En innføring i alver i norrøn mytologi, med blikk på keltisk naturmytologi og hellige steder. Hva var alvene, og hvordan ble de dyrket?
Kort fortalt
- Alveblot
- Ble holdt som årlig religiøs fest knyttet til ætten og forfedrene, ifølge Store norske leksikon.
- Gundestrupkjelen
- Et keltisk arbeid fra siste århundre fvt. funnet i 1891, ifølge Store norske leksikon.
- Lysalver og svartalver
- Skillet finnes bare i Snorres Edda og kan skyldes kristen påvirkning, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Alvene var mektige vesener i norrøn mytologi
Alver er mytologiske vesener. Ifølge Store norske leksikon finnes forestillinger om alver blant annet i den norrøne mytologien, der de i skaldekvad og eddadikt blir omtalt på linje med æser og vaner, og beskrives som avdøde mennesker eller ånder, men også som underjordiske folk. I nordisk folketro er alver overnaturlige vesener som ofte har kontakt med mennesker og står bak både onde og gode gjerninger, ifølge Store norske leksikon. Et av hovedtrekkene ved den folkelige forestillingen er deres sterke trang og evne til å fortrylle og vinne makt over mennesker, ifølge Store norske leksikon.
Opphav og natur
I det norrøne samfunnet var rituell dyrking og ære av døde slektninger, forfedrekult, viktig. Siden alvene ble forbundet både med død og fruktbarhet, ble de også knyttet til forfedrekult, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon var alvane mytiske underjordiske vesen i nordisk folketru. I Snorres Edda fortelles det om to slags alver: lysalver, som er vakre som sola og bor i Alvheim, og svartalver, som er onde og mørke og bor under jorda i Svartalvheim, ifølge Store norske leksikon. Dette skillet finnes imidlertid ikke i andre kilder, og det er mulig at det er resultat av Snorres kristne tenkemåte, ifølge Store norske leksikon.
Kjennetegn og kult
Alvene er forbundet med død, fruktbarhet og natur, ifølge Store norske leksikon. Det ble holdt spesielle alveblot, blant annet beskrevet i Austrfararvisur i Olavssagaene, ifølge Store norske leksikon. Skalden Sigvat Tordarson forteller at han på en ferd til Sverige ble nektet adgang til et hus hvor det ble holdt alveblot, ifølge Store norske leksikon. Blotet var ledet av husfruen og lukket for andre enn ætten, ifølge Store norske leksikon. Alveblot har også vært utført for å helbrede syke, og ritualet kunne innebære å ofre dyr, øl eller lignende blotfe, ifølge Store norske leksikon. Kormáks saga forteller om et slikt blot på Island på 900-tallet, ifølge Store norske leksikon.
Keltisk mytologi og hellige steder
I keltisk mytologi var eiketreet hellig for både Dagda, den øverste guden, og Taranis, tordenguden, ifølge Store norske leksikon. Dagda ble blant annet sett på som en druide, og eiketreet var spesielt viktig for druidene, ifølge Store norske leksikon. En annen plante som var viktig for druidene var mistelteinen, ifølge Store norske leksikon. Gundestrupkjelen, et stort kar fra eldre jernalder funnet i 1891 i Danmark, inneholder figurer som man har ment å kunne identifisere med skikkelser fra keltisk mytologi, blant annet guden Cernunnos, ifølge Store norske leksikon. Vanligvis antar man at kjelen er et keltisk arbeid fra siste århundre fvt., ifølge Store norske leksikon.
Alvenes plass i folketroen
I norsk folketro er ordet alver lite utbredt, men er erstattet med begreper som hulderfolk, haugfolk, vetter og underjordiske, ifølge Store norske leksikon. Disse vesenene har vært både æret og fryktet, og folk har foretatt offerlignende handlinger til disse helt opp i moderne tid, ifølge Store norske leksikon. Offergavene har bestått av verdsatte matvarer som smør, melk eller øl, og ofringene har vært utført på spesielle steder i naturen, som på eller ved store steiner, ifølge Store norske leksikon.
Alvene i dag: Fra mytologi til navn
Alv og Alf er mannsnamn med samme norrøne opphav, Alfr, som tyder 'alv', ifølge Store norske leksikon. Både steds- og personnavn vitner om at alver, og kulten av dem, var viktige i det norrøne samfunnet, ifølge Store norske leksikon.
Kontakt & nettverk
- Universitetet i Dublin – Keltiske studierwww.tcd.ie
Emner
