Åtte hemmelige språk og koder fra historien

Hemmeligheter har alltid trengt språk

Siden menneskene lærte å skrive, har det blitt funnet måter å skjule informasjon for uønskede øyne – fra romernes Cæsar-chiffer, der hver bokstav erstattes med en bokstav et fast antall plasser lenger ute i alfabetet, til moderne kryptografi som beskytter digital kommunikasjon.

Hemmelige språk er heller ikke bare verktøy for spioner og militærmakter. De er også språk oppfunnet av barn, ungdom, fanger og subkulturer for å kommunisere uten at andre skal forstå. De forteller historier om menneskelig kreativitet, samhold og motstand mot kontroll.

Denne artikkelen går gjennom åtte kodespråk og geheimskrifter fra historien. Flere av dem kan læres i løpet av en ettermiddag.

Åtte hemmeligheter verdt å kjenne

Cæsar-chifferet er en av de eldste kjente krypteringsmetodene. Ifølge den romerske historikeren Suetonius brukte Julius Caesar et chiffer der hver bokstav ble byttet ut med bokstaven tre plasser lenger ute i alfabetet, blant annet i brev til Cicero og til generaler i felten, ifølge en gjennomgang av kildene. Prinsippet – å skifte bokstaver et fast antall plasser, som beskrevet hos Store norske leksikon – er lett å lære, men også lett å bryte, fordi det ikke skjuler språkets normale bokstavfordeling.

Røyksignaler er blant de eldste måtene å sende budskap over avstand på, ved hjelp av synlige røykmønstre. Morse-kode er derimot ikke en hemmelig kode, men et åpent system utviklet av Samuel Morse og assistenten Alfred Vail i 1838, som oversetter bokstaver og tall til prikker og streker. De vanligste bokstavene fikk de korteste tegnene for å gjøre overføringen raskere, og systemet brukes fortsatt i nød- og amatørradiosammenheng.

Navajo-koden ble utviklet av amerikanske marinesoldater fra Navajo-nasjonen under andre verdenskrig, som omsatte militære begreper til navajo-ord og bygde et eget kodealfabet av språket. Navajo var den gang et uskrevet språk kjent av svært få utenfor folkegruppen, og den japanske etterretningen klarte aldri å tyde meldingene.

Pig Latin er en engelskspråklig lek der den første konsonanten eller konsonantklyngen i et ord flyttes til slutten og etterfølges av endelsen «-ay», slik at «hello» blir «ello-hay». I Norge finnes en beslektet tradisjon kalt røverspråk eller kråkemål – et forvrengt språk der ord bygges om etter et fast mønster. Begge er lekespråk barn bruker for å snakke uforståelig for voksne, ikke reelle krypteringssystemer.

Homofon substitusjon er en videreutvikling av enkel bokstavbytting der hver bokstav kan erstattes av flere ulike tegn – de vanligste bokstavene kan for eksempel få seks alternative symboler hver, mens sjeldne bokstaver bare får ett. Det gjør frekvensanalyse langt vanskeligere enn med et enkelt Cæsar-chiffer, og en videreutvikling kalt nomenklator var i bruk blant europeiske diplomater i flere hundre år.

Bacon-sifferet ble utviklet av Francis Bacon i 1605 som en steganografisk metode: hver bokstav i en hemmelig melding representeres av en gruppe på fem tegn satt sammen av bare «A» og «B». Mønsteret kan skjules i en tilsynelatende uskyldig tekst, for eksempel ved å bruke to varianter av skrift eller store og små bokstaver for A og B.

En bokkode bruker en felles bok som nøkkel: avsender og mottaker har samme utgave, og et ord i meldingen kodes som side-, linje- og ordnummer i boken. Metoden ble blant annet brukt av den amerikanske generalen Benedict Arnold under den amerikanske revolusjonen, som brukte William Blackstones juridiske verk «Commentaries on the Laws of England» som nøkkeltekst. Uten nøkkelboken er meldingen praktisk talt umulig å tyde.

Enigma-maskinen var en tysk elektromekanisk krypteringsmaskin brukt av det tyske forsvaret under andre verdenskrig. Roterende valser og et koblingsbord ga til sammen over 103 sextillioner mulige innstillinger, og tyskerne mente maskinen var umulig å bryte, ifølge Bletchley Park. Det polske Cipher Bureau klarte likevel å bryte Enigma allerede i 1932 og delte kunnskapen med britisk og fransk etterretning i 1939. Et team ved Bletchley Park, med blant andre Alan Turing, bygde videre på det polske arbeidet og leste tysk Enigma-trafikk rutinemessig fra januar 1940.

Lær deg en kode i dag

Cæsar-chifferet og røverspråk er enkle nok til at barn kan lære dem. Skriv en hemmelighet til noen du kjenner, og la vedkommende gjette hvilket chiffer som er brukt.

En enkel substitusjonskode kan lages ved å bytte om bokstavene i alfabetet tilfeldig. Gi vennen nøkkelen, og se hvor lang tid det tar å dekryptere en melding.

Den som vil utfordre seg selv videre, kan lære morse-kode. Det krever øvelse, men åpner nye måter å kommunisere lyd- og lyssignaler på.

Start enkelt og bygg videre derfra. La andre prøve å knekke kodene som lages – jo mer øving, desto bedre blir resultatet.

Hemmeligheter gjør verden mer interessant

Historien om kodespråk viser at mennesker gjennom tusenvis av år har funnet kreative måter å kommunisere hemmeligheter på – fra romernes enkle chiffer til moderne AES-256-kryptering. AES er standarden NIST bruker til å beskytte sensitiv, ugradert informasjon, og som ifølge EE Times i praksis ikke lar seg knekke med brute force gitt dagens datakraft.

Å velge en kode, lære den og dele den med noen andre er en måte å ta del i en lang tradisjon for hemmelighetskultur og samhold.

Interessen for chiffer og kodeknekking kan også lede videre til fagfelt som IT-sikkerhet og kryptografi.