Klatring i Oslo-området: feltene, sentrene og brattkortet

Klatring rundt Oslofjorden

Oslo har ikke Romsdalen i bakgården, men regionen har klippeklatring med lang historie og noen få vegger med flertaulengder. Denne guiden holder seg til felt og sentre som er dokumentert hos klatremedier, forvaltningen eller anleggene selv. Felt som bare finnes i muntlig overlevering, er utelatt.

Klatring utendørs krever opplæring som går ut over det du får på et innendørssenter. Skal du sikre en leder på klippe, må du ha lært det av noen som kan det. Denne artikkelen er en oversikt, ikke en opplæring.

Kolsås: Norges eldste klatrefelt

Fri Flyt / norsk-klatring.no beskriver Kolsås som «Oslo og omegn sin mest tradisjonsrike klippe, og Norges eldste klatrefelt». Feltet består av craggene Øvre Sydstup, Østveggen, Nedre Sydstup og Den Skjulte Veggen. Man begynte å klatre der på tidlig 1900-tall, og den mest kjente ruta er trolig Hollywood, gradert 4+.

Øvre Sydstup ligger rett under Kolsåstoppen, Østveggen halvveis opp og mot øst, Den Skjulte Veggen rett før Øvre Sydstup som en avstikker til høyre for stien, og Nedre Sydstup under Øvre Sydstup.

Visit Greater Oslo beskriver Kolsåstoppen som velegnet for den som «ønsker å klatre flotte, naturlige sikrede linjer og trene på ferdighetene», og at stedet er lett tilgjengelig med T-bane og buss. Dette er altså i hovedsak naturlig sikret klatring, ikke et boltet sportsfelt — ta med sikringsmidler og kunnskapen til å plassere dem. Mer rutinerte klatrere henvises videre til crag rett bak Kolsåstoppen, blant annet bak Løkenhavna boligfelt, der det finnes sportsruter opp til grad 9/9+.

Kolsås ligger i et verneområde — det har konsekvenser

Dette er verdt å vite før du drar. Området er vernet gjennom forskrift om vern av Kolsås-Dælivann landskapsvernområde med fire naturreservater. Selve stupene ligger i Kolsåsstupene naturreservat, som er på om lag 700 dekar og er vernet blant annet for egenartede vegetasjonssamfunn og et geologisk interessant område.

I naturreservatene er «all vegetasjon, herunder døde busker og trær, fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse som ikke er følge av vanlig ferdsel», og det «må ikke iverksettes noen tiltak som kan endre naturmiljøet». Alle fugler med egg, reir og bo er fredet mot unødig forstyrrelse.

Praktisk for klatrere betyr det: ikke rydd vegetasjon på eller ved ruter, ikke etabler noe nytt på egen hånd, hold hunden i bånd hele året, og sykle bare på vei. Motorisert ferdsel er forbudt. Er du i tvil om et tiltak er lov, er svaret å spørre forvaltningsmyndigheten, ikke å prøve.

Andre felt i regionen

Visit Greater Oslo peker på to felt til i Asker som er verdt turen:

• Vardåsen (Asker): relativt slake, blankskurte svaberg opp til toppen med utsikt over fjorden. Veggen er én av svært få med flertaulengder i Oslo-området, med ruter fra 50 til 150 meter.
• Verket i Hyggen (Asker): en høy klippe ved sjøen med variert klatring. Klippen er utviklet over tid, og enkelte ruter er noe sparsomt utrustet. Feltet har også flere naturlige linjer som egner seg for nybegynnere, og passer i tillegg for de som liker miksruter og teknisk klatring.

Innendørs: start her

For de fleste begynner klatringen inne, der du kan lære sikring i kontrollerte former. Oslo har flere sentre. Klatreverket driver fire sentre i Oslo — Torshov, Bryn, Løkka og Løren. Oslo Klatresenter tilbyr blant annet introduksjon til klatring, nybegynnerkurs på topptau og led, og topptau- og brattkorttest.

Vulkan Klatresenter drives sammen med Kolsås Klatreklubb og har brattkortkurs på både topptau og led. At klubben bak senteret også står bak et bolteprosjekt og en egen klatrefører for området, gjør det til et naturlig sted å spørre om forholdene ute.

I Asker viser Visit Greater Oslo til Holmen Klatresenter og Røyken Klatresenter på Røykenbadet.

Brattkort: sertifiseringen du trenger

Brattkort er Norges klatreforbunds sertifiseringsordning for den som sikrer. Du kan ta brattkort for led, topptau eller autobelay. Etter kurset må du bestå en ferdighetsprøve, og prøven for led skal tas minimum dagen etter kurset — ikke som en del av det.

På prøven skal du ta på utstyret uten hjelp, gjennomføre kameratsjekk, og sikre en annen klatrer under topptauing, leding og nedfiring. Du vurderes til bestått eller ikke bestått. Kurs arrangeres av lokale klatreklubber, og forbundet har en oversikt over klubbene.

Skal du klatre med barn, viser Visit Greater Oslo til at du trenger topptaukort. Det får du også ved et klatresenter.

Utstyr

Innendørs trenger du klatresko og sele, og begge kan som regel leies på senteret den første tiden. Det er en fornuftig måte å finne ut om sporten er noe for deg før du kjøper.

Utendørs kommer tau, sikringsbrems, karabinere, ekspresser og hjelm i tillegg, og på naturlig sikret klatring også et sett med kiler og kamkiler. Vi oppgir ikke priser her: utstyrsmarkedet endrer seg raskt, og et prisanslag i en artikkel er verdiløst neste sesong. Spør på et klatresenter eller i en klubb, og få hjelp til å velge riktig størrelse på sele og sko — det er viktigere enn merket.

Sikkerhet og klatrekultur

Klatring er en risikosport, og risikoen håndteres med opplæring, rutine og kontroll av eget utstyr. Klatre aldri på led ute uten å ha lært sikringsteknikk av noen kvalifisert.

Bolter og ankre på klippefelt vedlikeholdes av frivillige i lokale klatreklubber, ikke av en offentlig etat. Det betyr at standarden varierer og at slitt materiell forekommer. Sjekk det du henger i, og meld fra til klubben som forvalter feltet dersom noe ser dårlig ut.

Rutebeskrivelser og graderinger finner du i klatreførere som utgis av klubbene som forvalter feltene. For Kolsås er det Kolsås Klatreklubb.

Forbehold

Denne artikkelen er satt sammen fra klatremedier, verneforskriften for Kolsås-Dælivann, Norges klatreforbund og klatresentrenes egne sider i september 2026. Ingen av feltene er besøkt i forbindelse med artikkelen, og den erstatter ikke en klatrefører eller opplæring. Flere felt som sto i en tidligere versjon er fjernet fordi vi ikke fant dem dokumentert noe sted.