Livet som klovn: Moro bak masken

Klovneri er ikke bare gjøren dommer

Du ser en klovn på scenen og tenker: "Så enkelt! Han faller ned, smaker paien i ansiktet, og alle ler." Men realiteten bak denne tilsynelatende enkle latskapen er kompleks, krevende og faktisk fullt av både fysisk styrke og psykologisk subtilitet.

Klovneri er en av verdens eldste kunstformer. Hieroglyfene fra det gamle Egypt viser ansatte som gjorde akrobatiske triksinger og fysisk komikk for konger og folk. Rundt 2000 år senere er det samme kunsten fortsatt i live og blomstrende.

En ekte klovn er ikke bare noen som kler seg rart og gestikulerer. Det er en kunstner som har mestret kombinasjonen av akrobatikk, timing, improvisasjon, musikk, og – kanskje viktigst – det dype kunnskapen om menneskelig psykologi.

I dag jobber omkring 25-30 profesjonelle klovner i Norge, fra små barnefester til internasjonale sirkusfestivaler. Vi traff en av dem for å forstå hva som gjør denne merkelige profesjon så fascinerende – og så arbeidskrevende.

Treningsregimen for en klovn

Pål-Erik Andersen, bedre kjent som Klovnen Pelle, starter sin dag 09:00 med oppvarming. Før han kan gjøre noe som helst må hans kropp være på sitt beste – både muskulært og motorisk.

"Jeg trener omtrent 3-4 timer hver dag," forteller han. "Det starter med akrobatikk. Jeg må kunne gjøre saltos, parkerour-lignende bevegelser, balansering på kuler og andre ting som publikum elsker å se." Han viser oss en serie back-flips som får meg til å holde pusten.

Men det handler ikke bare om å være sterk. "Det handler like mye om propriosepsjonen – å vite nøyaktig hvor kroppen din er i rommet. Jeg kan ikke se mitt eget ansikt når jeg danser, så jeg må basert på muskelhukommelse og hørelydsignaler navigere det usynlige."

Mye av tiden hans brukes også på timing og improvisasjon. "Jeg øver med musikere, med scenografier, og jeg prøver alltid nye idéer. Noen fungerer, andre ikke. Man må være villig til å mislykkes foran publikum og se om de ler."

Psykologien bak latskapen

Det som skillet Pelle fra noen som bare er dårlig til å gi seg selv, er hans dyphånde forståelse av humor og menneskelighet. "Humor handler ikke om det som gjøres – det handler om forventninger og surprise," sier han.

Han forklarer: "Hvis jeg bare faller ned, er det ikke morsomt. Men hvis jeg faller ned på en måte som viser at jeg TRODDE jeg var så elegant, og så bryter jeg helt sammen – DET er morsomt. Det er kontrastene som gjør det."

Klovneri krever også empati. Pelle forteller om en unge som hadde angst for klovner (coulrophobi er faktisk vanlig). I stedet for å tvinge ham, satt Pelle ned og lot gutten styre situasjonen. "Til slutt tok han av meg hatten og satte den på sitt eget hode. Han gikk fra å være redd til å være en klovn selv. Det var en av de vakreste øyeblikkene i min karriere."

En klovn må være en psykolog, skuespiller og akrobat på en gang. Den kombinasjonen gjør yrkemediets så spesielt – og så psykologisk krevende.

Tall fra sirkuskunsten

Klovneria er en urolog profesjon, men det finnes overraskende statistikk. Omkring 60-70 % av verden's sirkuser har minst en dedikert klovn. I Norge er tallet mindre – rundt 25-30 profesjonelle klovner som lever av det. Mange kombinerer det med annet kulturarbeid, som teater, musikk eller annet scenekunst.

Skadefarer og kroppslig slitasje

Pelle trekker opp skjorten for å vise oss arr fra slitasje og gamle brudd. "Dette er livet som klovn," sier han med en humor som er både tragisk og ekte.

Han har brutt både albuer, knæ, og en gang halsen. "Det er risikoen ved jobben. Jeg faller, jeg dunter, jeg gjør ting som normale mennesker ikke gjør tusen ganger i livet. Og jeg gjør det flere ganger i uken."

Men han er ikke deprimert over skadene. "Det som hjemlet meg fra det værste er moderne medisin. Jeg jobber med fysioterapeuter, jeg bruker moderne treningsmetoder, og jeg vet når jeg skal ta pause." Han understreker det: "Unge klovner skal LÆRE å ta pause. Det har reddet karriæren min flere ganger."

Statistikker viser at omkring 30 % av profesjonelle klovner sliter med kroniske knéproblemer, og omkring 25 % med problemer i albuer og skulder. Det er en form for yrkesrelatert skade som ikke blir snakket nok om.

Fra en som gjør folk lykkelige

Det beste med å være klovn er øyeblikket når en barn som er redd eller trist, plutselig smiler. Det er verdt alle skadene og all trettheten. Du er ikke bare en underholder – du er en terapeut som bruker latter som medisin.

"Det beste med å være klovn er øyeblikket når en barn som er redd eller trist, plutselig smiler. Det er verdt alle skadene og all trettheten. Du er ikke bare en underholder – du er en terapeut som bruker latter som medisin."