Kreativ næring: Hva er det og hvordan?

Hva er kreativ næring?

Kreativ næring, også omtalt som kulturnæring, omfatter ifølge Nærings- og fiskeridepartementets veikart for kreativ næring blant annet bransjene visuell kunst, scenekunst, musikk, litteratur, trykte og digitale medier, dataspill, film, arkitektur, design, museer og kulturarv. Fellesnevneren for bransjene er at de driver kreativ og formbevisst kommunikasjon, samtidig som kulturell egenverdi og kunstnerisk frihet står sentralt for kjernen av næringen.

Næringen deles gjerne inn i fire nivåer: kjernekunstuttrykk som visuell kunst, utøvende kunst, musikk og litteratur, andre kreative bransjer som film, museum og galleri, bredere kreative bransjer som publisering, TV og radio, lyd og dataspill, og relaterte bransjer som reklame, markedsføring, design og arkitektur, ifølge samme veikart. Globalt regnes kreativ næring blant verdens raskest voksende sektorer og anslås å utgjøre om lag 6 prosent av verdensøkonomien og sysselsette rundt 30 millioner mennesker, ifølge tall fra UNESCO (2023) gjengitt i veikartet.

Hovedsektorer innen kreativ næring

Målt i antall sysselsatte er trykte og digitale medier den største bransjen innen kreativ næring i Norge, etterfulgt av drift av bibliotek, arkiv, museum og annen kulturvirksomhet, ifølge Nærings- og fiskeridepartementets veikart for kreativ næring. Dataspill er den minste bransjen målt i sysselsetting, men har hatt sterk omsetningsvekst: omsetningen fra utgivelse av dataspill i norsk dataspillbransje økte fra 366 millioner kroner i 2019 til 652 millioner kroner i 2022, en økning på 78 prosent, ifølge tall fra Norsk filminstitutt og Virke som er gjengitt i veikartet.

Bildet er ikke entydig fra år til år: i 2024 var dataspill bransjen med den kraftigste nedgangen i sysselsetting av alle bransjene i kreativ næring, mens øvrig kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet, samt oversettelse og tolkevirksomhet, vokste mest, ifølge SSBs oversikt over sysselsetting i kulturell og kreativ næring.

Tall og trender

I 2024 var det 92 800 sysselsatte i kulturell og kreativ næring i Norge, tilsvarende 3 prosent av alle sysselsatte i landet, en nedgang på 700 personer fra året før. Andelen har ligget stabilt rundt 3 prosent de siste sju årene, og kjønnsfordelingen har vært jevn siden 2008, ifølge SSB. Samtidig økte antall virksomheter innen kultur, underholdning og fritid med 8,9 prosent fra 2023 til 2024, den sterkeste veksten blant alle næringer i Norge for andre år på rad, ifølge SSBs statistikk over virksomheter og foretak. Verdiskapingen i kreativ næring var på om lag 52 milliarder kroner i 2018, tilsvarende 2,9 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, etter en vekst på om lag 25 prosent siden 2008, ifølge Nærings- og fiskeridepartementets veikart for kreativ næring.

Økonomiens særegenheter

Den norske kreative næringen kjennetegnes av en høy andel selvstendig næringsdrivende og små og mellomstore bedrifter, med et fåtall større selskaper som ofte er internasjonalt eide, ifølge Nærings- og fiskeridepartementets veikart for kreativ næring. Det gjelder blant annet plateselskaper: de største, kalt majorselskaper, Universal Music, Sony Music og Warner Music, er internasjonalt eide, mens de mindre, uavhengige plateselskapene i hovedsak er norskeide.

Sysselsettingen er konsentrert i og rundt de største byene: fylkene Vestland, Viken og Oslo står samlet for 65 prosent av de sysselsatte i næringen, og Oslo alene har den største andelen av både sysselsatte (om lag 41 prosent) og verdiskaping, ifølge samme veikart. Regjeringen peker samtidig på at digitalisering har gjort det enklere å drive kreativ virksomhet utenfor de store byene, og at næringen bidrar til arbeidsplasser i hele landet, også i distriktene.

Fremtiden for norsk kreativitet

Regjeringens veikart for kreativ næring trekker frem digitalisering og det grønne skiftet som sentrale drivkrefter fremover, og fremhever at næringen har potensial til å bidra til et mer variert og konkurransedyktig næringsliv i hele landet, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet. Internasjonalt kan norske kulturaktører søke støtte til samarbeidsprosjekter gjennom EU-programmet Kreativt Europa, der Norge deltar på lik linje med EU-landene i programperioden 2021-2027, med et samlet budsjett på 2,4 milliarder euro. Innenlands er deler av det offentlige virkemiddelapparatet samtidig strammet inn: i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 avvikler Innovasjon Norge sitt oppdrag med kultur og kreative næringer.

Tiltak for vekst

For filmbransjen gir Norsk filminstitutt produksjonstilskudd til spillefilmer av høy kunstnerisk kvalitet. Samlet tilskudd til utvikling, produksjon og etterhåndstilskudd kan maksimalt utgjøre 35 millioner kroner per prosjekt, og offentlig finansiering kan ikke overstige 80 prosent av godkjent produksjonsbudsjett.

Kulturdirektoratet forvalter Norsk kulturfond og andre statlige tilskuddsordninger til kunst og kultur. I statsbudsjettet for 2026 er det satt av 27 milliarder kroner til kultursektoren, en økning på 1,2 milliarder kroner fra året før, ifølge Kulturdirektoratet. For virksomheter som ønsker internasjonalt samarbeid, er Kulturdirektoratet norsk kontaktpunkt for søknader til Kreativt Europa, som kan gi støtte til samarbeid, nettverksbygging, kompetanseheving og utveksling på tvers av landegrenser.