De beste hemmelige språkene og kodene for barn

Hemmelige språk har fascinert barn i generasjoner

Å skjule en beskjed for alle andre enn den som skal lese den, er ikke noe nytt. Kryptografi — læren om hvordan informasjon kan gjøres uleselig for alle andre enn den som har nøkkelen — er en gammel disiplin, og mange av de samme grunnprinsippene finnes igjen i de enkle kodene og hemmelige språkene barn i Norge har lekt seg med i generasjoner: rutenettsymboler tegnet i skoleboka, signaler banket i bordplaten, eller ord som forvrenges etter en fast regel bare de innvidde kjenner.

Et hemmelig språk trenger ikke være komplisert for å fungere. Det kan være like enkelt som å bytte bokstaver mot symboler i et rutenett, doble konsonanter etter en fast regel, eller bruke korte og lange signaler i stedet for bokstaver.

Klassiske koder — fra cæsarchifferet til morse

Cæsarchifferet er en av de eldste og enkleste substitusjonskodene som finnes: hver bokstav byttes ut med en bokstav et fast antall plasser lenger fram i alfabetet, ifølge Store norske leksikon. Flytter man tre plasser, blir «A» til «D», «B» til «E», og så videre. Koden er lett å knekke med en datamaskin, men er en god måte for barn å lære grunnprinsippet i kryptering på, siden hele alfabetet bare skyves samme antall hakk.

Morsealfabetet ble utviklet i 1838 av den amerikanske oppfinneren Samuel Morse sammen med assistenten Alfred Vail, og oversetter bokstaver og tall til korte og lange signaler som opprinnelig ble sendt som elektriske pulser over telegraflinjer. Fordi koden bare bruker to typer signaler og en fast rytme, er den fortsatt en av de enkleste måtene å lære barn signalbasert koding på, for eksempel med en lommelykt eller ved å banke i en bordplate.

Røverspråket — Norges mest kjente hemmelige språk

Røverspråket er trolig det mest kjente hemmelige språket blant norske barn. Regelen er enkel: hver konsonant dobles med en «o» mellom de to konsonantene, mens vokalene beholdes uendret. «Kalle» blir dermed til «Kok-alol-lol-e», og «Anders» blir til «A-non-dod-e-ror-sos», ifølge Astrid Lindgrens offisielle nettsted.

Astrid Lindgren fikk selv ideen fra sin ektemann Sture, som hadde brukt røverspråket som barn, og lot Kalle Blomkvist og vennene i Hvite Rosen bruke det som hemmelig kode i boken «Mästerdetektiven Blomkvist lever farligt» fra 1951, utgitt på norsk som «Mesterdetektiven Blomkvist lever farlig» året etter (Norsk Wikipedia). Bøkene om Kalle Blomkvist gjorde språket så kjent at det fortsatt brukes av skolebarn i både Sverige og Norge i dag.

Rutenettkoder — frimurerchifferet og norsk kodeskrift

Frimurerchifferet, også kalt pigpen-chiffer, bytter ut hver bokstav med et symbol hentet fra et rutenett — symbolet er formen på ruten bokstaven står i, pluss eventuelle prikker, slik at selve rutenettet er nøkkelen. Frimurerne begynte å bruke koden på begynnelsen av 1700-tallet for å holde egne arkiver og korrespondanse hemmelig, ifølge Grand Lodge of Ohio. Lignende rutenettkoder har vært brukt i Norge i flere hundre år: ved Kuben, museum og arkiv i Aust-Agder er det dokumentert hvordan Johanne Nielsdatter fra Rægevig krypterte kjærlighetsbrev med en slik kode på 1770-tallet, og hvordan et nesten identisk «mørske alfabet» er kjent fra norske bygder på samme tid. Ifølge museet dukker samme type rutenettkode opp igjen i den norske barneboken Hakkespettboka, og den ble også brukt av fanger ved Botsfengselet i mellomkrigstiden.

Praktiske øvelser du kan gjøre hjemme

Cæsarchifferet er lettest å øve på: velg et tall mellom 1 og 25, og skriv om hver bokstav i en beskjed til bokstaven som ligger tilsvarende mange plasser lenger fram i alfabetet (går man forbi «Å», begynner man på «A» igjen). Med et skift på tre blir for eksempel «HEI» til «KHL». For frimurerchifferet tegnes rutenettet fra Grand Lodge of Ohio opp på et ark, med hver bokstav i sin egen rute — skal man sende en beskjed, tegner man formen på ruten i stedet for bokstaven. En morsom aktivitet er å lage en egen «kodebok» sammen med venner, med både røverspråket, morsetegn og et selvtegnet rutenett. Det krever kreativitet, logisk tenking og samarbeid, og barnet må selv holde styr på hvilken kode som brukes hvor.

Hvorfor kodene fortsatt er relevante

Prinsippene barn møter i røverspråket, morse og frimurerchifferet — å bytte ut tegn etter en fast regel som bare de innvidde kjenner — er de samme grunnprinsippene som ligger under moderne kryptografi, selv om metodene i dag er langt mer avanserte og regnes ut av datamaskiner i stedet for for hånd. Hver gang en nettside åpnes med kryptering — den grønne hengelåsen i nettleseren — brukes de samme grunnideene om nøkler og hemmelige regler som i de enkleste barnekodene, bare med et rutenett stort nok til at ingen datamaskin klarer å regne seg gjennom det på kort tid.