Alt om glasur: hvilke typer som finnes, hvordan du påfører, riktige brennetemperaturer – og hvordan du fikser de vanligste glasurfeilene.

Innhold i artikkelen (7)
  1. Hva er glasur og hvorfor bruke det?
  2. Glasurtyper og deres egenskaper
  3. Påføringsmetoder
  4. Brenning: temperatur, tid og resultater
  5. Vanlige feil og feilsøking
  6. Kreative glasurkombinasjoner og teknikker
  7. Keramikkkurs i Norge

Hva er glasur og hvorfor bruke det?

Glasur er en tynn, glassaktig coating som smelter og fester seg til keramikken under brenning i ovn. Glasuren fyller porer i leiret, gjør overflaten vanntett og hygienisk, og gir stykket sin endelige farge, glans og tekstur. Uten glasur er de fleste leir­typer porøse og ikke egnet for mat og drikke.

Glasuren kan utgjøre hele kunstneriske utrykket i et keramisk verk — farger varierer fra dype koboltblå til matte jordfarger, metalliske lustreeffekter og spraklete effektglasurer. Glasurering er i seg selv en hel kunstform.

Glasurering gir keramikken dens endelige farge og overflatestruktur.
Glasurering gir keramikken dens endelige farge og overflatestruktur.

Glasurtyper og deres egenskaper

Det finnes glasurer til alle brennetemperaturer og estetiske preferanser.

  • Lavbrennende glasurer (cone 06–04): Klare farger, lav energibruk. Brukes til dekorativ keramikk.
  • Midtbrenning (cone 4–6): Balanse mellom farge og styrke. Mye brukt for brukskeramikk.
  • Høybrenning (cone 8–10): Steinporselen. Hardest og mest holdbart. Naturlig, jord­aktige farger.
  • Saltglasurering: Natrium gir unik apelsinhud-tekstur. Spesielt krevende brenning.
  • Reduksjonsglasur: Flammeovn fjerner oksygen — gir metalliske og varierende farger.
  • Raku-glasur: Lynrask brenning og nedkjøling i organisk materiale. Dramatisk effekt.
Annonse

Påføringsmetoder

Dykking (dipping) er den raskeste metoden: dypp det biskuit-brente stykket i en bøtte med glasur i 3–5 sekunder. Sprøyting gir jevn dekning og egner seg for store flater. Pensling er mest kontrollert og passer for detaljer og flerlags­design.

Glasur kan også helles over stykket for dramtiske rennings­effekter. Voks brukes til å reservere (maskere) områder som skal forbli uglaserte — for eksempel foten på en skål, så den ikke kleber seg til brennehyllen.

Brenning: temperatur, tid og resultater

Glasurbrenningstabellen gir overbevisende resultater — men forventes variasjon mellom ovner.

Annonse

Vanlige feil og feilsøking

Sprukne glasurer (crazing) oppstår når glasuren og leiren trekker seg ulikt sammen under avkjøling. Løsning: bruk glasur som passer termisk til din leirtype. Pinholing (nålehull) skyldes utgassing fra leiren under brenning — sørg for langsom oppvarming og bisque­brenning.

Avflassing skjer når glasuren ikke binder seg godt til leiren — ofte fordi stykket var fettete ved glasurering. Vask alltid hendene, ikke berør glasur-flaten. For tykk glasur kan renne ned og klebre til brennehylla — påfør heller to tynne lag.

Kreative glasurkombinasjoner og teknikker

Lag unike resultater ved å legge glasurer oppå hverandre — mange glasurer reagerer spennende når de møtes i ovnen. Sgraffito er teknikken der du riper tegninger gjennom et lag glasur ned til leiren under. Underglasur og engobes (farget leir) gir kontrollert dekor som holder gjennom brenningen.

Prøvedrikker er avgjørende: lag et sett testfliser der du prøver ulike glasurer og kombinasjoner. På den måten vet du nøyaktig hva du kan forvente av oven og materiale­kombinasjon.

Keramikkkurs i Norge

Norsk Keramikkstudio i Oslo tilbyr kurs på alle nivåer. Bergen Keramikkgruppe og Stavanger Keramikkforbund har jevnlige kurs og åpne verksteder. Mange kommunale kulturskoler og folkhøgskoler tilbyr keramikk som valgfag.

Norsk Keramisk Forening organiserer keramikere og arrangerer utstillinger og kurs. Internasjonale ressurser: Ceramic Arts Network (ceramicartsnetwork.org) har hundrevis av gratis video­tutorials. Bøkene "The Handbook of Glaze Recipes" av Linda Bloomfield er en klassiker for glasurinteresserte.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor hobby & håndverk. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →