Hemmeligheten bak kodene — kryptografi før computere

Menneskets eldste hobby — hemmeligheter

Siden mennesker først lærte å skrive, har mennesket forsøkt å gjemme informasjon. En general som vil sende en hemmelig melding til sin alliert. En elskende som skriver uten at ektemannen skal vite det. En politiker som vil diskutere hemmeligheter. For hver gang noen har hatt grunn til å holde noe skjult, har de funnet måter å kode meldingen.

Kryptografi handler om matematikk, språk, og menneskets evne til å løse komplekse puslespill.

Fra militær teknikk til hverdagsliv

Kryptering er i dag en del av dagliglivet. Når du sender e-post, handler på nettet eller bruker sosiale medier, bruker du kryptering, ifølge Store norske leksikon. Sikkerhetsfagfolk må stadig finne nye måter å holde informasjonen sikker.

1. Caesars kode — enkel substitusjon

Et av de mest kjente krypteringssystemene er Caesars kode. Ifølge Store norske leksikon ble hver bokstav i klarteksten erstattet med en annen bokstav tre plasser lenger ut i alfabetet, for eksempel ble A erstattet med D og B med E. Ifølge Wikipedia er cæsarchiffer i dag meget enkelt å bryte og gir ingen kommunikasjonssikkerhet, og siden det finnes et begrenset antall mulige skift, kan man gjennomføre et brute force-angrep.

2. Enigma-maskinen — mekanikk møter hemmelighet

I 1923 kom de første kommersielle versjonene av Enigma-maskinen på markedet. Maskinen ble utviklet av ingeniør Arthur Scherbius, og den tyske marinen kjøpte flere eksemplarer i 1926, mens hæren tok den i bruk i 1929, ifølge Wikipedia. Hjertet i maskinen var mekaniske rotorer med 26 kontakter på hver side, og hver gang man trykket på en tast, roterte minst én rotor, slik at substitusjonsalfabetet endret seg. Under andre verdenskrig ble Enigma brukt av Tyskland, og ved Bletchley Park arbeidet 12 000 mennesker i dypeste hemmelighet med å knekke koden, ifølge Store norske leksikon. Med hjelp fra polske og britiske matematikere, blant andre Alan Turing, klarte de allierte etter hvert å rutinemessig forsere tyske Enigma-kryptogrammer, ifølge Store norske leksikon.

3. Digital kryptering — matematikken tar over

Da datamaskiner ble vanlige, gikk kryptografien fra mekaniske rotorer til matematiske algoritmer. Ved symmetrisk kryptering bruker avsender og mottaker samme nøkkel, ifølge Store norske leksikon. Utfordringen er å overføre nøkkelen sikkert. Løsningen ble asymmetrisk kryptering, hvor man bruker to nøkler: én offentlig og én privat, ifølge Store norske leksikon. Data kryptert med den offentlige nøkkelen kan bare dekrypteres med den private, og omvendt, ifølge Store norske leksikon.

4. Moderne kryptering — slik er internettet sikker

Når du logger inn på banken eller handler på nettet, beskytter kryptering informasjonen din. Ifølge Store norske leksikon er kryptografi helt nødvendig for betalinger over internett og sikker innlogging på e-post og sosiale medier. HTTPS er en protokoll som støtter sikker kommunikasjon over internett, ifølge Store norske leksikon. Nettleseren mottar serverens sertifikat med en offentlig krypteringsnøkkel, og deretter genererer nettleseren en symmetrisk krypteringsnøkkel som sendes kryptert til serveren. Den videre kommunikasjonen skjer via symmetrisk kryptering for rask og effektiv overføring, ifølge Store norske leksikon. RSA er et eksempel på asymmetrisk kryptering der sikkerheten i hovedsak avhenger av at faktorisering av store tall er vanskelig, ifølge Store norske leksikon.

Fremtiden for hemmeligheter

Som datamaskiner blir kraftigere, må kryptografene finne enda sterkere metoder. Historien om kryptografi er en kamp mellom de som vil holde hemmeligheter og de som vil knekke dem. Siden mennesker alltid vil ha hemmeligheter, vil denne kampen fortsette. Den handler om puslespill, matematikk og kreativitet.