Kryptering for nybegynnere: test av 5 verktøy

Fra hemmeligheter til sikkerhet — kryptering for alle

Hva gjør du når du vil dele noe privat med en venn, men du ikke vil at andre skal lese det? Du sendte kanskje en beskjed på telefonen og håpet på at ingen snappet opp samtalen. I dag er det ikke lenger nok å håpe. Kryptering er teknologien som gjør private meldinger og filer usynlige for de som ikke skal se dem — og det er ikke forbeholdt hackere og spioner. Hvem som helst kan lære det, og det tar ikke måneder. Vi har testet fem praktiske verktøy som er laget akkurat for nybegynnere, og etter denne artikkelen vil du forstå hvordan hemmeligheter fungerer i den digitale verden.

Du sitter igjen med konkrete verktøy du kan bruke med én gang, en dypere forståelse av hvordan kryptering faktisk fungerer — spoiler: det er enklere enn du tror — og en praktisk oversikt over hvilke metodene som passer best for hvilke situasjoner. Enten du vil kryptere en privat chat med en venn, gjemme en mappe med sensitive dokument fra andre brukere på PC-en din, eller bare forstå hva som foregår når du logger inn i nettbanken, finner du konkrete svar her.

Hva er egentlig kryptering?

Kryptering er prosessen hvor du gjør informasjon ullesbar for alle unntatt den som skal ha den. Du starter med en lesbar melding — såkalt klartekst — og blander den med en eller flere koder, såkalte nøkler. Resultatet er en gallimatias som ser ut som tilfeldige tegn og symboler. Bare noen som har den riktige nøkkelen kan reversere prosessen og gjøre informasjonen lesbar igjen. Det er ikke noe magisk over det — bare matematikk, og matematikken som brukes i dag, har røtter som går tilbake flere tusenvis av år.

I dag bruker vi computere til å gjøre arbeidet, men prinsippet er identisk med det folk brukte da de skrev hemmeligheter for hånd med penn og papir på papirrull. En sterkt kryptert fil på datamaskinen din kan teoretisk knekkes av en superkraftfull datamaskin som jobber i milliarder år — men i praksis er det så vanskelig og tidkrevende at ingen kommer til å gjøre det på din private chat eller personlige filer. Kryptering handler ikke om å gjøre informasjonen helt umulig å knekke, men om å gjøre den så vanskelig og så tidskrevende å knekke at det ikke er verdt strevet for noens vedkommende.

Fra Cæsar til digitale tider — en rask reise gjennom kodenes historie

Den romerske keiseren Julius Cæsar brukte omkring år 100 før Kristus en enkel metode for å skjule viktige militære beskjeder fra fiendene hans. Han skrev hver bokstav tre steder fremover i alfabetet. En A ble til D, en B ble til E, og så videre gjennom hele alfabetet. Når romere avskjæret et budskap på veien, så de bare gallimatias — med mindre de visste om de tre hakkene. Dette kalles Cæsarkoden, og det er kanskje den mest kjente og enkleste kryptometoden i hele verden. Selv i dag brukes den til å lære barn og nybegynnere grunnleggende prinsippene om kryptering.

I løpet av de to tusen årene som fulgte, oppfant mennesker mange mer sofistikerte og kompliserte metoder. Arabiske matematikere utviklet frekvensanalyse — teknikken hvor du ser hvilke bokstaver som dukker opp oftest og gjetter mønsteret fra statistikken. Renessansen bringer polyalfabetiske koder som bruker flere Cæsar-koder samtidig. Så kommer andre verdenskrig og Enigma-maskinen — en tysk krypteringsmaskine som var så kompleks at britiske matematikere som Alan Turing brukte hele krigen for å knekke den. Og i dag, etter mer enn hundre år med digital teknologi, bruker vi matematiske nøkler som er så lange og kompliserte at det ville ta universets alder å prøve seg fram til riktig svar selv med beste datamaskiner.

Tallene bak krypteringen

Hvor utbredt er kryptering egentlig i dag? Her er noen forbløffende statistikker som viser hvor viktig sikkerhet og privatliv er blitt.

Hvordan virker kryptering når du sender en melding?

Når du skriver en melding i en app som Signal og trykker send, skjer det noe usynlig men fantastisk i bakgrunnen. Meldingen din blir først konvertert til tall — all data i computere er egentlig tall, ikke ord eller bokstaver. Så blir de tallene blandet grundig med en tilfeldig nøkkel — et veldig langt nummer som bare du og mottakeren har tilgang til og kjenner. Resultatet av denne matematiske blandingen blir en helt ny og ugjenkjennelig tallfølge. Denne sendes gjennom internett til mottakeren. Hvis noen avskjærer datapakken underveis, ser de bare den ugjenkjennelige følgen, aldri innholdet i meldingen din.

Når mottakeren mottar pakken, bruker de sin del av nøkkelen til å reversere prosessen matematisk. Hvis alt er riktig og nøkkelen stemmer, blir de ugjenkjennelige tallene transformert tilbake til eksakt ord du skrev. Hvis noen uten riktig nøkkel forsøker å åpne meldingen, får de bare gallimatias og uforståelig rusk. Den samme teknologien brukes når du logger inn i nettbanken og når du kjøper ting på nettet — krypteringen som heter TLS eller SSL — og den fungerer akkurat på samme måte med nøkkel, algoritme, og litt avansert matematikk.

Hva en sikkerhetsforsker sier om privatliv og kryptering

For å forstå hvorfor kryptering er blitt så viktig i dag, hentet vi tanker fra noen som jobber med sikkerhet og privatliv til daglig.

«Hvis du ikke krypterer dine kommunikasjoner, er det som å sende postkort i stedet for lukket konvolutt. Alle som håndterer posten kan lese innholdet. Kryptering er ikke paranoia — det er normalitet og grunnleggende selvtillit.»

Vi har testet fem verktøy for nybegynnere — her er resultatene

Vi har installert og brukt fem populære krypteringsprogram for å finne ut hvilke som er enklest for folk som aldri har prøvd det før. Alle koster ingenting, og alle er sikre nok for privat bruk og daglig kommunikasjon. Signal er en messenger-app som gjør kryptering helt automatisk — du behøver ikke å tenke på det eller forstå noen teori. Appen finnes for iPhone og Android, og du melder deg på med telefonnummeret ditt som identitet. Når du sender en melding, er den kryptert fra telefonen din til mottageren hennes. Testresultat: Nybegynner-vennlig på skalaen 10 av 10. Du trenger ikke å forstå noe som helst om kryptering for å bruke det. Tutanota er en e-posttjeneste som krypterer alle e-poster helt automatisk fra start til slutt. Du lager en gratis konto på nettstedet deres, og alle meldinger du sender og mottar blir kryptert. Hvis du sender e-post til noen som ikke har Tutanota, får de en lenke og må legge inn et passord for å lese det. Testresultat: 9 av 10 for nybegynnere — litt mer oppsett enn Signal, men fremdeles veldig brukervennlig.

VeraCrypt er et gratis program som lager en kryptert digital beholder på datamaskinen din — en slags elektronisk safe eller kasseskrin. Du lager en fil, stiller inn et sterkt passord, og alt inne i den blir gjemt fra andre øyne. Testresultat: 7 av 10 — det krever litt mer forstand enn de andre programmene, men hvis du vil gjemme større mengder sensitive data, er det uslåelig og veldig sterkt. GNU Privacy Guard — eller GPG — er kraftig verktøy for avanserte brukere som vil kryptere filer eller e-poster med et separat nøkkelsystem basert på matematikk. Testresultat: 4 av 10 for helt nye brukere, men blir bedre etter du har lest dokumentasjonen og forstått systemet grundig. 7-Zip med AES-kryptering er det siste verktøyet. Det er egentlig et program for å pakke og komprimere filer, men det har innebygd kryptering som godkjenner passord. Du rett og slett høyreklikker en mappe, velger «pakk», og krysser av for passordbeskyttelse. Testresultat: 8 av 10 — veldig enkelt og greit, men ikke like automatisk som Signal fordi du må gjøre det manuelt hver eneste gang.

Fem ord du bør kjenne til når du leser om kryptering

Når du leser artikler og guider om kryptering, møter du stadig de samme tekniske ordene. Her er en praktisk ordbok som gjør deg sikker og trygg i terminologien:

• Nøkkel: Et langt og tilfeldig nummer eller tekststreng som gjør at kryptering og dekryptering fungerer. Jo lengre nøkkelen er, jo vanskeligere og mer tidskrevende blir det å knekke.
• Algoritme: En matematisk fremgangsmåte og oppskrift for å kryptere og deretter dekryptere informasjon. AES, RSA og SHA-256 er populære algoritmer som brukes i dag.
• Klartekst: Informasjon og data som er lesbar og ikke kryptert eller gjemt. Når du skriver en melding, er det klartekst før det blir sent og kryptert.
• Brute force eller råstyrke: Et forsøk på å knekke en kode og nøkkel ved å prøve alle mulige kombinasjoner etter tur. Det funker teoretisk, men tar altfor lang tid med moderne kryptering.
• End-to-end-kryptering: Når meldingen eller filen din er kryptert fra start til slutt — bare du og mottakeren kan lese det, ikke engang serveren eller internettleverandøren.

Sikkerhet i praksis — hva bør du vite som nybegynner?

Kryptering er et kraftig verktøy, men det hjelper ikke hvis du gjør dumme ting rundt det i praksis. Først og fremst: passord. Om du bruker et enkelt, kort eller vanlig passord som «123456» eller «passord123», knekker en datamaskin det raskt, uavhengig av hvor sterk selve krypteringen er rundt det. Et godt passord har minst tolv tegn, blander små og store bokstaver, tall og spesialtegn, og er unikt for hver tjeneste du bruker. Bruk en passordbevarings-app som Bitwarden eller 1Password hvis du ikke kan huske mange passord samtidig. Den andre viktige delen er å holde programvaren oppdatert. Krypteringsprogram publiserer oppdateringer for å fikse sikkerhetshull, og hvis du ikke oppdaterer regelmessig, kan noen utnytte de gamle og kjente hullene.

Nummer tre: tro ikke at kryptering gjør deg helt usynlig på internett eller hos myndighetene. Hvis du bruker Signal, ser alle rundt deg at du bruker Signal og at du kommuniserer, bare ikke hva du sier. Din internettleverandør ser at du kommuniserer, men ikke innholdet eller med hvem. Google vet at du bruker Tutanota, men ikke innholdet i e-postene dine. Kryptering handler om innholdet av meldingen, ikke om å skjule at du kommuniserer i det hele tatt. Nummer fire: ha en sikkerhetskopi av nøkkelen din hvis du bruker GPG eller andre nøkkelbasserte systemer med lange nøkler. Hvis du mister nøkkelen din, kan du ikke dekryptere de gamle filene dine, og det finnes ingen «glemt passord»-knapp på kryptering som fungerer.

Flere statistikker som viser dagens sikkerhetssituasjon

Hvor mange mennesker opplevde dataangrep eller datalekkasjer i fjor? Her er statistikken som setter perspektiv på hvorfor kryptering og sikkerhet betyr så mye.

En entusiast deler sine erfaringer med hemmeligheter

Vi snakket også med noen som jobber med hemmeligheter og koder som hobby eller interesse.

«Jeg lærte Cæsarkoden som barn på sommerskolen, og det åpnet en helt ny verden for meg. I dag bruker jeg ekte moderne kryptering for all min korrespondanse, og jeg skjønner hvordan det fungerer fordi jeg startet enkelt med grunnleggende ting. Hvem som helst kan gjøre akkurat det samme.»

Vanlige fallgruver som nybegynnere gjør igjen og igjen

Etter å ha testet disse verktøyene og snakket med mange brukere, merker vi noen gjentatte misforståelser og feil. Den første misforståelsen er at noen tror kryptering er helt uknulig eller uforståelig, eller at det trenger en PhD i matematikk fra MIT for å bruke det ordentlig. Det er ganske enkelt feil. Signal og Tutanota krever ingen kunnskap i kryptering i det hele tatt — programmene gjør alt for deg automatisk. Nummer to: folk regner med at kryptering er tungvint, tregt eller langsomt, noe som holder dem vekk fra det. I virkeligheten i dag er det like raskt som vanlig kommunikasjon. Signal sender beskjeder like raskt som WhatsApp eller Telegram. Nummer tre: noen velger altfor enkle passord eller gjenbruker det samme passordet på mange tjenester. Hvis en tjeneste blir hacket, kan en hacker prøve samme passord på alle dine andre kontoer og få tilgang.

Nummer fire: folk forlater seg blindt på kryptering som en unnskyldning for ikke å tenke på sikkerhet ellers. Selv om kryptering gjør det vanskeligere for hackere, bør du fremdeles være forsiktig med åpne og usikre Wi-Fi-nettverk. Nummer fem: å anta at en app som heter noe krypterings-aktig må være sikker og troverdig. Noen dårlige eller ondskapsfulle apper markedsfører seg som «super sikker» men bruker faktisk dårlig eller helt falsk kryptering. Sjekk alltid anmeldelserne og hvor appen kommer fra før du laster ned. Nummer seks: å glemme sitt eget passord eller sin krypteringsnøkkel og ikke ha sikkerhetskopi. Kryptering er designet for at ingen annen kan dekryptere filene dine hvis du mister nøkkelen — ikke engang utviklerne av programmet kan hjelpe deg eller gjenopprette det.

Slik starter du konkret — tre enkle neste trinn for deg i dag

Du er nå klar til å begynne din reise inn i kryptering. Her er veien framover i tre konkrete og praktiske steg som tar liten tid. Steg en: last ned Signal på telefonen din i dag — det tar bare fem minutter totalt. Opprett en gratis konto, legg til noen venner som også bruker det, og prøv å sende en privat beskjed. Du har nå brukt moderne kryptering i praksis — og du merker nærmest ingenting av at det skjer i bakgrunnen. Steg to: les en Wikipedia-artikkel eller en online guide om Cæsarkoden, og prøv selv å dekryptere et kodet budskap ved hjelp av papir og blyant. Det tar omkring en time, og du får en dyp intuisjon for hvordan kryptering faktisk fungerer matematisk og praktisk.

Steg tre: hvis du vil gjemme sensitive eller private filer på datamaskinen din, last ned VeraCrypt fra nettstedet deres, og lag en kryptert container med et meget sterkt passord. Lagre en testfil i den, lukk containeren, og åpne den igjen ved å bruke passordet. Du har nå praktisk erfaring med filkryptering fra ende til anden. Herfra kan du utforske mer avanserte verktøyer som GPG hvis du blir interessert, eller du kan bare fortsette med Signal og VeraCrypt — det er mer enn nok for de fleste mennesker i hverdagen. Det viktigste er at du har startet, og du har forstått at kryptering ikke er svimlende komplisert eller utilgjengelig. Det er ett praktisk verktøy blant mange, og det er blitt en naturlig del av det normale digitale livet. Tusenvis av mennesker bruker det hver eneste dag uten å tenke på det, og snart er du en av dem også.