mindre om geografi — det handler mer om dyp, mer om rom, mer om å løse vitenskapelige mysterier. Folk dykker til Titanic, flyr til Mount Everest, og klatrer inn i vulkaner.

De moderne eventyrerne er ofte delt mellom å ville virkelig utforske nye ting og å ville gjenta prestasjoner fra tidligere utforskere for sportens skyld. Mange ekspedisjoner i dag er del av turisme — noe som ville sjokket de gamle ekspedisjonene.

Men den menneskeske driften til å utforske, å finne nye grenser, og å strekke ut grensene for hva som er mulig, fortsetter levende som aldri før. Bare formene endrer seg.