Kronisk spenningshodepine: Årsaker og behandling

Hva er spenningshodepine?

Spenningshodepine (tension-type headache, TTH) er den vanligste hodepinetypen globalt. Den kjennetegnes av bilateral (begge sider), pressende eller strammende hodepine av lett til moderat intensitet, som ikke forverres av fysisk aktivitet og ikke er ledsaget av kvalme, oppkast, lys- eller lydfølsomhet (i motsetning til migrene). Smerten beskrives ofte som et stramt bånd rundt hodet eller trykk fra topp til nakke.

Spenningshodepine deles inn i episodisk (under 15 hodepinedager per måned) og kronisk (15 eller flere hodepinedager per måned i minst tre måneder). Kronisk spenningshodepine er en langt mer belastende tilstand enn den episodiske formen og er assosiert med sykefravær, redusert arbeidsevne, psykiske lidelser og overforbruk av smertestillende. Medisinoverforbrukshodepine (MOH) er en fryktet komplikasjon til hyppig bruk av analgetika.

Årsaker og utløsende faktorer

Mekanismen bak spenningshodepine er ikke fullt ut forstått, men perifer og sentral sensitivisering spiller sentrale roller. Perifer sensitivisering innebærer at smertebærende nervefibrer i nakke- og hodemuskler (perikraniale muskler) er hypersensitive. Sentralt er smerteprosesseringssystemene i hjernestammen og thalamus forstyrret, noe som gir endret smerteterskel. Kombinasjonen av muskelspenningstrigger og nedsatt smerteterskel er sannsynligvis årsaken.

Kjente utløsende faktorer inkluderer: stress (den sterkeste faktoren – aktiver «fight or flight» respons som fører til muskelspenning), dårlig søvn og søvnmangel, dårlig holdning (særlig fremoverbuet nakke ved skjermarbeid), dehydrering, sult, overforbruk av koffein, og psykiske belastninger som angst og depresjon. Triggerne varierer mellom individer.

Symptomer og kjennetegn

Spenningshodepine skiller seg fra migrene ved fraværet av de klassiske migrenesymptomene. Typiske kjennetegn ved kronisk spenningshodepine:

• Bilateral (begge sider) pressende eller strammende smerte – ikke pulserende
• Lett til moderat intensitet – ikke invalidiserende slik migrene kan være
• Ingen forverring ved dagligdags fysisk aktivitet
• Kan vare fra 30 minutter til daglig vedvarende hodepine
• Mild lys- eller lydfølsomhet kan forekomme, men ikke begge deler
• Uten kvalme eller oppkast (kan ha lett kvalme)
• Smertefulle punkter ved palpasjon av nakke og hodemuskler
• Forverring av stress og søvnmangel

Forekomst og sykebyrde

Spenningshodepine er den mest utbredte hodepineformen og en av de vanligste lidelsene i verden.

Behandlingsalternativer

Akuttbehandling av spenningshodepine gjøres med paracetamol (1 g) eller NSAIDs (ibuprofen 400–600 mg, naproksen). Aspirin har dokumentert effekt. Kombinasjonspreparater med koffein gir raskere effekt men øker risikoen for medisinoverforbrukshodepine (MOH) ved hyppig bruk. Triptaner er ikke effektive ved spenningshodepine og er reservert for migrene.

Profylaktisk (forebyggende) behandling er nødvendig ved kronisk spenningshodepine. Tricykliske antidepressiva – særlig amitriptylin i lav dose (10–75 mg til natten) – er førsteval ved profylakse og reduserer hodepinefrekvensen med 30–50 %. Mirtazapin og venflaksin kan være alternativer. Betablokkere og antiepileptika har svakere evidens ved spenningshodepine sammenlignet med migrene.

"Kognitiv atferdsterapi i kombinasjon med avspenningstrening er like effektiv som legemiddelbehandling ved kronisk spenningshodepine og bør tilbys alle pasienter."

Ikke-medikamentell behandling

Kognitiv atferdsterapi (KAT) spesifikt tilpasset kronisk hodepine er like effektivt som amitriptylin og særlig fordelaktig for pasienter med betydelig stress og psykiske komorbiditet. Avspenningstrening – progressiv muskelavspenning, biofeedback og mindfulness – reduserer muskelspenning og stressnivå. Biofeedback-terapi bruker elektronisk overvåking av muskelspenning for å lære pasienten å regulere spenningsnivået.

Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) kan gi god effekt ved peri­kranial muskelspenning. Fysioterapi med manuell terapi, nakkemobilisering og treningsprogram for nakke- og skuldermuskulatur er nyttig. Akupunktur viser moderat evidens og tilbys ved noen norske sykehus. Botox-injeksjoner i perikraniale muskler er godkjent for kronisk migrene men brukes av og til ved kronisk spenningshodepine ved terapiresistente tilfeller.

Norsk helsetilbud

I Norge diagnostiseres og behandles spenningshodepine primært av fastlegen. Et symptom- og hodepinedagbokregistrering i minst en måned er svært nyttig diagnostisk. Fastlegen kan starte profylaktisk behandling med amitriptylin. Nevrolog konsulteres ved diagnostisk usikkerhet, behandlingsresistens, eller mistanke om sekundær hodepine (hodepine som symptom på underliggende sykdom).

Norsk Headache Research Centre ved St. Olavs hospital i Trondheim er nasjonalt kompetansesenter og tilbyr spesialisert utredning ved komplisert hodepine. Norsk Migreneforbund er en pasientorganisasjon som også støtter pasienter med andre hodepinetyper. Det er viktig å unngå medisinoverforbruk – bruk av smertestillende mer enn 10–15 dager per måned øker risikoen for MOH-hodepine.