Veteranmotorsykler fra 1950-tallet trekker samlere og familier. Her er reglene for veteranstatus, kjøretøykontroll, avgifter og førerkort, med kilder til Statens vegvesen, Skatteetaten og Tolletaten.
Kort fortalt
- Veterankjøretøy
- Regnes normalt som kjøretøy 30 år eller eldre, regnet fra registreringsåret (snl.no).
- EU-kontroll (periodisk kontroll)
- Motorsykkel er ikke blant kjøretøyklassene som må fremstilles til periodisk kontroll (lovdata.no, forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy §4).
- Trafikkforsikringsavgift
- 5,51 kroner per døgn for motorsykkel og 0,39 kroner for gruppen veteranbil, moped og traktor; sjekk hos Skatteetaten hvilken sats som gjelder for en veteranmotorsykkel (skatteetaten.no).
- Engangsavgift ved import
- Kjøretøy over 20 år er fritatt for engangsavgift ved registrering i Norge (skatteetaten.no).
- Førerkort klasse A
- Minstealder 24 år, eller tidligere med minst to år på klasse A2 (vegvesen.no).
Innhold i artikkelen (6)
Drømmen om klassisk to-hjuling
Motorsykler fra 1950-tallet er enkle mekaniske konstruksjoner uten elektronikk, fra en tid da flere merker konkurrerte om samme marked. Britiske Triumph hadde produsert motorsykler siden 1902, og tyske merker som BMW og Zündapp var etablert allerede på 1920-tallet (snl.no). NSU hadde stor motorsykkelproduksjon i 1950-årene (snl.no), og i Norge bygde Jonas Øglænd AS i Sandnes egne motorsykler under navnet Tempo, med importerte motorer — særlig fra tyske Sachs (snl.no). Disse europeiske merkene dominerte markedet til japanske produsenter tok over på slutten av 1960-tallet (snl.no).
Hva det innebærer å kjøpe og eie en slik motorsykkel i dag, avhenger av merke og tilstand, og av hvilke norske regler som gjelder for kjøretøy i denne aldersklassen.
Kjøp — hvor og hva du bør vite
Markedet for motorsykler fra 1950-tallet består i stor grad av private salg, spesialiserte forhandlere og klubbtreff. Norsk Veteranvogn Klubb og merkeklubbene under Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber (LMK) er gode startpunkter for å finne både objekter og folk med kunnskap om akkurat den aktuelle modellen — se artikkelen om veteranmotorsykler i Norge for klubbene og hvordan de jobber.
Prisen varierer mye med merke, modell og tilstand, og bør vurderes opp mot faktiske annonser før kjøp — det finnes ikke ett riktig prisnivå for «en motorsykkel fra 1950-tallet». En kjøper bør uansett la en mekaniker med erfaring fra eldre motorsykler vurdere kjøretøyet, og sjekke understellsnummeret mot vognkortet gjennom Statens vegvesens tjeneste for kjøretøyopplysninger.
Importeres motorsykkelen fra utlandet, skal den deklareres og merverdiavgift betales til Tolletaten ved grensepassering, før kjøretøyet godkjennes teknisk og registreres hos Statens vegvesen (toll.no; vegvesen.no). Kjøretøy som er eldre enn 20 år er fritatt for engangsavgift ved registrering, men fritaket omfatter ikke merverdiavgiften eller vrakpantavgiften (skatteetaten.no).
Restaurering og deletilgang
Restaureringsprosessen for en motorsykkel fra 1950-tallet følger i stor grad samme metode som for nyere veteranmotorsykler: dokumentasjon, nedmontering, vurdering av hver del, og gjenoppbygging med hjelp fra klubbmiljøet. Fremgangsmåten er beskrevet i detalj i artikkelen om veteranmotorsykler i Norge.
Tilgangen på deler varierer med merke. Britiske og tyske modeller fra perioden har et etablert internasjonalt marked for reservedeler og entusiastforum, mens deler til norskproduserte Tempo-motorsykler fra Jonas Øglænd i Sandnes er vesentlig vanskeligere å finne, siden merket ble lagt ned og produksjonen flyttet ut av Norge i 1987 (snl.no).
Registrering, kontroll og avgifter
Et kjøretøy regnes som veterankjøretøy i Norge når det er 30 år eller eldre, regnet fra registreringsåret (snl.no) — en motorsykkel fra 1950-tallet oppfyller dette med god margin. Motorsykler er ikke blant kjøretøyklassene som er underlagt periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) i Norge: paragraf 4 i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy lister opp hvilke kjøretøygrupper som må fremstilles til kontroll, og motorsykkel er ikke en av dem — listen omfatter blant annet personbiler, varebiler, busser, lastebiler og tilhengere. Det fritar ikke føreren fra ansvaret for at bremser, lys og styring er i forsvarlig stand. Eieren betaler likevel trafikkforsikringsavgift: satsen er 5,51 kroner per døgn for motorsykkel og 0,39 kroner for gruppen veteranbil, moped og traktor, og det er Skatteetaten som avgjør hvilken sats et bestemt kjøretøy får (skatteetaten.no).
Førerkort og drift
For å kjøre en motorsykkel fra 1950-tallet på norske veier kreves førerkort klasse A. Hovedregelen er en minstealder på 24 år, med mulighet til å gå opp til klasse A tidligere dersom man har hatt klasse A2 i minst to år (vegvesen.no). Driftskostnadene ellers avhenger av merke, tilstand og hvor mye av arbeidet eieren gjør selv — enkel mekanikk uten elektronisk styring gjør det mulig for hobbymekanikere å utføre mye av vedlikeholdet selv, men konkrete tall for årlige kostnader, drivstofforbruk og forsikringspremier varierer for mye mellom modeller og forsikringsselskaper til å oppgi som generelle satser.
Lurt eller ikke lurt? Det kommer an på deg
En motorsykkel fra 1950-tallet kan være en langsiktig hobby for familier og enkeltpersoner med interesse for mekanikk og motorhistorie, men den er ikke en rask investering. Kjøretøyet er unntatt periodisk kontroll og har lav trafikkforsikringsavgift, men eieren må selv sørge for at det er i teknisk forsvarlig stand, ha gyldig førerkort klasse A, og gjøre en realistisk vurdering av restaureringsomfanget før kjøp.
En god start er å oppsøke en klubb som Norsk Veteranvogn Klubb eller en merkeklubb under LMK, sjekke kjøretøyets historie hos Statens vegvesen, og la en erfaren mekaniker vurdere kjøretøyet før avtale inngås.
Emner
